Å se det som ikke synes: Verneombudet i det psykososiale arbeidsmiljøet

Verneombudet bidrar ikke bare til å forebygge fysiske skader og ulykker, men har også en sentral rolle i å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet. Det handler om å se og fange opp forhold som ikke alltid er synlige, men som kan ha stor betydning for trivsel, helse og arbeidsglede. I dagens samfunn bruker vi begrepet psykososialt om hvordan vi trives, samhandler og påvirkes psykisk av menneskene rundt oss.

Mer enn det fysiske arbeidsmiljøet

Tradisjonelt har verneombudets rolle vært tett knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet: ergonomi, sikkerhet, verneutstyr og forebygging av ulykker.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er ofte det vi ikke kan ta på eller kjenne fysisk, men som likevel påvirker oss alle. Stemningen i lunsjen, måten vi snakker til hverandre på, opplevelsen av trygghet, respekt og tilhørighet. Alt dette er faktorer som kan være avgjørende for både trivsel, helse og ytelse på arbeidsplassen. Midt i dette landskapet finner vi verneombudet, med sin viktige rolle i å se hele arbeidsmiljøet, også det som ikke alltid synes.

Psykososiale og organisatoriske forhold henger ofte tett sammen, og Arbeidsmiljølovens §4-3  stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet 

Organisatoriske forhold handler blant annet om planlegging av arbeidstid og vakter, organisering av arbeidet og gjennomføringen som gode rutiner som bidrar til engod arbeidsflyt samt trygg og effektiv arbeidshverdag. Ledelse og kommunikasjon på arbeidsplassen er også sentrale faktorer. Har leder tillit til at de ansatte utfører jobben på en god måte? Har medarbeiderne nødvendig opplæring for å kunne arbeide trygt? Opplever de mestring, kontroll over arbeidsmengden og balanse mellom krav og ressurser?

I arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter beskrives blant annet forhold som arbeidsmengde og tidspress, emosjonelle belastninger, samt uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet. Disse forholdene kan være vanskelige å oppdage og enda vanskeligere å gjøre noe med.

 

Å fange opp det usagte – små nyanser kan være viktige signaler

Verneombudet har en viktig rolle som observatør og lytter. Ofte er det ikke de store hendelsene som gir de første signalene, men små endringer i atferd og arbeidsmiljø:

• én kollega som trekker seg unna eller reagerer annerledes enn tidligere
• Uklar eller unnvikende kommunikasjon, dårlig stemning eller ryktespredning
• Uro eller lavere engasjement i arbeidsmiljøet

Å se det som ikke synes krever både tilstedeværelse og tillit. Verneombudet må være en person det er trygt å henvende seg til, og som tør å stille de viktige spørsmålene.

 

Det må snakkes om

Dersom arbeidsmiljøet er preget av mistillit, stress, dårlig kommunikasjon eller store emosjonelle belastninger, har dette ofte pågått over tid før noen setter ord på utfordringene. Hvis utfordringene ikke løftes fram eller adresseres til riktig nivå i virksomheten, blir det vanskelig å gjennomføre nødvendige forbedringer.

Det ligger kanskje i menneskets natur å tåle mye før man sier ifra. Samtidig kan det føre til at ansatte blir stående i belastende situasjoner for lenge. Dette påvirker både den enkelte og arbeidsmiljøet negativt, og kan føre til utmattelse, mistrivsel og sykdom.

Psykiske belastninger står for omtrent en fjerdedel av sykefraværet målt i tapte fraværsdager i Norge, og andelen har økt betydelig de siste årene.

 

Verneombudet som pådriver

Å være en aktiv pådriver i arbeidsmiljøarbeidet er en viktig del av verneombudsrollen. Derfor er verneombudet også  betydningsfullt i arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet. Verneombudet er en tillitsperson som ofte fanger opp signaler tidlig, og som både har mulighet og ansvar for å bringe bekymringer videre til arbeidsgiver som har ansvar for arbeidsmiljøet.

Dette innebærer blant annet å:

• Ha kontakt og dialog med ansatte
• Se hele arbeidsmiljøet
• Ta opp bekymringer med ledelsen
• Bidra i kartlegginger og risikovurderinger
• Komme med forslag til tiltak og følge opp om de fungerer

Systematisk arbeid er avgjørende. Det psykososiale arbeidsmiljøet må være en naturlig del av HMS-arbeidet, ikke bare noe man tar tak i når problemene blir akutte.

 

Samspill og rolleforståelse

Verneombudet står ikke alene. Samarbeidet med leder, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste (BHT) er sentralt for å lykkes. Samtidig kan rollen være krevende. Verneombudet skal både representere arbeidstakerne og være en samarbeidspartner for arbeidsgiver.

En god rolleforståelse er derfor avgjørende. Verneombudet skal ikke løse alle problemer, men bidra til at de blir sett, forstått og håndtert på riktig nivå.

 

Forebygging er nøkkelen

Det viktigste arbeidet skjer før problemene vokser seg store. Et godt psykososialt arbeidsmiljø kan bygges gjennom:

• Åpen kommunikasjon
• Bevisstgjøring
• Tydelig ledelse og gode rutiner
• Forutsigbarhet og medvirkning
• En kultur der det er trygt å si ifra

Her kan verneombudet være en viktig pådriver for gode prosesser og bidra til økt bevissthet om hva som skaper et sunt arbeidsmiljø.

 

En rolle som gjør en forskjell

På Verneombudets dag er det verdt å løfte fram betydningen av verneombudets arbeid. Det psykososiale arbeidsmiljøet er kanskje ikke alltid det mest synlige, men ofte det mest merkbare. Når det fungerer, skaper det trygghet, engasjement og arbeidsglede. Et godt arbeidsmiljø bidrar også til robuste arbeidsfellesskap og mennesker som står sterkere når livet byr på utfordringer.

Når det ikke fungerer, kan konsekvensene være alvorlige, både for den enkelte og for virksomheten.

Verneombudets rolle er derfor avgjørende: å se, lytte og handle, også når utfordringene ikke er åpenbare. Å se det som ikke synes er ikke bare en evne, men en kompetanse som kan læres, utvikles og styrkes. Det er en innsats som gjør en reell forskjell.

Gratulerer med Verneombudets dag!  Takk for innsatsen dere gjør for å se, lytte og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle.

Har du spørsmål om arbeidsmiljø eller ønsker råd og veiledning, kan både verneombud, ledere og ansatte ta kontakt med de regionale verneombudene (RVO)