Nyheter

Bak smil og god service skjuler det seg en mindre hyggelig virkelighet. I vår kartlegging fra 2025 forteller ansatte om skam, frykt og vold på jobb. Hele 70 % har opplevd trusler eller ubehagelige hendelser, mens én av fire ikke kjenner til rutinene for å håndtere dem. Hvordan dette kan forbedres kan du lese mer om i denne artikkelen.
<h3>Dans på bordet, fyll og slåsskamp! </h3>
Er du servitør eller servicemedarbeider kan du ikke velge. Du blir satt til å håndtere det som måtte komme i løpet av arbeidsdagen.
Festrelatert støy, fyll og seksualiserte kommentarer fra gjester har lenge vært en del av arbeidshverdagen i utelivsbransjen. Gjennom møter med virksomheter og deres ansatte de siste årene har regionale verneombud fått et bredt bilde av hvilke situasjoner ansatte utsettes for. Fra verbale krenkelser til mer alvorlige hendelser som inkluderer vold. Mange jobber også alene deler av dagen, og selv om kunder er til stede, inngår de ikke i virksomhetens planlagte sikkerhetshåndtering. I enkelte situasjoner er det nettopp kunder eller publikum som utgjør risikoen.
Samtidig leser vi stadig oftere medieoppslag om «væpnet aksjon» «raserte kiosker» «truet med machete» eller andre voldelige episoder på serveringssteder. 
<h3> 
Hvorfor gjennomførte vi kartleggingen? </h3>
Tilgjengelige data, blant annet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet viser klare bransjeforskjeller når det gjelder mobbing, trakassering og negative sosiale hendelser. Men tallene sier lite om hvordan slike hendelser faktisk oppleves ute på arbeidsplassene.
Derfor ønsket de regionale verneombudene å belyse temaet fra et verneombudsperspektiv: Hvor utbredt er vold, trusler og uønsket adferd i serveringsbransjen, og hvordan forebygger og håndterer arbeidsgivere dette?  Hva gjør det med de som blir utsatt for det?
I perioden oktober–desember 2025 gjennomførte vi samtaler med ansatte, ledere og verneombud over hele landet.  
<h3>Hva fant vi?</h3>
Totalt ble det samlet inn 135 svar fra virksomheter med serveringsbevilling, hvor 46 % hadde alkoholservering og 54 % hadde ikke alkoholservering.
70 % av de spurte har opplevd uønskede eller ubehagelige hendelser på jobb. Forskjellen mellom steder med og uten alkoholservering var liten. Hyppigst nevnt var:
<ul>
	<li>trakassering</li>
	<li>ruspåvirkede eller ustabile personer</li>
	<li>seksuell trakassering</li>
</ul>
I tillegg ble fysisk vold og ran med våpen rapportert. Samtalene gir inntrykk av at virksomheter med alkoholservering generelt er mer oppmerksomme på risikoen, og har ofte bedre opplæring av sine ansatte, i tillegg til vakthold som tiltak for forebygging.
Varsling og oppfølging 
85 % oppga at de hadde meldt fra til arbeidsgiver etter hendelser, og 65 % hadde fått oppfølging. Vi har imidlertid begrenset informasjon om innholdet i oppfølgingen og kan ikke vurdere om den var i tråd med lovverket.
Rutiner og verneombud 
38 % av de ansatte vet ikke om virksomheten har rutiner for håndtering av vold, trusler og trakassering. Flere nevnte at de ikke varsler «fordi det ikke skjer noe uansett». 
Verneombudet hadde i 70 % av tilfellene ikke vært involvert, eller ikke på en måte de ansatte kjente til.
På spørsmål om hva som kan gjøre arbeidshverdagen tryggere, svarte mange at de ønsker flere kollegaer på jobb og å slippe å stå alene. Noen foreslo kortere åpningstider og tydeligere støtte fra ledelsen.
«Det hadde hjulpet at leder ikke mener at dette burde jeg tåle.»
Funnene viser at ansatte ofte opplever flere typer hendelser; trakassering, ustabile personer, fysisk vold og uønsket seksuell oppmerksomhet. Risikoen fremstår som en jevnlig del av arbeidshverdagen, ikke som enkelttilfeller.
Selv om antall hendelser ikke var betydelig høyere på arbeidsplasser med alenearbeid, var det nettopp blant disse hendelsene de groveste situasjonene og den største frykten ble rapportert.
<h3> 
Helsemessige konsekvenser</h3>
“Frykt og skam” , “Ikke enkelt når leder mener at det ikke skjer eller dette må du finne deg i i denne bransjen om du skal fortsette”, dette er noen av tilbakemeldingene fra ansatte vi har snakket med.
Vold, trusler og trakassering innebærer en betydelig helserisiko, også når det ikke er fysisk skade. Slike hendelser kan føre til både psykiske og somatiske plager, som:
<ul>
	<li>stressreaksjoner</li>
	<li>hodepine og mage–tarm-plager</li>
	<li>søvnproblemer</li>
	<li>angst- og stressymptomer</li>
</ul>
Vedvarende belastning kan gi mer alvorlige konsekvenser som posttraumatiske plager eller langvarig sykefravær. Nyere nordiske studier viser en klar sammenheng mellom eksponering for vold, trusler og trakassering og økt risiko for psykiske plager og gjentakende legemeldt sykefravær.
«Du må regne med litt forskjellig når du jobber på pub» Ja, men samtidig kan vi forbedre hvordan ansatte i bransjen er rustet til å håndtere uventete og ubehagelige situasjoner.
Forskningen viser også at negative sosiale hendelser er påvirkbare risikofaktorer, noe som gir stort rom for forebygging. Tidlig identifisering og målrettede tiltak er derfor avgjørende.
De fleste negative hendelser ansatte utsettes for, kommer fra kunder eller publikum, ikke fra kolleger. Kvinner er mest utsatt, og bransjer med mye kundekontakt har høyest forekomst av vold og trusler. Dette samsvarer godt med våre funn fra serveringsbransjen.
I vår kartlegging hadde 70 % opplevd vold, trusler eller trakassering. Mange arbeidsplasser har rutiner, men vi har lite kunnskap om kvaliteten og om rutinene fungerer. Samtidig mangler en fjerdedel av de ansatte kjennskap til om det finnes rutiner i det hele tatt. Dette er en relativ høy andel med tanke på at slike hendelser skjer jevnlig og kanskje også på steder der det ikke er forventet heller.
Det er spesielt bekymringsfullt at verneombud ofte ikke involveres. Dermed går virksomheter glipp av en viktig ressurs i forebyggingsarbeidet.
<h3> 
Det er behov for å gi tematikken større oppmerksomhet</h3>
RVO sine funn peker på behov for:
<ul>
	<li>større bevissthet om risiko i bransjen</li>
	<li>bedre risikovurderinger og tydeligere rutiner</li>
	<li>god opplæring i forebygging og håndtering av uønskede hendelser</li>
	<li>tiltak som reduserer omfanget av alenearbeid</li>
	<li>styrket involvering av verneombud</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Hva kan dere gjøre på egen arbeidsplass?</h3>
Systematisk forebygging kan gi betydelig gevinst for ansattes psykiske helse, og samtidig redusere risikoen for fysiske skader og sykefravær.
<h4>Til arbeidsgiver:</h4>
<ul>
	<li>Kartlegg og risikovurder fare for vold trusler og trakassering de ansatte kan bli utsatt for</li>
	<li>Lag rutiner og finne gode tiltak for forebygging og håndtering sammen med de ansatte/verneombud</li>
	<li>Hent inn bistand fra bedriftshelsetjenesten ved behov</li>
	<li>Ta i bruk avvikssystemet og følg opp innkommende avvik</li>
</ul>
<h4>Til verneombud</h4>
<ul>
	<li>Snakk med leder og ansatte om risikoen for vold, trusler og trakassering</li>
	<li>Påse at arbeidsgiver følger opp med risikovurdering og rutiner</li>
	<li>Bidra med dine innspill til at dere finner gode tiltak og evaluere tiltak etter en stund</li>
	<li>Bidra til at avvikssystemet blir brukt til å rapportere inn uønskede hendelser og påse at avvik blir håndtert av leder</li>
</ul>
Du kan lese mer om vold og trusler i arbeidslivet på Arbeidstilsynets nettside <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/vold-og-trusler/">Vold og trusler - Arbeidstilsynet</a>
Ønsker du besøk av RVO og mer veiledning om tema og verneombudets rolle – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Bar or Restaurant

Vold og trusler er en del av hverdagen for mange i serveringsbransjen

Aktuelt

<h2>Høysesong gir både muligheter og utfordringer</h2>
Sommeren er ofte fylt med festivaler, stort belegg på campingplasser, fulle uteserveringer og fornøyelsesparker og turisme som gir et kraftig oppsving i aktiviteten i overnattings- og serveringsbransjen. I år får også flere steder en ekstra utfordring, når endrede skjenkeregler knyttet til fotball-VM på uvanlige sendetider kan føre til justerte åpningstider. Samtidig skal mange faste ansatte ha ferie, noe som skaper økt behov for vikarer og ekstrahjelp. Så tusenvis av mennesker, gjerne unge og utenlandske arbeidstakere, skal bidra til å holde hjulene i gang gjennom en travel, og forhåpentligvis også morsom sommersesong.
Mange av de som jobber som vikar og ekstrahjelp om sommeren er unge eller utenlandske arbeidstakere med ulike erfaringer og forskjellige språk. Ofte har de begrenset kjennskap til norske regler i arbeidslivet, eller egne plikter og rettigheter. Det øker risikoen for uheldige hendelser i arbeidsforholdet. 
 

<h2>Når tempoet øker, øker også risikoen</h2>
Erfaring viser at det er i de travleste periodene at feil oppstår. Høyt tempo, mange gjester og ansatte med variert erfaring kan føre til utfordringer knyttet til blant annet arbeidstid, opplæring og arbeidsmiljø.
Manglende forståelse av viktigheten med arbeidskontrakt, uklare rutiner og utilstrekkelig opplæring kan i verste fall føre til uheldige hendelser, både for ansatte og virksomheten. 
 

<h2>For deg som er ansatt</h2>
Jobber du som sommerhjelp, vikar eller sesongarbeider, har du krav på:
<ul>
	<li>En arbeidskontrakt du forstår – se arbeidsavtale på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/arbeidsavtale/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Opplæring før du settes i arbeid </li>
	<li>Lovlig arbeidstid og nødvendige pauser – se arbeidstid på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Minstelønn, feriepenger og eventuelle tillegg - se minstelønn for overnatting og servering samt renhold på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/lonn/minstelonn/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø</li>
</ul>
Spør arbeidsgiver hvis noe er uklart, du har rett til å få det forklart!
&nbsp;
<h2>For deg som er leder eller arbeidsgiver</h2>
En vellykket sommersesong krever god planlegging. Dette er ikke tiden for å “ta det som det kommer”. Midlertidige og unge arbeidstakere er ekstra sårbare. De krever mer tid og ressurser enn de faste ansatte, og særlig viktig er det at de får god opplæring.
RVO sine råd til deg som leder eller arbeidsgiver:
<ul>
	<li>Arbeidstid og bemanning. Lag realistiske vaktlister og ha kontroll på arbeidstid, pauser og hviletid.</li>
	<li>Gi god opplæring, selv om det er travelt. Opplæringen skal ikke bare gis, den må også forstås. God opplæring trygger både ansatte og gjester.</li>
	<li>HMS og vernetjeneste. Som et minimum må du ha et HMS-system hvor de ansatte kan melde avvik, og en vernetjeneste som ivaretar de ansattes sikkerhet!</li>
	<li>Ha fokus på trusler og trakassering. Dette er ofte svært vanskelig for unge arbeidstakere å håndtere, og de er redde for å si ifra. Gjør de trygge på at det er ok å si ifra til leder.</li>
	<li>Innkvartering og tilgjengelighet. Sørg forforsvarlig innkvartering, og at de ansatte får et tydelig skille mellom arbeid og fritid</li>
</ul>
&nbsp;
<h2>Et enkelt råd til slutt</h2>
En vellykket sommersesong handler ikke bare om omsetning. Den handler også om å gi ansatte en trygg og god arbeidshverdag. Trygge ansatte gir bedre service, mer fornøyde gjester og økt lønnsomhet. Klarer dere å skape en god arbeidsplass kommer gjerne vikarer og ekstrahjelp tilbake, og du som leder kan nyte godt av erfaringen deres neste sesong.
Ta tak i utfordringer tidlig! Små problemer er langt enklere å løse enn store.
Ønsker du veiledning  fra RVO – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Rear view of group of young friends at summer festival.

Sommer, sol og ekstrahjelp – slik lykkes du med et godt arbeidsmiljø!

HMS-systemet som RVO har laget er med tanke på campingvirksomheter med sesongbasert drift og varierende bemanning. Det tar hensyn til praktiske behov og gir fleksibilitet i organisering og gjennomføring. Dokumentet inneholder ferdige maler og beskriver bl.a. rutiner, sjekklister, ansvarsområder og hvordan virksomheten kan arbeide med HMS. Det gjør det enklere å avdekke risiko, følge opp avvik og sikre at lover og krav blir fulgt.
Dokumentet, <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a> , kan lastes ned  og er klar til bruk og kan tilpasses din virksomhet. 
&nbsp;
<h2>Her er noen viktige punkter fra dokumentet</h2>
En godt strukturert HMS-perm er et viktig verktøy for å sikre systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Den gir oversikt over rutiner, ansvar og oppfølging, og bidrar til å forebygge risiko og skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Nedenfor presenteres noen punkter som inngår i <a href="https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https%3A%2F%2Frvofond.no%2Fhotel%2Fwp-content%2Fuploads%2Fsites%2F2%2F2026%2F05%2FHMS-perm-for-campingplass.docx&amp;wdOrigin=BROWSELINK">HMS-permen</a>:
<h3>Rett bemanning og god opplæring</h3>
Riktig bemanning er viktig for sikker drift. Ansatte skal ha arbeidskontrakter og få nødvendig opplæring i arbeidsoppgaver, sikkerhetsrutiner og bruk av utstyr. God opplæring gir tryggere ansatte og bedre kvalitet i arbeidet.
<h3>Beredskap ved hendelser</h3>
Alle campingplasser bør ha en oppdatert beredskapsplan som beskriver hva som skal gjøres ved ulike situasjoner. Planen bør omfatte:
<ul>
	<li>Vold og trusler mot ansatte eller gjester</li>
	<li>Førstehjelpsutstyr og førstehjelpsrutiner</li>
	<li>Brannvern og rutiner for brannslukning</li>
	<li>Evakuering og varsling ved alvorlige hendelser</li>
</ul>
RVO har utarbeidet en egen beredskapsplan for campingplass som du kan laste ned og tilpasse til din campingplass: <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/Beredskapsplan-campingplass-2026.docx">Beredskapsplan for campingplass</a>
<h3>Hygiene og renhold</h3>
God hygiene er viktig for å forebygge sykdom og smitte. Sanitæranlegg og fellesområder skal rengjøres jevnlig, og ansatte må ha gode rutiner for håndhygiene og renhold.
<h3>Pauserom og arbeidsmiljø</h3>
Ansatte skal ha tilgang til et egnet pauserom hvor de kan spise, hvile og ta pauser i et godt arbeidsmiljø. Dette bidrar til trivsel og bedre arbeidsforhold.
<h3>Trygg bruk av utstyr</h3>
Utstyr og maskiner må vedlikeholdes og kontrolleres jevnlig. Ansatte skal få opplæring i bruk av utstyr, og kjemikalier og annet materiell skal være riktig merket og lagret på en trygg måte.
&nbsp;
<h2>Klart til bruk – enkelt å tilpasse din campingplass</h2>
Alle ovennevnte punkter finner du omtalt i dokumentet <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a> . Det er et ferdig HMS‑system med felter som kan fylles ut. Du kan ta det i bruk med en gang og tilpasse det til din campingplass og dine rutiner.
Har du spørsmål til HMS-permen, eller ønsker besøk av RVO? Ta kontakt med RVO i din bransje og område, her finner du oversikt til <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Last ned <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a>
&nbsp;
Last ned <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/Beredskapsplan-campingplass-2026.docx">Beredskapsplan for campingplass</a>

HMS‑system for campingplasser

Campingplass

Verdens arbeidsmiljødag er en internasjonal merkedag etablert i 2003 av <a href="https://www.ilo.org/about-ilo">Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)</a> med formål om å sette søkelys på å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom.
&nbsp;
<h2>Tema 2026: Godt psykososialt arbeidsmiljø</h2>
I 2026 setter ILO søkelys på det psykososiale arbeidsmiljøet med tittelen <a href="https://www.ilo.org/topics-and-sectors/safety-and-health-work/world-day-safety-and-health-work-2026">«Å sikre et sunt psykososialt arbeidsmiljø»</a>.
Psykososiale faktorer som arbeidsmengde, arbeidstid, rolleklarhet, forutsigbarhet, støtte fra ledelse og kolleger, samt mulighet for medvirkning og pauser, har stor betydning for arbeidstakernes hverdag. Når slike forhold ikke ivaretas, kan de utvikle seg til risikofaktorer som påvirker både helse, sikkerhet og kvalitet i arbeidet.
I anledning Verdens arbeidsmiljødag 2026 har <a href="https://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm">ILO</a> lansert en ny rapport med tittelen <a href="https://www.ilo.org/publications/psychosocial-working-environment-global-developments-and-pathways-action">The psychosocial working environment: Global developments and pathways for action | International Labour Organization</a>, Rapporten dokumenterer betydelige helse‑ og samfunnskonsekvenser av et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. ILOs anslag viser at psykososiale risikofaktorer bidrar til over 840 000 dødsfall årlig.
&nbsp;
<h2>Relevans for hotell-, restaurant- og renholdsbransjen</h2>
HRR-bransjene kjennetegnes ofte av høyt arbeidspress, skift‑ og sesongarbeid, uforutsigbarhet og tett kontakt med gjester og kunder. Dette stiller store krav til både ansatte og ledelse, og gjør psykososiale arbeidsmiljøforhold særlig viktige i det forebyggende HMS‑arbeidet.
&nbsp;
<h2>Verneombudets rolle i arbeidet</h2>
Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge både fysiske og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Som arbeidstakernes representant i HMS‑arbeidet er verneombudet en viktig bidragsyter til dialog, tidlig varsling og systematisk oppfølging av risikoforhold.
I arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø kan verneombudet blant annet:
<ul>
	<li>bidra til å løfte temaer som arbeidspress, rollekonflikter og manglende forutsigbarhet</li>
	<li>delta i kartlegginger og risikovurderinger</li>
	<li>støtte kolleger og bidra til åpenhet om belastning og trivsel</li>
	<li>samarbeide tett med ledelse, tillitsvalgte og AMU</li>
</ul>
Verneombudets deltakelse i planleggingsprosesser og organisatoriske endringer er viktig for å sikre et helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø.
RVO kan støtte virksomhetens verneombud i dette arbeidet, blant annet gjennom besøk på arbeidsplassen og veiledning. Vi tilbyr også egne gratis <a href="https://rvofond.no/hrr/kurs/gratis-digitale-verneombudsforum-2026">digitale verneombudsforum</a>
&nbsp;
<h2>En global dag – et lokalt ansvar</h2>
Verdens arbeidsmiljødag minner oss om at arbeidstakeres helse og sikkerhet er et felles ansvar, både globalt og lokalt. Samtidig skjer det viktigste arbeidsmiljøarbeidet i den enkelte virksomhet  gjennom systematisk HMS‑arbeid og godt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte.
Ønsker du veiledning og hjelp fra regionale verneombud (RVO), ta kontakt med RVO i ditt område:
<a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">RVO hotell, restaurant og renhold</a>

Verdens arbeidsmiljødag 28. april

OSH2026_Hero-Image_light_(4)

Basert på over 2800 virksomhetsbesøk peker årsrapporten både på positive utviklingstrekk og utfordringer i bransjene.
<h3>Flere verneombud – men mangler HMS-opplæring</h3>
Årsrapporten viser en positiv økning i antall verneombud i bransjene. Samtidig mangler nær 40 prosent av verneombudene nødvendig HMS-opplæring.
Mange verneombud RVO har snakket med gir også tilbakemelding om at de ikke blir involvert i det systematiske HMS-arbeidet, har for lite tid til å utføre rollen, og opplever å stå alene i rollen, uten tilstrekkelig støtte eller reell innflytelse i egen virksomhet. RVO rapporterer også om at i mange virksomheter blir verneombud ikke valgt, men utpekt av ledelsen, i noen tilfeller skjer dette uten at verneombudet selv eller ansatte er informer
<h3 data-start="1270" data-end="1433">Digitalisering påvirker HMS-arbeidet og arbeidsmiljø</h3>
RVO beskriver i rapporten hvordan digitalisering endrer arbeidsplassene raskt. Selv om digitale løsninger effektiviserer drift, går det ofte på bekostning av praktisk opplæring, personalmøter og direkte dialog forsvinner. RVO ser en tydelig sammenheng mellom økt digitalisering og svekket HMS-forståelse og samarbeid på arbeidsplassen. RVO erfarer at digitalisering av opplæringen har gjort det enklere å dokumentere lovpålagt HMS-opplæring for ledere og verneombud, men at det i mange tilfeller er krevende å omsette kunnskapen til praktisk HMS-arbeid. 
<h3>RVO bidrar til bedre arbeidsmiljø i virksomhetene</h3>
Samtidig viser rapporten at innsatsen fra regionale verneombud gir resultater; 171 nye verneombud kom på plass etter RVO-besøk, det har vært en økt dialog med ansatte noe som gir bedre innsikt i arbeidsforholdene på arbeidsplassene. RVO melder også om god dialog og vilje til etterlevelse hos mange virksomheter, særlig når veiledningen er konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov.
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les hele årsrapporten 2025</a>
&nbsp;

<h3 style="text-align: center;">Vil du få et innblikk i utfordringene og utviklingen i arbeidsmiljøet i hotell, restaurant og renhold?</h3>
<h3 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les RVOs årsrapporten for 2025</a></h3>
<img class="size-medium wp-image-5228" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/03/Bilde-av-arsrapport-2025-216x300.jpg" alt="Bilde av forside til RVOs årsrapport 2025 som viser to RVO og renholder, servitør og resepsjonist" width="216" height="300" />

RVO årsrapport 2025

Årsrapport 2025 - forside

Bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter har blitt en vanlig del av renholdsarbeidet, men metoden innebærer langt større eksponering for helseskadelige aerosoler enn mange er klar over. Med enkle justeringer i arbeidsmetoder kan virksomheter redusere risiko, bedre arbeidsmiljøet og samtidig opprettholde høy kvalitet i renholdet.
&nbsp;
<h3>Helsefare ved rengjøringsmidler i sprayform</h3>
Renholdsyrket er blant yrkene med høyest forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, hudirritasjoner og muskel- og skjelettlidelser. En viktig, men ofte undervurdert årsak, er bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Når rengjøringsmidler sprayes, dannes det aerosoler – små væskedråper som kan holde seg svevende i luften i flere minutter. Disse pustes lett ned i lungene eller kommer i kontakt med huden. Ved gjentatt eksponering kan dette føre til alvorlige helseplager.
Forskning viser en klar sammenheng mellom økt sykdomsfrekvens og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.
&nbsp;
<h3>Mulige helseskader ved langvarig bruk</h3>
Langvarig eksponering for aerosoler fra rengjøringsmidler kan føre til:
<ul>
	<li>Yrkesrelatert astma</li>
	<li>Kan gi KOLS</li>
	<li>Irritasjon i nese, hals og lunger</li>
	<li>Kroniske luftveisplager</li>
	<li>Raskere fall i lungefunksjon</li>
	<li>Overfølsomhet for kjemikalier</li>
	<li>Hudirritasjon, eksem og etseskader</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Når er risikoen størst?</h3>
Risikoen øker særlig ved:
<ul>
	<li>Daglig eller hyppig bruk</li>
	<li>Bruk av sterke eller konsentrerte midler</li>
	<li>Lang kontakttid med kjemikalier</li>
	<li>Dårlig ventilasjon</li>
	<li>Skadet eller sensitiv hud, eksem</li>
	<li>Manglende bruk av verneutstyr</li>
	<li>Manglende kunnskap og rutiner</li>
</ul>
RVO opplever at det fortsatt er et stort problem og manglende kunnskap om sikkerhetsdatablader og inhaleringsfare i renholdsbransjen.
<h3> 
Hvordan redusere helserisikoen?</h3>
Renholdsbransjen er avhengige av effektive rengjøringsmidler for å levere gode tjenester, men samtidig er det stoffene i kjemikaliene i renholdsproduktene som utgjør en stor helserisiko.  Mye kan forebygges med riktige valg. Moderne renhold bygger i stor grad på metode og riktig utstyr fremfor mengden og styrken på kjemikaliene. Alternative metoder og utstyr uten aerosoldannelse kan gi like god kvalitet på renholdet og med lavere helserisiko.
God rengjøring bygger på:
<ul>
	<li>Mekanisk bearbeiding</li>
	<li>Riktig middel og utstyr</li>
	<li>Korrekt virketid</li>
	<li>Effektive arbeidsrutiner</li>
	<li>God opplæring og bruk av verneutstyr</li>
</ul>
Ved å fokusere på metode fremfor kjemikalier kan både kvalitet og sikkerhet forbedres.
&nbsp;
<h3>Tiltak for å redusere risikoen</h3>
For å redusere risiko bør virksomheten:
<ul>
	<li>Kartlegge behovet for sprayutstyr</li>
	<li>Velge metoder med lav kjemikalieeksponering</li>
	<li>Unngå «klar-til-bruk»-sprayprodukter</li>
	<li>Standardisere rengjøringsprosedyrer</li>
</ul>
<ul>
	<li>Gi regelmessig opplæring og god informasjon om helserisiko ved aerosoler og alternative metoder</li>
</ul>
Alternative metoder uten aerosoler
For å redusere eksponering anbefales blant annet utstyr som:
<ul>
	<li>Ferdigfuktede mopper og kluter impregnert med vann/rengjøringsmiddel/desinfeksjonsmiddel</li>
	<li>Skumapplikatorer og skumsystemer</li>
	<li>Lukkede doseringssystemer som automatisk blander vann og konsentrat i korrekt forhold</li>
	<li>Mikrofiber med dynkeflaske</li>
	<li>Dampbasert rengjøring og kombimaskiner</li>
</ul>
Disse metodene gir god rengjøringseffekt uten å danne helsefarlige aerosoler.
<h3> 
Når sprayflasker og lavtrykkssprøyter likevel må brukes</h3>
Lavtrykksprøyter produserer betydelig mer aerosoler enn sprayflasker. Dette skyldes at de lager finere dråper, hvor en større andel blir svevende i lufta over tid. Dermed øker også helserisikoen for renholderen.
I noen situasjoner kan bruk av spray eller lavtrykksprøyte være nødvendig, særlig ved periodisk renhold og vedlikehold.
Da bør følgende følges:
<ul>
	<li>Bruk skumdyser og lavt trykk</li>
	<li>Velg grov dyse for større dråper</li>
	<li>Sørg for god ventilasjon</li>
	<li>Bruk verneutstyr som hansker, egnet maske og annet verneutstyr</li>
	<li>Unngå unødvendig eksponering</li>
</ul>
Når rengjøringsmiddelet har pH lavere eller høyere enn nøytral pH 7, er det nødvendig å bruke verneutstyr som hansker, egnet åndedrettsvern og engangsdress.
&nbsp;
<h3>Et ansvar for arbeidsgiver</h3>
<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/%C2%A73-8#%C2%A73-8">Forskrift om utførelse av arbeid § 3-8</a>  (lovdata.no) tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for  å sørge for tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier. Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Ved å begrense unødvendig bruk av spray og kjemikalier kan arbeidsgiver og virksomheten:
<ul>
	<li>Redusere helseplager</li>
	<li>Forebygge sykefravær</li>
	<li>Øke trivsel og sikkerhet</li>
	<li>Sikre bedre HMS-arbeid</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Veien videre – et forslag for HMS-planen</h3>
Hva om din virksomhet inkluderer følgende tiltak i HMS-handlingsplanen for 2026?
<ul>
	<li>Oppdatert risikovurdering</li>
	<li>Gi ansatte systematisk opplæring i arbeidsmetoder</li>
	<li>Fokus på helsefare ved bruken av rengjøringsmidler i sprayform (aerosoler)</li>
	<li>Innføring av tryggere alternativer</li>
</ul>
Små grep kan gi store forbedringer – både for renholdere og brukere av bygget.
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a>
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://stami.no/publikasjon/rengjoringsmidler-i-sprayform-frigir-de-helsefarlige-stoffer-til-arbeidsatmosfaeren-som-kan-inhaleres-til-lungene/">Rengjøringsmidler i sprayform. Frigir de helsefarlige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene? - STAMI</a> 
 
<a href="https://www.uib.no/nye-doktorgrader/159343/renhold-og-renholdsmidlers-p%C3%A5virkning-p%C3%A5-lungehelse">Renhold og renholdsmidlers påvirkning på lungehelse | Nye doktorgrader | UiB</a>
<a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/forurensninger-i-arbeidsluften/fa-oversikt-stov-royk-gass-eller-damp-i-arbeidsluften/">Få oversikt: Støv, røyk, gass eller damp i arbeidsluften - STAMI NOA</a>
Regelverket: <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1">Forskrift om utførelse av arbeid </a>(lovdata.no)

Liquid is sprayed from an atomizer

Sprayflasker i renhold: En skjult helserisiko for lungene!

Ved riktig brukt kan teknologien gi bedre luft, mindre rengjøring og tryggere drift. Men, ozon er en helsefarlig gass. Feil installasjon eller drift av utstyr som produserer ozon kan føre til alvorlige hendelser og utgjør en betydelig risiko for personer som oppholder seg i områder der ozongass lekker ut.
&nbsp;
<h2>Hvordan fungerer et ozonanlegg?</h2>
I kjøkkenventilasjonen kan fett og lukt bygge seg opp over tid. Et ozonanlegg tilfører ozon (O₃) i avtrekkskanalen. Gassen reagerer med fett og luktstoffer og bryter dem ned. Etter reaksjonen skal ozon omdannes tilbake til oksygen før luften går videre ut. For at ozon skal være trygt så må ozon kun tilføres lukkede kanaler og ikke komme ut i rom der folk jobber.
Derfor må anlegget ha:
<ul>
	<li>Sikkerhetssperrer som hindrer at ozon ikke produseres når ventilasjonen er avslått</li>
	<li>Sensorer som oppdager eventuelle lekkasjer</li>
	<li>Alarmer som varsler hvis noe går galt</li>
</ul>
Når alt fungerer som det skal, kan anlegget redusere lukt og holde ventilasjonskanalene renere. 
 

<h2>Helsefare: hvorfor ozon er risikabelt</h2>
Ozon er en svært reaktiv gass, og det er helsefarlig å puste den inn, selv i små mengder. Eksponering kan føre til:
<ul>
	<li>Irritasjon i øyne, nese og hals</li>
	<li>Hoste og nedsatt lungefunksjon</li>
	<li>Astma og forverring av lungesykdommen kols</li>
	<li>Kan også gi hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser ved langvarig eksponering.</li>
</ul>
Ozon kan også reagere med andre stoffer i luften og danne nye irriterende gasser. Selv små lekkasjer kan gi konsentrasjoner som overstiger grenseverdiene i et lukket kjøkkenareal og ozon kan være dødelig i høye konsentrasjoner.
&nbsp;
<h2>Hva må arbeidsgivere passe på?</h2>
Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn ved restauranter og fra registrerte hendelser viser flere gjentagende feil. En av de mest alvorlige er at ozon har blitt produsert mens ventilasjonen har vært avslått. Dette kan raskt føre til svært høye ozonnivåer og har i enkelte tilfeller resultert i livstruende situasjoner. I tillegg mangler mange virksomheter både god opplæring av ansatte og dokumentert vedlikehold og kontroll av anleggene.
Arbeidstilsynet anbefaler også at restaurantvirksomheter med ozonanlegg, i samarbeid med gårdeier, vurdere risikoen for ozoneksponering og å sørge for sikker bruk av slike anlegg.
For å bruke ozonanlegg på en trygg måte, skal virksomheten og arbeidsgiver:  
<ul>
	<li>sørge for at anlegget er riktig prosjektert og montert og bruke leverandører med dokumentert kompetanse,</li>
	<li>gjennomføre en risikovurdering,</li>
	<li>ha faste rutiner for årlig kontroll og vedlikehold,</li>
	<li>sørge for at sensorer og alarmer fungerer,</li>
	<li>gi ansatte opplæring i bruk, faretegn og rutiner,</li>
	<li>forebygge lekkasjer og stopp i ventilasjonen,</li>
	<li>innarbeid det som et punkt i vernerunden på arbeidsplassen.</li>
</ul>
En risikovurdering av ozonanlegget bør beskrive sannsynlighet for feil og lekkasje, hvilke sikkerhetssystemer som brukes, hvordan vedlikehold skjer og hvilken opplæring ansatte får og mulige konsekvenser ved feilfunksjon. 
&nbsp;
<h2>Når er ozon en god løsning?</h2>
Ozonanlegg kan være nyttige i storkjøkken og restauranter der:
<ul>
	<li>det er behov for å redusere fett i ventilasjonskanaler, kan bedre brannsikkerheten,</li>
	<li>man ønsker å senke luktutslipp mot omgivelsene,</li>
	<li>ventilasjonssystemet er stort eller krevende,</li>
	<li>man har gode rutiner for kontroll og oppfølging.</li>
</ul>
Hvis virksomheten ikke kan garantere trygg drift, er det bedre å velge andre løsninger — som gode fettfiltre, hyppig rengjøring og riktig dimensjonert ventilasjon.
Ozon er helsefarlig, og selv små feil kan få alvorlige konsekvenser. Med riktig installasjon, fokus på sikkerhet, godt vedlikehold, tydelige rutiner og god opplæring kan ozonanlegg brukes trygt — det krever at virksomheten tar sikkerheten på alvor!
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://www.fhi.no/kl/luftforurensninger/luftkvalitet/temakapitler/ozon/?utm_source=chatgpt.com">Folkehelseinstituttet (FHI)</a> (fhi.no) 
Arbeidstilsynet 
Hjemmeside til leverandører av ozonanlegg til storkjøkken

Canteen kitchen with chefs during service

Ozon i storkjøkken og restauranter – nyttig verktøy eller skjult risiko?

Fagdagen er en møteplass for Eir Renhold sine renholdere, verneombud, ledere og samarbeidspartnere – med HMS og sikkerhetsarbeid i fokus. RVO i renhold, Eva Jenssen. benyttet også anledningen til å informere om og løfte frem at det var Verneombudets dag, og spre budskapet om det til alle som deltok.
I forbindelse med arrangementet tok vi en prat med Helene Wehager, regionleder Renhold hos Eir Renhold og initiativtaker til fagdagen. Hun delte litt om bakgrunnen og tankene bak fagdagen – og samarbeidet med RVO.
&nbsp;
Hvorfor ønsket dere å arrangere en årlig fagsamling for renholderne?
– Vi ønsker å arrangere en årlig fagsamling fordi renholderne er en helt avgjørende del av vår virksomhet, og vi vil at de skal føle stolthet og trygghet i jobben de gjør. Fagdagen er en arena for faglig påfyll, erfaringsutveksling og inspirasjon – men også en viktig møteplass der vi løfter frem HMS og sikkerhet i praksis, forteller Helene Wehager.
&nbsp;
Årets tema var «SAFETY» – hvorfor valgte dere det?
– Som en del av Compass Group er vi en del av en sterk sikkerhetskultur, og fagdagen gir oss en konkret mulighet til å gjøre «Safety First» levende i hverdagen.
Sikkerhet er alltid vårt viktigste fokus, og derfor falt valget naturlig på Safety som tema. For oss handler det ikke bare om regler og prosedyrer, men om holdninger, bevissthet og stolthet i å gjøre jobben trygt – hver dag.
Renholdsyrket innebærer mange risikofaktorer – kjemikalier, fysisk belastning, arbeid i andres lokaler – og vi vil at alle våre ansatte skal kjenne seg trygge og godt rustet til å håndtere disse situasjonene. Temaet «Safety» lar oss kombinere opplæring, dialog og praktiske øvelser på en motiverende måte, sier Helene.
&nbsp;
Hva håper dere at deltakerne sitter igjen med etter samlingen?
– Vi håper våre renholdere sitter igjen med en forsterket forståelse av at sikkerhet er en del av profesjonell yrkesutøvelse. At det handler om å ta vare på seg selv, kollegene og kundene våre.
Vi ønsker også at de skal kjenne stolthet over yrket sitt – og trygghet i at de jobber i en organisasjon som virkelig setter deres helse og sikkerhet først, sier Helene.
Gjennom praktiske øvelser og visuell læring fikk deltakerne med seg viktig kunnskap som de kan bruke i eget arbeid.
&nbsp;
Hvordan er verneombudet involvert i HMS-arbeidet hos dere?
– Verneombudene våre spiller en svært viktig rolle i HMS-arbeidet. De er tett på den daglige driften, kjenner utfordringene ute på arbeidsplassene og bidrar aktivt med innspill til forbedringer.
Vi samarbeider tett med verneombudene både i risikovurderinger, opplæring og i planlegging av tiltak som styrker sikkerheten for våre ansatte. Deres innsikt og engasjement gjør HMS-arbeidet mer relevant og forankret i praksis, forteller Helene.
Videre fremhever hun betydningen av at verneombud fungerer som bindeledd mellom ledelse og ansatte, og at de har god innsikt i arbeidsmiljøet i praksis.
&nbsp;
Hvordan sikrer dere god HMS-opplæring for renholderne?
Hun forteller at all opplæring i Eir Renhold følger Compass Groups systematiske HMS- og sikkerhetsprogram. Alle nyansatte får grundig opplæring i riktig bruk av verneutstyr, ergonomi, kjemikaliehåndtering og beredskap. Opplæringen gjennomføres digitalt.
I tillegg følger vi opp jevnlig med praktisk trening, e-læringskurs via Digiquip, og vernerunder hvor vi ser på sikkerhetsrutiner i praksis. Vi har også egne «Safety walks» der HMS er tema. Vi har et stort fokus på at utstyret skal være riktig, tilgjengelig og brukes korrekt – hver dag, forteller Helene. Fagdagen er et godt supplement til dette, fordi vi får trent og diskutert på en mer levende måte.
&nbsp;
Samarbeider dere med de regionale verneombudene (RVO) i renhold?
– Ja, og vi samarbeidet veldig godt med RVO, vi setter stor pris på samarbeidet.  RVO bidrar med verdifull kompetanse og et eksternt perspektiv som styrker vårt eget HMS-arbeid. Under årets fagsamling satte vi pris på at RVO deltok med egen stand, og det var tydelig at renholderne satte pris på å kunne stille spørsmål direkte og diskutere tema som angår deres hverdag, med Eva, forteller Helene.
Vi opplever samarbeidet som konstruktivt, åpent og målrettet – og sammen jobber vi for å sikre at renholdere har en trygg og sikker arbeidshverdag.
&nbsp;
– For oss handler sikkerhet om mer enn rutiner - det handler om omsorg for mennesker. Som en del av Compass Group jobber vi hver dag etter prinsippet «Work Safe. Home Safe.» – alle skal komme trygt hjem fra jobb. Fagdagen er en viktig del av hvordan vi holder dette engasjementet levende. avslutter Helene Wehager.
&nbsp;
RVO Eva Jenssen kommenterte at det å være til stede på fagsamlingen var en dag fylt med læring og gode møter med mange hyggelige renholdere og bedriftens verneombud. Hun fremhevet også at fagsamlingen er et godt eksempel på en fin arena hvor arbeidsgivere, ansatte og verneombud kan møtes for å sammen jobbe for et trygt og godt arbeidsmiljø.
&nbsp;
RVO bistår gjerne med besøk og veiledning
RVO er en viktig ressurs for virksomhetene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Vi tilbyr gratis veiledning og bistår med både praktiske råd og veiledning til vernetjenesten og bedriftens HMS-arbeid . Ønsker dere besøk av RVO til deres arbeidsplass?  Ta kontakt med <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">RVO i ditt område</a>

RVO Eva fikk  også en god prat med verneombud, Nina.
<img class="alignnone size-medium wp-image-4921" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/11/RVO-Eva-Jenssen-med-verneombud-Nina-Torstad-225x300.jpg" alt="" width="225" height="300" />

Sikkerhet i sentrum på fagdag hos Eir Renhold

RVO-Eva-Jenssen-pa-besok-hos-Eir-Renhold-pa-VO-dag

RVO Eva Jenssen på besøk hos Eir Renhold på VO-dag

Etter initiativ fra regionale verneombudene (RVO) og i samarbeid med Arbeidstilsynet, har RVO i lengre tid jobbet med å etablere en nasjonal «Verneombudets dag»
Dagen skal markeres årlig i uke 43, som er den europeiske arbeidsmiljøuken <a href="https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fhealthy-workplaces.osha.europa.eu%2Fno%2Fget-involved%2Feuropean-week&amp;data=05%7C02%7Cmonja.kristin.lunde%40arbeidstilsynet.no%7C7827e1c1918048c9785608de062c64de%7Cda4bf886a8a6450da806c347b8eb8d80%7C0%7C0%7C638954984909162371%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&amp;sdata=Mw0ChJdxBEzWS6wwZsmKWX4QQRiONx6rBOO%2Bug73jH8%3D&amp;reserved=0">Den europeiske arbeidsmiljøuken | Healthy Workplaces - Safe and healthy work in the digital age 2023-2025</a>
&nbsp;
<h2>Hvorfor markerer vi Verneombudets dag?</h2>
Verneombudets dag minner oss om hvor viktig verneombudets rolle er i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) – både for den enkelte arbeidstaker og for virksomheten som helhet.
Verneombudet representerer ikke bare de ansattes stemme, men er også en sentral del av bedriftens HMS-arbeid. Gjennom dialog, kunnskap og engasjement er verneombudet en pådriver for at arbeidsmiljøet skal være både trygt, utviklende og helsefremmende.
&nbsp;
<h2>Verneombudet – arbeidsmiljøets vaktbikkje og støttespiller</h2>
I overnattings-, serverings- og renholdsbransjen er arbeidsdagen ofte preget av høyt tempo, mange ulike oppgaver og et mangfold av mennesker og roller. Nettopp derfor er verneombudets rolle så viktig. Verneombudet er den som ser når noe ikke fungerer, lytter til kolleger og tar initiativ til forbedringer.
Gjennom åpenhet og dialog bidrar verneombudet til å løse små og store utfordringer – til det beste for både ansatte og ledelse.
Et godt verneombud er en brobygger mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. Det handler ikke bare om å påpeke risiko eller avvik, men også om å bidra til gode rutiner, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø. Slik skaper verneombudet trygghet, trivsel og tillit på arbeidsplassen.
<a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/10/Visste-du-dette-om-VO-flyer-1.pdf">Visste du dette om verneombud</a>
&nbsp;
<h2>Ønsker dere hjelp fra regionale verneombud (RVO)?</h2>
RVO besøker daglig arbeidsplasser og snakker med ledere, verneombud og ansatte innen hotell, restaurant og renhold.
<h3>Vi kan hjelpe dere med:</h3>
<ul>
	<li>Å få på plass og følge opp verneombud</li>
	<li>Vernerunder på arbeidsplassen</li>
	<li>Samordning av verne- og miljøarbeid</li>
	<li>Delta på interne møter på arbeidsplassen</li>
</ul>
Ta kontakt med RVO for råd eller besøk - kontaktopplysninger til RVO i ditt område finner du her <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>
&nbsp;
<h2>Sammen for et tryggere arbeidsliv</h2>
Verneombudets rolle handler i bunn og grunn om mennesker – om å se hverandre, ta vare på hverandre og skape et arbeidsliv der alle kan trives og utvikle seg. 
Når vi markerer Verneombudets dag, markerer vi også verdien av fellesskap, ansvar og respekt på arbeidsplassen.
Takk til alle verneombud som står på – dere utgjør en forskjell hver eneste dag!
&nbsp;

Lokalt trepartssamarbeid på arbeidsplassen
<img class="size-medium wp-image-4903" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/10/Samarbeid-for-arbeid-og-sikkerhet-1-300x300.jpg" alt="Illustrasjon som viser tre hender som holder hver sin trekant med tekst Arbeidsgiver - Verneombud - Myndighet/regelverk" width="300" height="300" />

Gratulerer med Verneombudets dag!

Bilde av kake med tekst "Gratulerer med verneombudets dag"

Gratulerer med VO-dag

Alt fra såper og avfettingsmidler til desinfeksjon og klor finnes på de fleste arbeidsplasser og kjøkken i serveringsbransjen. Selv helt vanlige rengjøringsmidler fra dagligvarebutikken kan være skadelige hvis de brukes feil. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og riktig kunnskap om bruken av kjemikalier.
&nbsp;
<h2>10 viktige huskeregler 
 
</h2>
<ol>
	<li>Kartlegg bruken av kjemikalier på arbeidsplassen</li>
	<li>Bland aldri kjemikalier</li>
	<li>Bruk alltid original emballasje</li>
	<li>Ha sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig</li>
	<li>Velg ingen, eller mildere midler når det er mulig</li>
	<li>Bruk nødvendig verneutstyr</li>
	<li>Alle som bruker kjemikalier, skal ha opplæring.</li>
	<li>Unngå sprayflasker når du kan</li>
	<li>Oppbevar kjemikalier forsvarlig</li>
	<li>Lever farlige kjemikalier som avfall – ikke hell det i vasken</li>
</ol>
<h2> 
Hvorfor er dette så viktig?</h2>
Som regionale verneombud (RVO) ser vi ofte feil – og noen ganger farlig – bruk av kjemikalier. Mange blir overrasket når vi forteller hvor skadelige vanlige rengjøringsmidler kan være, spesielt om de brukes feil. Kunnskapsnivået er ofte lavt, spesielt blant ufaglærte. Vi ser dessverre at sterke kjemikalier brukes på en slik måte at det verken blir rent eller er trygt å bruke - uforsvarlig bruk kan skade både ansatte, gjester og miljøet.
<h3> </h3>
<h3>Kartlegg og risikovurder bruk av kjemikalier på arbeidsplassen</h3>
Arbeidsgiver skal vurdere faren for eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen – det vil si å kartlegge og risikovurdere bruken av kjemikalier og faren for eksponering. På grunnlag av risikovurderingen må arbeidsgiver iverksette tiltak for å fjerne eller redusere eksponeringen. Regelverket finner du <a href="https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§3-1">i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 (lovdata.no)</a>
<h3> </h3>
<h3>Bland aldri kjemikalier</h3>
Selv midler som virker ufarlige hver for seg kan bli giftige når de blandes. For eksempel kan klor blandet med salmiakk eller eddik danne klorgass – som kan gi akutte helseskader.  Les mer på Helsenorge.no-<a href="https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/produkter-og-kjemikalier/vaskemidler/salmiakk-og-klorin-skal-ikke-blandes/">Ikke bland salmiakk og klorin - Giftinformasjonen - Helsenorge.no</a>
&nbsp;
<h3>Bruk original emballasje</h3>
Ikke hell kjemikalier over på umerkede flasker. Det kan føre til feilbruk, uhell eller i verste fall forgiftning hvis noen tror det er en drikkeflaske. Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten, er fullt forsvarlig og merket på norsk med kjemikaliets navn, faresymboler og faresetninger. Se<a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/2_PDFsam_PDF-faresymboler.pdf"> faresymboler for kjemikalier</a>
<h3> </h3>
<h3>Ha sikkerhetsdatablad tilgjengelig</h3>
Alle ansatte skal ha tilgang til og kjenne til sikkerhetsdatabladene. Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Les mer om sikkerhetsdatablad på arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/">Sikkerhetsdatablad</a>
<h3> </h3>
<h3>Bruk ingen, mindre eller milde kjemikalier når du kan</h3>
Ofte holder det meden en god mikrofiberklut. Mer kjemikalier betyr ikke nødvendigvis bedre hygiene, ofte blir det rent nok med en mild såpe og vann. Sterkere midler bør kun brukes når det er nødvendig, f.eks. ved grillrengjøring eller smittevask. For eksempel så trenger vi ikke å desinfisere alle bord i en kafe hele tiden. Der kan vi bruke mikrofiber, og gjøre en grundig vask etter behov, og etter endt dag. Det sparer både miljøet, helsa og er økonomisk! Se forskrift om utførelse av arbeid - <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/#86403">Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold, forskrift om utførelse av arbeid § 3-9</a>
<h3> </h3>
<h3>Bruk riktig verneutstyr</h3>
Hansker, briller og maske er en billig forsikring for helsa. Se sikkerhetsdatabladet for krav til utstyr, og sørg for at alle ansatte både har og bruker det. Ansatte er pliktige til å benytte verneutstyr som blir gitt!  Les mer om personlig verneutstyr på arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/personlig-verneutstyr/">Personlig verneutstyr (PVU)</a>
<h3> </h3>
<h3>Sørg for opplæring</h3>
Alle som håndterer kjemikalier skal ha opplæring. Kunnskap om bruk, risiko, riktig verneutstyr og beredskap ved uhell reduserer faren for ulykker og gjør arbeidet tryggere. Se arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/generelle-krav-til-opplaring/">Generelle krav til opplæring</a>
<h3> </h3>
<h3>Unngå sprayflasker</h3>
Spray øker risikoen for innånding og hudkontakt. All innånding av aeroloer er uheldig, så det beste er å unngå dette. Bruk heller flasker med dyser som samler sprut, skumdyse eller spray middelet i en klut. Se rapport fra <a href="https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/bitstream/handle/11250/2433134/STAMI-rapport%2bnr%2b%2b2%2b2017.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y">STAMI (2017) «Rengjøringsmidler i sprayform»</a>
<h3> </h3>
<h3>Oppbevar kjemikalier forsvarlig</h3>
Oppbevar midlene tett lukket, tydelig merket og utilgjengelig for uvedkommende – spesielt barn. Det er også viktig at det ikke lagres for varmt da det kan forringe kvaliteten, de kan bli farligere å bruke, og i verste fall kan de utgjøre en brann- eller eksplosjonsfare. Sørg også for at det er godt ventilert der det lagres slik at evt søl og gasser ikke utgjør en stor risiko
<h3> </h3>
<h3>Ikke hell kjemikalier i vasken</h3>
Kjemikalier kan skade rør, miljø og mennesker. Lever farlige kjemikalier til godkjent mottak for farlig avfall. Se norskgjennvinning.no for sortering av farlig avfall/rengjøringsmidler <a href="https://www.norskgjenvinning.no/no/avfallstyper/farlig-avfall/rengjoringsmidler">Rengjøringsmidler - Norsk Gjenvinning</a>
<h3> </h3>
<h2>Spør deg selv</h2>
Følger vi ovennevnte huskeregler og råd på vår arbeidsplass? 
 
Å ta kjemikaliebruk på alvor er enklere enn du tror – og det gir en tryggere arbeidsplass for alle. Ved å investere tid i gode rutiner, riktig opplæring og bevisst bruk av verneutstyr, reduseres risikoen for ulykker og helseskader. Det skaper ikke bare trygghet for ansatte, men gir også gjestene tillit til at serveringsstedet har høye standarder for sikkerhet og hygiene. 
Samtidig bidrar vi til å ta vare på miljøet ved å bruke færre og mildere kjemikalier, og sørge for at avfall håndteres riktig. Dette er en investering i både helse, arbeidsmiljø og bærekraft. 
 
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a> Trenger dere hjelp til å komme i gang med kartlegging og risikovurdering, eller ønsker veiledning for tryggere kjemikaliebruk? Ta gjerne kontakt med RVO – vi har bakgrunn fra bransjene og bidrar gjerne til å gjøre din arbeidsplass tryggere. Kontaktinformasjon til RVO i ditt område finner du her <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

<h3><a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/2_PDFsam_PDF-faresymboler.pdf">Farlige kjemikalier? Se hva faresymboler forteller deg</a> 
 
</h3>
<img class="size-medium wp-image-4586 alignleft" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/Skjermbilde-2025-03-13-085519-251x300.png" alt="Faresymboler for kjemikalier" width="251" height="300" />

Trygg bruk av kjemikalier i serveringsbransjen

bilde av kokk, leder og RVO-dame på et kjøkken