Vold og trusler er en del av hverdagen for mange i serveringsbransjen

Bak smil og god service skjuler det seg en mindre hyggelig virkelighet. I vår kartlegging fra 2025 forteller ansatte om skam, frykt og vold på jobb. Hele 70 % har opplevd trusler eller ubehagelige hendelser, mens én av fire ikke kjenner til rutinene for å håndtere dem. Hvordan dette kan forbedres kan du lese mer om i denne artikkelen.

Dans på bordet, fyll og slåsskamp! 

Er du servitør eller servicemedarbeider kan du ikke velge. Du blir satt til å håndtere det som måtte komme i løpet av arbeidsdagen.

Festrelatert støy, fyll og seksualiserte kommentarer fra gjester har lenge vært en del av arbeidshverdagen i utelivsbransjen. Gjennom møter med virksomheter og deres ansatte de siste årene har regionale verneombud fått et bredt bilde av hvilke situasjoner ansatte utsettes for. Fra verbale krenkelser til mer alvorlige hendelser som inkluderer vold. Mange jobber også alene deler av dagen, og selv om kunder er til stede, inngår de ikke i virksomhetens planlagte sikkerhetshåndtering. I enkelte situasjoner er det nettopp kunder eller publikum som utgjør risikoen.

Samtidig leser vi stadig oftere medieoppslag om «væpnet aksjon» «raserte kiosker» «truet med machete» eller andre voldelige episoder på serveringssteder. 

Hvorfor gjennomførte vi kartleggingen? 

Tilgjengelige data, blant annet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet viser klare bransjeforskjeller når det gjelder mobbing, trakassering og negative sosiale hendelser. Men tallene sier lite om hvordan slike hendelser faktisk oppleves ute på arbeidsplassene.

Derfor ønsket de regionale verneombudene å belyse temaet fra et verneombudsperspektiv: Hvor utbredt er vold, trusler og uønsket adferd i serveringsbransjen, og hvordan forebygger og håndterer arbeidsgivere dette?  Hva gjør det med de som blir utsatt for det?

I perioden oktober–desember 2025 gjennomførte vi samtaler med ansatte, ledere og verneombud over hele landet.  

Hva fant vi?

Totalt ble det samlet inn 135 svar fra virksomheter med serveringsbevilling, hvor 46 % hadde alkoholservering og 54 % hadde ikke alkoholservering.

70 % av de spurte har opplevd uønskede eller ubehagelige hendelser på jobb. Forskjellen mellom steder med og uten alkoholservering var liten. Hyppigst nevnt var:

• trakassering
• ruspåvirkede eller ustabile personer
• seksuell trakassering

I tillegg ble fysisk vold og ran med våpen rapportert. Samtalene gir inntrykk av at virksomheter med alkoholservering generelt er mer oppmerksomme på risikoen, og har ofte bedre opplæring av sine ansatte, i tillegg til vakthold som tiltak for forebygging.

Varsling og oppfølging
85 % oppga at de hadde meldt fra til arbeidsgiver etter hendelser, og 65 % hadde fått oppfølging. Vi har imidlertid begrenset informasjon om innholdet i oppfølgingen og kan ikke vurdere om den var i tråd med lovverket.

Rutiner og verneombud
38 % av de ansatte vet ikke om virksomheten har rutiner for håndtering av vold, trusler og trakassering. Flere nevnte at de ikke varsler «fordi det ikke skjer noe uansett».
Verneombudet hadde i 70 % av tilfellene ikke vært involvert, eller ikke på en måte de ansatte kjente til.

På spørsmål om hva som kan gjøre arbeidshverdagen tryggere, svarte mange at de ønsker flere kollegaer på jobb og å slippe å stå alene. Noen foreslo kortere åpningstider og tydeligere støtte fra ledelsen.

«Det hadde hjulpet at leder ikke mener at dette burde jeg tåle.»

Funnene viser at ansatte ofte opplever flere typer hendelser; trakassering, ustabile personer, fysisk vold og uønsket seksuell oppmerksomhet. Risikoen fremstår som en jevnlig del av arbeidshverdagen, ikke som enkelttilfeller.

Selv om antall hendelser ikke var betydelig høyere på arbeidsplasser med alenearbeid, var det nettopp blant disse hendelsene de groveste situasjonene og den største frykten ble rapportert.

Helsemessige konsekvenser

“Frykt og skam” , “Ikke enkelt når leder mener at det ikke skjer eller dette må du finne deg i i denne bransjen om du skal fortsette”, dette er noen av tilbakemeldingene fra ansatte vi har snakket med.

Vold, trusler og trakassering innebærer en betydelig helserisiko, også når det ikke er fysisk skade. Slike hendelser kan føre til både psykiske og somatiske plager, som:

• stressreaksjoner
• hodepine og mage–tarm-plager
• søvnproblemer
• angst- og stressymptomer

Vedvarende belastning kan gi mer alvorlige konsekvenser som posttraumatiske plager eller langvarig sykefravær. Nyere nordiske studier viser en klar sammenheng mellom eksponering for vold, trusler og trakassering og økt risiko for psykiske plager og gjentakende legemeldt sykefravær.

«Du må regne med litt forskjellig når du jobber på pub» Ja, men samtidig kan vi forbedre hvordan ansatte i bransjen er rustet til å håndtere uventete og ubehagelige situasjoner.

Forskningen viser også at negative sosiale hendelser er påvirkbare risikofaktorer, noe som gir stort rom for forebygging. Tidlig identifisering og målrettede tiltak er derfor avgjørende.

De fleste negative hendelser ansatte utsettes for, kommer fra kunder eller publikum, ikke fra kolleger. Kvinner er mest utsatt, og bransjer med mye kundekontakt har høyest forekomst av vold og trusler. Dette samsvarer godt med våre funn fra serveringsbransjen.

I vår kartlegging hadde 70 % opplevd vold, trusler eller trakassering. Mange arbeidsplasser har rutiner, men vi har lite kunnskap om kvaliteten og om rutinene fungerer. Samtidig mangler en fjerdedel av de ansatte kjennskap til om det finnes rutiner i det hele tatt. Dette er en relativ høy andel med tanke på at slike hendelser skjer jevnlig og kanskje også på steder der det ikke er forventet heller.

Det er spesielt bekymringsfullt at verneombud ofte ikke involveres. Dermed går virksomheter glipp av en viktig ressurs i forebyggingsarbeidet.

Det er behov for å gi tematikken større oppmerksomhet

RVO sine funn peker på behov for:

• større bevissthet om risiko i bransjen
• bedre risikovurderinger og tydeligere rutiner
• god opplæring i forebygging og håndtering av uønskede hendelser
• tiltak som reduserer omfanget av alenearbeid
• styrket involvering av verneombud

 

Hva kan dere gjøre på egen arbeidsplass?

Systematisk forebygging kan gi betydelig gevinst for ansattes psykiske helse, og samtidig redusere risikoen for fysiske skader og sykefravær.

Til arbeidsgiver:

• Kartlegg og risikovurder fare for vold trusler og trakassering de ansatte kan bli utsatt for
• Lag rutiner og finne gode tiltak for forebygging og håndtering sammen med de ansatte/verneombud
• Hent inn bistand fra bedriftshelsetjenesten ved behov
• Ta i bruk avvikssystemet og følg opp innkommende avvik

Til verneombud

• Snakk med leder og ansatte om risikoen for vold, trusler og trakassering
• Påse at arbeidsgiver følger opp med risikovurdering og rutiner
• Bidra med dine innspill til at dere finner gode tiltak og evaluere tiltak etter en stund
• Bidra til at avvikssystemet blir brukt til å rapportere inn uønskede hendelser og påse at avvik blir håndtert av leder

Du kan lese mer om vold og trusler i arbeidslivet på Arbeidstilsynets nettside Vold og trusler - Arbeidstilsynet

Ønsker du besøk av RVO og mer veiledning om tema og verneombudets rolle – ta kontakt med RVO i ditt område De regionale verneombudene