Nyheter

Basert på over 2800 virksomhetsbesøk peker årsrapporten både på positive utviklingstrekk og utfordringer i bransjene.
<h3>Flere verneombud – men mangler HMS-opplæring</h3>
Årsrapporten viser en positiv økning i antall verneombud i bransjene. Samtidig mangler nær 40 prosent av verneombudene nødvendig HMS-opplæring.
Mange verneombud RVO har snakket med gir også tilbakemelding om at de ikke blir involvert i det systematiske HMS-arbeidet, har for lite tid til å utføre rollen, og opplever å stå alene i rollen, uten tilstrekkelig støtte eller reell innflytelse i egen virksomhet. RVO rapporterer også om at i mange virksomheter blir verneombud ikke valgt, men utpekt av ledelsen, i noen tilfeller skjer dette uten at verneombudet selv eller ansatte er informer
<h3 data-start="1270" data-end="1433">Digitalisering påvirker HMS-arbeidet og arbeidsmiljø</h3>
RVO beskriver i rapporten hvordan digitalisering endrer arbeidsplassene raskt. Selv om digitale løsninger effektiviserer drift, går det ofte på bekostning av praktisk opplæring, personalmøter og direkte dialog forsvinner. RVO ser en tydelig sammenheng mellom økt digitalisering og svekket HMS-forståelse og samarbeid på arbeidsplassen. RVO erfarer at digitalisering av opplæringen har gjort det enklere å dokumentere lovpålagt HMS-opplæring for ledere og verneombud, men at det i mange tilfeller er krevende å omsette kunnskapen til praktisk HMS-arbeid. 
<h3>RVO bidrar til bedre arbeidsmiljø i virksomhetene</h3>
Samtidig viser rapporten at innsatsen fra regionale verneombud gir resultater; 171 nye verneombud kom på plass etter RVO-besøk, det har vært en økt dialog med ansatte noe som gir bedre innsikt i arbeidsforholdene på arbeidsplassene. RVO melder også om god dialog og vilje til etterlevelse hos mange virksomheter, særlig når veiledningen er konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov.
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les hele årsrapporten 2025</a>
&nbsp;

<h3 style="text-align: center;">Vil du få et innblikk i utfordringene og utviklingen i arbeidsmiljøet i hotell, restaurant og renhold?</h3>
<h3 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les RVOs årsrapporten for 2025</a></h3>
<img class="size-medium wp-image-5228" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/03/Bilde-av-arsrapport-2025-216x300.jpg" alt="Bilde av forside til RVOs årsrapport 2025 som viser to RVO og renholder, servitør og resepsjonist" width="216" height="300" />

RVO årsrapport 2025

Aktuelt

Årsrapport 2025 - forside

Bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter har blitt en vanlig del av renholdsarbeidet, men metoden innebærer langt større eksponering for helseskadelige aerosoler enn mange er klar over. Med enkle justeringer i arbeidsmetoder kan virksomheter redusere risiko, bedre arbeidsmiljøet og samtidig opprettholde høy kvalitet i renholdet.
&nbsp;
<h3>Helsefare ved rengjøringsmidler i sprayform</h3>
Renholdsyrket er blant yrkene med høyest forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, hudirritasjoner og muskel- og skjelettlidelser. En viktig, men ofte undervurdert årsak, er bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Når rengjøringsmidler sprayes, dannes det aerosoler – små væskedråper som kan holde seg svevende i luften i flere minutter. Disse pustes lett ned i lungene eller kommer i kontakt med huden. Ved gjentatt eksponering kan dette føre til alvorlige helseplager.
Forskning viser en klar sammenheng mellom økt sykdomsfrekvens og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.
&nbsp;
<h3>Mulige helseskader ved langvarig bruk</h3>
Langvarig eksponering for aerosoler fra rengjøringsmidler kan føre til:
<ul>
	<li>Yrkesrelatert astma</li>
	<li>Kan gi KOLS</li>
	<li>Irritasjon i nese, hals og lunger</li>
	<li>Kroniske luftveisplager</li>
	<li>Raskere fall i lungefunksjon</li>
	<li>Overfølsomhet for kjemikalier</li>
	<li>Hudirritasjon, eksem og etseskader</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Når er risikoen størst?</h3>
Risikoen øker særlig ved:
<ul>
	<li>Daglig eller hyppig bruk</li>
	<li>Bruk av sterke eller konsentrerte midler</li>
	<li>Lang kontakttid med kjemikalier</li>
	<li>Dårlig ventilasjon</li>
	<li>Skadet eller sensitiv hud, eksem</li>
	<li>Manglende bruk av verneutstyr</li>
	<li>Manglende kunnskap og rutiner</li>
</ul>
RVO opplever at det fortsatt er et stort problem og manglende kunnskap om sikkerhetsdatablader og inhaleringsfare i renholdsbransjen.
<h3> 
Hvordan redusere helserisikoen?</h3>
Renholdsbransjen er avhengige av effektive rengjøringsmidler for å levere gode tjenester, men samtidig er det stoffene i kjemikaliene i renholdsproduktene som utgjør en stor helserisiko.  Mye kan forebygges med riktige valg. Moderne renhold bygger i stor grad på metode og riktig utstyr fremfor mengden og styrken på kjemikaliene. Alternative metoder og utstyr uten aerosoldannelse kan gi like god kvalitet på renholdet og med lavere helserisiko.
God rengjøring bygger på:
<ul>
	<li>Mekanisk bearbeiding</li>
	<li>Riktig middel og utstyr</li>
	<li>Korrekt virketid</li>
	<li>Effektive arbeidsrutiner</li>
	<li>God opplæring og bruk av verneutstyr</li>
</ul>
Ved å fokusere på metode fremfor kjemikalier kan både kvalitet og sikkerhet forbedres.
&nbsp;
<h3>Tiltak for å redusere risikoen</h3>
For å redusere risiko bør virksomheten:
<ul>
	<li>Kartlegge behovet for sprayutstyr</li>
	<li>Velge metoder med lav kjemikalieeksponering</li>
	<li>Unngå «klar-til-bruk»-sprayprodukter</li>
	<li>Standardisere rengjøringsprosedyrer</li>
</ul>
<ul>
	<li>Gi regelmessig opplæring og god informasjon om helserisiko ved aerosoler og alternative metoder</li>
</ul>
Alternative metoder uten aerosoler
For å redusere eksponering anbefales blant annet utstyr som:
<ul>
	<li>Ferdigfuktede mopper og kluter impregnert med vann/rengjøringsmiddel/desinfeksjonsmiddel</li>
	<li>Skumapplikatorer og skumsystemer</li>
	<li>Lukkede doseringssystemer som automatisk blander vann og konsentrat i korrekt forhold</li>
	<li>Mikrofiber med dynkeflaske</li>
	<li>Dampbasert rengjøring og kombimaskiner</li>
</ul>
Disse metodene gir god rengjøringseffekt uten å danne helsefarlige aerosoler.
<h3> 
Når sprayflasker og lavtrykkssprøyter likevel må brukes</h3>
Lavtrykksprøyter produserer betydelig mer aerosoler enn sprayflasker. Dette skyldes at de lager finere dråper, hvor en større andel blir svevende i lufta over tid. Dermed øker også helserisikoen for renholderen.
I noen situasjoner kan bruk av spray eller lavtrykksprøyte være nødvendig, særlig ved periodisk renhold og vedlikehold.
Da bør følgende følges:
<ul>
	<li>Bruk skumdyser og lavt trykk</li>
	<li>Velg grov dyse for større dråper</li>
	<li>Sørg for god ventilasjon</li>
	<li>Bruk verneutstyr som hansker, egnet maske og annet verneutstyr</li>
	<li>Unngå unødvendig eksponering</li>
</ul>
Når rengjøringsmiddelet har pH lavere eller høyere enn nøytral pH 7, er det nødvendig å bruke verneutstyr som hansker, egnet åndedrettsvern og engangsdress.
&nbsp;
<h3>Et ansvar for arbeidsgiver</h3>
<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/%C2%A73-8#%C2%A73-8">Forskrift om utførelse av arbeid § 3-8</a>  (lovdata.no) tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for  å sørge for tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier. Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Ved å begrense unødvendig bruk av spray og kjemikalier kan arbeidsgiver og virksomheten:
<ul>
	<li>Redusere helseplager</li>
	<li>Forebygge sykefravær</li>
	<li>Øke trivsel og sikkerhet</li>
	<li>Sikre bedre HMS-arbeid</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Veien videre – et forslag for HMS-planen</h3>
Hva om din virksomhet inkluderer følgende tiltak i HMS-handlingsplanen for 2026?
<ul>
	<li>Oppdatert risikovurdering</li>
	<li>Gi ansatte systematisk opplæring i arbeidsmetoder</li>
	<li>Fokus på helsefare ved bruken av rengjøringsmidler i sprayform (aerosoler)</li>
	<li>Innføring av tryggere alternativer</li>
</ul>
Små grep kan gi store forbedringer – både for renholdere og brukere av bygget.
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a>
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://stami.no/publikasjon/rengjoringsmidler-i-sprayform-frigir-de-helsefarlige-stoffer-til-arbeidsatmosfaeren-som-kan-inhaleres-til-lungene/">Rengjøringsmidler i sprayform. Frigir de helsefarlige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene? - STAMI</a> 
 
<a href="https://www.uib.no/nye-doktorgrader/159343/renhold-og-renholdsmidlers-p%C3%A5virkning-p%C3%A5-lungehelse">Renhold og renholdsmidlers påvirkning på lungehelse | Nye doktorgrader | UiB</a>
<a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/forurensninger-i-arbeidsluften/fa-oversikt-stov-royk-gass-eller-damp-i-arbeidsluften/">Få oversikt: Støv, røyk, gass eller damp i arbeidsluften - STAMI NOA</a>
Regelverket: <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1">Forskrift om utførelse av arbeid </a>(lovdata.no)

Liquid is sprayed from an atomizer

Sprayflasker i renhold: En skjult helserisiko for lungene!

<h3>Arbeidsoppgaver:</h3>
- økonomifunksjonene, herunder budsjett og regnskap, samt oppfølging av refusjonskrav
- kontakt med ordningens revisor
- rapportere til styrene i ordningene
- administrasjon og oppfølging av ordningens bankforbindelse og fondsplassering
- innrapportering til det offentlige via Altinn
- oppfølging av virksomheter ifm avgiftsinnkrevingen, telefon og mail
- back-up for planlegging og gjennomføring av avgiftsinnkrevingen for begge fond
- kontakt med og oppfølging av saker fra de regionale verneombudene
- bidra til drift og vedlikehold av ordningene
- utadrettet informasjon
- bistå sekretariatsleder med saksbehandling for fondsstyrene
<h3>Kvalifikasjoner:</h3>
- økonomisk utdanning på bachelor- eller masternivå, samt minimum to års arbedsferfaring. Lang erfaring med regnskapsoppgaver kan kompensere for utdanningskrav.
- erfaring med regnskap, innkreving eller analyser
- gode ferdigheter i Excel og generelt god IT-kompetanse
- god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk
- erfaring med veiledning
- erfaring med bruk av regnskapssystemer er ønskelig (vi bruker Tripletex)
<h3>Vi søker deg som:</h3>
- er strukturert, nøyaktig og ansvarsbevisst
- evner å arbeide både selvstendig og i team
- er serviceinnstilt og samarbeidsorientert
- er løsningsorientert med høy grad av gjennomføringsevne
- jobber målrettet og systematisk for å oppnå resultater
- er fleksibel
Personlig egnethet blir vektlagt.
<a href="https://www.finn.no/job/ad/439893688">Se stillingsutlysning - søk på stillingen</a>
Søknadsfrist 04.01.2026

<a href="https://www.finn.no/job/ad/439893688">Se stillingsutlysning - søk på stillingen</a>
Søknadsfrist 04.01.2026

Ledig fast stilling i sekretariatet

ledig-stilling

Ved riktig brukt kan teknologien gi bedre luft, mindre rengjøring og tryggere drift. Men, ozon er en helsefarlig gass. Feil installasjon eller drift av utstyr som produserer ozon kan føre til alvorlige hendelser og utgjør en betydelig risiko for personer som oppholder seg i områder der ozongass lekker ut.
&nbsp;
<h2>Hvordan fungerer et ozonanlegg?</h2>
I kjøkkenventilasjonen kan fett og lukt bygge seg opp over tid. Et ozonanlegg tilfører ozon (O₃) i avtrekkskanalen. Gassen reagerer med fett og luktstoffer og bryter dem ned. Etter reaksjonen skal ozon omdannes tilbake til oksygen før luften går videre ut. For at ozon skal være trygt så må ozon kun tilføres lukkede kanaler og ikke komme ut i rom der folk jobber.
Derfor må anlegget ha:
<ul>
	<li>Sikkerhetssperrer som hindrer at ozon ikke produseres når ventilasjonen er avslått</li>
	<li>Sensorer som oppdager eventuelle lekkasjer</li>
	<li>Alarmer som varsler hvis noe går galt</li>
</ul>
Når alt fungerer som det skal, kan anlegget redusere lukt og holde ventilasjonskanalene renere. 
 

<h2>Helsefare: hvorfor ozon er risikabelt</h2>
Ozon er en svært reaktiv gass, og det er helsefarlig å puste den inn, selv i små mengder. Eksponering kan føre til:
<ul>
	<li>Irritasjon i øyne, nese og hals</li>
	<li>Hoste og nedsatt lungefunksjon</li>
	<li>Astma og forverring av lungesykdommen kols</li>
	<li>Kan også gi hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser ved langvarig eksponering.</li>
</ul>
Ozon kan også reagere med andre stoffer i luften og danne nye irriterende gasser. Selv små lekkasjer kan gi konsentrasjoner som overstiger grenseverdiene i et lukket kjøkkenareal og ozon kan være dødelig i høye konsentrasjoner.
&nbsp;
<h2>Hva må arbeidsgivere passe på?</h2>
Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn ved restauranter og fra registrerte hendelser viser flere gjentagende feil. En av de mest alvorlige er at ozon har blitt produsert mens ventilasjonen har vært avslått. Dette kan raskt føre til svært høye ozonnivåer og har i enkelte tilfeller resultert i livstruende situasjoner. I tillegg mangler mange virksomheter både god opplæring av ansatte og dokumentert vedlikehold og kontroll av anleggene.
Arbeidstilsynet anbefaler også at restaurantvirksomheter med ozonanlegg, i samarbeid med gårdeier, vurdere risikoen for ozoneksponering og å sørge for sikker bruk av slike anlegg.
For å bruke ozonanlegg på en trygg måte, skal virksomheten og arbeidsgiver:  
<ul>
	<li>sørge for at anlegget er riktig prosjektert og montert og bruke leverandører med dokumentert kompetanse,</li>
	<li>gjennomføre en risikovurdering,</li>
	<li>ha faste rutiner for årlig kontroll og vedlikehold,</li>
	<li>sørge for at sensorer og alarmer fungerer,</li>
	<li>gi ansatte opplæring i bruk, faretegn og rutiner,</li>
	<li>forebygge lekkasjer og stopp i ventilasjonen,</li>
	<li>innarbeid det som et punkt i vernerunden på arbeidsplassen.</li>
</ul>
En risikovurdering av ozonanlegget bør beskrive sannsynlighet for feil og lekkasje, hvilke sikkerhetssystemer som brukes, hvordan vedlikehold skjer og hvilken opplæring ansatte får og mulige konsekvenser ved feilfunksjon. 
&nbsp;
<h2>Når er ozon en god løsning?</h2>
Ozonanlegg kan være nyttige i storkjøkken og restauranter der:
<ul>
	<li>det er behov for å redusere fett i ventilasjonskanaler, kan bedre brannsikkerheten,</li>
	<li>man ønsker å senke luktutslipp mot omgivelsene,</li>
	<li>ventilasjonssystemet er stort eller krevende,</li>
	<li>man har gode rutiner for kontroll og oppfølging.</li>
</ul>
Hvis virksomheten ikke kan garantere trygg drift, er det bedre å velge andre løsninger — som gode fettfiltre, hyppig rengjøring og riktig dimensjonert ventilasjon.
Ozon er helsefarlig, og selv små feil kan få alvorlige konsekvenser. Med riktig installasjon, fokus på sikkerhet, godt vedlikehold, tydelige rutiner og god opplæring kan ozonanlegg brukes trygt — det krever at virksomheten tar sikkerheten på alvor!
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://www.fhi.no/kl/luftforurensninger/luftkvalitet/temakapitler/ozon/?utm_source=chatgpt.com">Folkehelseinstituttet (FHI)</a> (fhi.no) 
Arbeidstilsynet 
Hjemmeside til leverandører av ozonanlegg til storkjøkken

Canteen kitchen with chefs during service

Ozon i storkjøkken og restauranter – nyttig verktøy eller skjult risiko?

Fagdagen er en møteplass for Eir Renhold sine renholdere, verneombud, ledere og samarbeidspartnere – med HMS og sikkerhetsarbeid i fokus. RVO i renhold, Eva Jenssen. benyttet også anledningen til å informere om og løfte frem at det var Verneombudets dag, og spre budskapet om det til alle som deltok.
I forbindelse med arrangementet tok vi en prat med Helene Wehager, regionleder Renhold hos Eir Renhold og initiativtaker til fagdagen. Hun delte litt om bakgrunnen og tankene bak fagdagen – og samarbeidet med RVO.
&nbsp;
Hvorfor ønsket dere å arrangere en årlig fagsamling for renholderne?
– Vi ønsker å arrangere en årlig fagsamling fordi renholderne er en helt avgjørende del av vår virksomhet, og vi vil at de skal føle stolthet og trygghet i jobben de gjør. Fagdagen er en arena for faglig påfyll, erfaringsutveksling og inspirasjon – men også en viktig møteplass der vi løfter frem HMS og sikkerhet i praksis, forteller Helene Wehager.
&nbsp;
Årets tema var «SAFETY» – hvorfor valgte dere det?
– Som en del av Compass Group er vi en del av en sterk sikkerhetskultur, og fagdagen gir oss en konkret mulighet til å gjøre «Safety First» levende i hverdagen.
Sikkerhet er alltid vårt viktigste fokus, og derfor falt valget naturlig på Safety som tema. For oss handler det ikke bare om regler og prosedyrer, men om holdninger, bevissthet og stolthet i å gjøre jobben trygt – hver dag.
Renholdsyrket innebærer mange risikofaktorer – kjemikalier, fysisk belastning, arbeid i andres lokaler – og vi vil at alle våre ansatte skal kjenne seg trygge og godt rustet til å håndtere disse situasjonene. Temaet «Safety» lar oss kombinere opplæring, dialog og praktiske øvelser på en motiverende måte, sier Helene.
&nbsp;
Hva håper dere at deltakerne sitter igjen med etter samlingen?
– Vi håper våre renholdere sitter igjen med en forsterket forståelse av at sikkerhet er en del av profesjonell yrkesutøvelse. At det handler om å ta vare på seg selv, kollegene og kundene våre.
Vi ønsker også at de skal kjenne stolthet over yrket sitt – og trygghet i at de jobber i en organisasjon som virkelig setter deres helse og sikkerhet først, sier Helene.
Gjennom praktiske øvelser og visuell læring fikk deltakerne med seg viktig kunnskap som de kan bruke i eget arbeid.
&nbsp;
Hvordan er verneombudet involvert i HMS-arbeidet hos dere?
– Verneombudene våre spiller en svært viktig rolle i HMS-arbeidet. De er tett på den daglige driften, kjenner utfordringene ute på arbeidsplassene og bidrar aktivt med innspill til forbedringer.
Vi samarbeider tett med verneombudene både i risikovurderinger, opplæring og i planlegging av tiltak som styrker sikkerheten for våre ansatte. Deres innsikt og engasjement gjør HMS-arbeidet mer relevant og forankret i praksis, forteller Helene.
Videre fremhever hun betydningen av at verneombud fungerer som bindeledd mellom ledelse og ansatte, og at de har god innsikt i arbeidsmiljøet i praksis.
&nbsp;
Hvordan sikrer dere god HMS-opplæring for renholderne?
Hun forteller at all opplæring i Eir Renhold følger Compass Groups systematiske HMS- og sikkerhetsprogram. Alle nyansatte får grundig opplæring i riktig bruk av verneutstyr, ergonomi, kjemikaliehåndtering og beredskap. Opplæringen gjennomføres digitalt.
I tillegg følger vi opp jevnlig med praktisk trening, e-læringskurs via Digiquip, og vernerunder hvor vi ser på sikkerhetsrutiner i praksis. Vi har også egne «Safety walks» der HMS er tema. Vi har et stort fokus på at utstyret skal være riktig, tilgjengelig og brukes korrekt – hver dag, forteller Helene. Fagdagen er et godt supplement til dette, fordi vi får trent og diskutert på en mer levende måte.
&nbsp;
Samarbeider dere med de regionale verneombudene (RVO) i renhold?
– Ja, og vi samarbeidet veldig godt med RVO, vi setter stor pris på samarbeidet.  RVO bidrar med verdifull kompetanse og et eksternt perspektiv som styrker vårt eget HMS-arbeid. Under årets fagsamling satte vi pris på at RVO deltok med egen stand, og det var tydelig at renholderne satte pris på å kunne stille spørsmål direkte og diskutere tema som angår deres hverdag, med Eva, forteller Helene.
Vi opplever samarbeidet som konstruktivt, åpent og målrettet – og sammen jobber vi for å sikre at renholdere har en trygg og sikker arbeidshverdag.
&nbsp;
– For oss handler sikkerhet om mer enn rutiner - det handler om omsorg for mennesker. Som en del av Compass Group jobber vi hver dag etter prinsippet «Work Safe. Home Safe.» – alle skal komme trygt hjem fra jobb. Fagdagen er en viktig del av hvordan vi holder dette engasjementet levende. avslutter Helene Wehager.
&nbsp;
RVO Eva Jenssen kommenterte at det å være til stede på fagsamlingen var en dag fylt med læring og gode møter med mange hyggelige renholdere og bedriftens verneombud. Hun fremhevet også at fagsamlingen er et godt eksempel på en fin arena hvor arbeidsgivere, ansatte og verneombud kan møtes for å sammen jobbe for et trygt og godt arbeidsmiljø.
&nbsp;
RVO bistår gjerne med besøk og veiledning
RVO er en viktig ressurs for virksomhetene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Vi tilbyr gratis veiledning og bistår med både praktiske råd og veiledning til vernetjenesten og bedriftens HMS-arbeid . Ønsker dere besøk av RVO til deres arbeidsplass?  Ta kontakt med <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">RVO i ditt område</a>

RVO Eva fikk  også en god prat med verneombud, Nina.
<img class="alignnone size-medium wp-image-4921" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/11/RVO-Eva-Jenssen-med-verneombud-Nina-Torstad-225x300.jpg" alt="" width="225" height="300" />

Sikkerhet i sentrum på fagdag hos Eir Renhold

RVO-Eva-Jenssen-pa-besok-hos-Eir-Renhold-pa-VO-dag

RVO Eva Jenssen på besøk hos Eir Renhold på VO-dag

Etter initiativ fra regionale verneombudene (RVO) og i samarbeid med Arbeidstilsynet, har RVO i lengre tid jobbet med å etablere en nasjonal «Verneombudets dag»
Dagen skal markeres årlig i uke 43, som er den europeiske arbeidsmiljøuken <a href="https://eur03.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fhealthy-workplaces.osha.europa.eu%2Fno%2Fget-involved%2Feuropean-week&amp;data=05%7C02%7Cmonja.kristin.lunde%40arbeidstilsynet.no%7C7827e1c1918048c9785608de062c64de%7Cda4bf886a8a6450da806c347b8eb8d80%7C0%7C0%7C638954984909162371%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJFbXB0eU1hcGkiOnRydWUsIlYiOiIwLjAuMDAwMCIsIlAiOiJXaW4zMiIsIkFOIjoiTWFpbCIsIldUIjoyfQ%3D%3D%7C0%7C%7C%7C&amp;sdata=Mw0ChJdxBEzWS6wwZsmKWX4QQRiONx6rBOO%2Bug73jH8%3D&amp;reserved=0">Den europeiske arbeidsmiljøuken | Healthy Workplaces - Safe and healthy work in the digital age 2023-2025</a>
&nbsp;
<h2>Hvorfor markerer vi Verneombudets dag?</h2>
Verneombudets dag minner oss om hvor viktig verneombudets rolle er i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) – både for den enkelte arbeidstaker og for virksomheten som helhet.
Verneombudet representerer ikke bare de ansattes stemme, men er også en sentral del av bedriftens HMS-arbeid. Gjennom dialog, kunnskap og engasjement er verneombudet en pådriver for at arbeidsmiljøet skal være både trygt, utviklende og helsefremmende.
&nbsp;
<h2>Verneombudet – arbeidsmiljøets vaktbikkje og støttespiller</h2>
I overnattings-, serverings- og renholdsbransjen er arbeidsdagen ofte preget av høyt tempo, mange ulike oppgaver og et mangfold av mennesker og roller. Nettopp derfor er verneombudets rolle så viktig. Verneombudet er den som ser når noe ikke fungerer, lytter til kolleger og tar initiativ til forbedringer.
Gjennom åpenhet og dialog bidrar verneombudet til å løse små og store utfordringer – til det beste for både ansatte og ledelse.
Et godt verneombud er en brobygger mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver. Det handler ikke bare om å påpeke risiko eller avvik, men også om å bidra til gode rutiner, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø. Slik skaper verneombudet trygghet, trivsel og tillit på arbeidsplassen.
<a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/10/Visste-du-dette-om-VO-flyer-1.pdf">Visste du dette om verneombud</a>
&nbsp;
<h2>Ønsker dere hjelp fra regionale verneombud (RVO)?</h2>
RVO besøker daglig arbeidsplasser og snakker med ledere, verneombud og ansatte innen hotell, restaurant og renhold.
<h3>Vi kan hjelpe dere med:</h3>
<ul>
	<li>Å få på plass og følge opp verneombud</li>
	<li>Vernerunder på arbeidsplassen</li>
	<li>Samordning av verne- og miljøarbeid</li>
	<li>Delta på interne møter på arbeidsplassen</li>
</ul>
Ta kontakt med RVO for råd eller besøk - kontaktopplysninger til RVO i ditt område finner du her <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>
&nbsp;
<h2>Sammen for et tryggere arbeidsliv</h2>
Verneombudets rolle handler i bunn og grunn om mennesker – om å se hverandre, ta vare på hverandre og skape et arbeidsliv der alle kan trives og utvikle seg. 
Når vi markerer Verneombudets dag, markerer vi også verdien av fellesskap, ansvar og respekt på arbeidsplassen.
Takk til alle verneombud som står på – dere utgjør en forskjell hver eneste dag!
&nbsp;

Lokalt trepartssamarbeid på arbeidsplassen
<img class="size-medium wp-image-4903" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/10/Samarbeid-for-arbeid-og-sikkerhet-1-300x300.jpg" alt="Illustrasjon som viser tre hender som holder hver sin trekant med tekst Arbeidsgiver - Verneombud - Myndighet/regelverk" width="300" height="300" />

Gratulerer med Verneombudets dag!

Bilde av kake med tekst "Gratulerer med verneombudets dag"

Gratulerer med VO-dag

Alt fra såper og avfettingsmidler til desinfeksjon og klor finnes på de fleste arbeidsplasser og kjøkken i serveringsbransjen. Selv helt vanlige rengjøringsmidler fra dagligvarebutikken kan være skadelige hvis de brukes feil. Derfor er det viktig å ha gode rutiner og riktig kunnskap om bruken av kjemikalier.
&nbsp;
<h2>10 viktige huskeregler 
 
</h2>
<ol>
	<li>Kartlegg bruken av kjemikalier på arbeidsplassen</li>
	<li>Bland aldri kjemikalier</li>
	<li>Bruk alltid original emballasje</li>
	<li>Ha sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig</li>
	<li>Velg ingen, eller mildere midler når det er mulig</li>
	<li>Bruk nødvendig verneutstyr</li>
	<li>Alle som bruker kjemikalier, skal ha opplæring.</li>
	<li>Unngå sprayflasker når du kan</li>
	<li>Oppbevar kjemikalier forsvarlig</li>
	<li>Lever farlige kjemikalier som avfall – ikke hell det i vasken</li>
</ol>
<h2> 
Hvorfor er dette så viktig?</h2>
Som regionale verneombud (RVO) ser vi ofte feil – og noen ganger farlig – bruk av kjemikalier. Mange blir overrasket når vi forteller hvor skadelige vanlige rengjøringsmidler kan være, spesielt om de brukes feil. Kunnskapsnivået er ofte lavt, spesielt blant ufaglærte. Vi ser dessverre at sterke kjemikalier brukes på en slik måte at det verken blir rent eller er trygt å bruke - uforsvarlig bruk kan skade både ansatte, gjester og miljøet.
<h3> </h3>
<h3>Kartlegg og risikovurder bruk av kjemikalier på arbeidsplassen</h3>
Arbeidsgiver skal vurdere faren for eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen – det vil si å kartlegge og risikovurdere bruken av kjemikalier og faren for eksponering. På grunnlag av risikovurderingen må arbeidsgiver iverksette tiltak for å fjerne eller redusere eksponeringen. Regelverket finner du <a href="https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§3-1">i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 (lovdata.no)</a>
<h3> </h3>
<h3>Bland aldri kjemikalier</h3>
Selv midler som virker ufarlige hver for seg kan bli giftige når de blandes. For eksempel kan klor blandet med salmiakk eller eddik danne klorgass – som kan gi akutte helseskader.  Les mer på Helsenorge.no-<a href="https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/produkter-og-kjemikalier/vaskemidler/salmiakk-og-klorin-skal-ikke-blandes/">Ikke bland salmiakk og klorin - Giftinformasjonen - Helsenorge.no</a>
&nbsp;
<h3>Bruk original emballasje</h3>
Ikke hell kjemikalier over på umerkede flasker. Det kan føre til feilbruk, uhell eller i verste fall forgiftning hvis noen tror det er en drikkeflaske. Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten, er fullt forsvarlig og merket på norsk med kjemikaliets navn, faresymboler og faresetninger. Se<a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/2_PDFsam_PDF-faresymboler.pdf"> faresymboler for kjemikalier</a>
<h3> </h3>
<h3>Ha sikkerhetsdatablad tilgjengelig</h3>
Alle ansatte skal ha tilgang til og kjenne til sikkerhetsdatabladene. Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Les mer om sikkerhetsdatablad på arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/">Sikkerhetsdatablad</a>
<h3> </h3>
<h3>Bruk ingen, mindre eller milde kjemikalier når du kan</h3>
Ofte holder det meden en god mikrofiberklut. Mer kjemikalier betyr ikke nødvendigvis bedre hygiene, ofte blir det rent nok med en mild såpe og vann. Sterkere midler bør kun brukes når det er nødvendig, f.eks. ved grillrengjøring eller smittevask. For eksempel så trenger vi ikke å desinfisere alle bord i en kafe hele tiden. Der kan vi bruke mikrofiber, og gjøre en grundig vask etter behov, og etter endt dag. Det sparer både miljøet, helsa og er økonomisk! Se forskrift om utførelse av arbeid - <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/#86403">Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold, forskrift om utførelse av arbeid § 3-9</a>
<h3> </h3>
<h3>Bruk riktig verneutstyr</h3>
Hansker, briller og maske er en billig forsikring for helsa. Se sikkerhetsdatabladet for krav til utstyr, og sørg for at alle ansatte både har og bruker det. Ansatte er pliktige til å benytte verneutstyr som blir gitt!  Les mer om personlig verneutstyr på arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/risikofylt-arbeid/personlig-verneutstyr/">Personlig verneutstyr (PVU)</a>
<h3> </h3>
<h3>Sørg for opplæring</h3>
Alle som håndterer kjemikalier skal ha opplæring. Kunnskap om bruk, risiko, riktig verneutstyr og beredskap ved uhell reduserer faren for ulykker og gjør arbeidet tryggere. Se arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/generelle-krav-til-opplaring/">Generelle krav til opplæring</a>
<h3> </h3>
<h3>Unngå sprayflasker</h3>
Spray øker risikoen for innånding og hudkontakt. All innånding av aeroloer er uheldig, så det beste er å unngå dette. Bruk heller flasker med dyser som samler sprut, skumdyse eller spray middelet i en klut. Se rapport fra <a href="https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/bitstream/handle/11250/2433134/STAMI-rapport%2bnr%2b%2b2%2b2017.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y">STAMI (2017) «Rengjøringsmidler i sprayform»</a>
<h3> </h3>
<h3>Oppbevar kjemikalier forsvarlig</h3>
Oppbevar midlene tett lukket, tydelig merket og utilgjengelig for uvedkommende – spesielt barn. Det er også viktig at det ikke lagres for varmt da det kan forringe kvaliteten, de kan bli farligere å bruke, og i verste fall kan de utgjøre en brann- eller eksplosjonsfare. Sørg også for at det er godt ventilert der det lagres slik at evt søl og gasser ikke utgjør en stor risiko
<h3> </h3>
<h3>Ikke hell kjemikalier i vasken</h3>
Kjemikalier kan skade rør, miljø og mennesker. Lever farlige kjemikalier til godkjent mottak for farlig avfall. Se norskgjennvinning.no for sortering av farlig avfall/rengjøringsmidler <a href="https://www.norskgjenvinning.no/no/avfallstyper/farlig-avfall/rengjoringsmidler">Rengjøringsmidler - Norsk Gjenvinning</a>
<h3> </h3>
<h2>Spør deg selv</h2>
Følger vi ovennevnte huskeregler og råd på vår arbeidsplass? 
 
Å ta kjemikaliebruk på alvor er enklere enn du tror – og det gir en tryggere arbeidsplass for alle. Ved å investere tid i gode rutiner, riktig opplæring og bevisst bruk av verneutstyr, reduseres risikoen for ulykker og helseskader. Det skaper ikke bare trygghet for ansatte, men gir også gjestene tillit til at serveringsstedet har høye standarder for sikkerhet og hygiene. 
Samtidig bidrar vi til å ta vare på miljøet ved å bruke færre og mildere kjemikalier, og sørge for at avfall håndteres riktig. Dette er en investering i både helse, arbeidsmiljø og bærekraft. 
 
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a> Trenger dere hjelp til å komme i gang med kartlegging og risikovurdering, eller ønsker veiledning for tryggere kjemikaliebruk? Ta gjerne kontakt med RVO – vi har bakgrunn fra bransjene og bidrar gjerne til å gjøre din arbeidsplass tryggere. Kontaktinformasjon til RVO i ditt område finner du her <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

<h3><a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/2_PDFsam_PDF-faresymboler.pdf">Farlige kjemikalier? Se hva faresymboler forteller deg</a> 
 
</h3>
<img class="size-medium wp-image-4586 alignleft" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/Skjermbilde-2025-03-13-085519-251x300.png" alt="Faresymboler for kjemikalier" width="251" height="300" />

Trygg bruk av kjemikalier i serveringsbransjen

bilde av kokk, leder og RVO-dame på et kjøkken

Kjøkken

<h2>Hva er alenearbeid?</h2>
Alenearbeid handler ikke nødvendigvis om å være helt alene på arbeid – men om å jobbe uten kollegaer eller ledere i nærheten. Selv om kunder, pasienter eller publikum kan være til stede, utgjør de ikke en del av den planlagte sikkerheten på arbeidsplassen. Tvert imot kan de i enkelte tilfeller representere en risiko. 
 
Å jobbe alene kan føre til: 
- Psykososiale belastninger 
- Økt risiko for ulykker 
- Større fare for trakassering, vold og trusler 
- Vanskeligheter med å tilkalle hjelp i krisesituasjoner
&nbsp;
<h2>Utbredt i hotell, restaurant og renhold</h2>
I hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er alenearbeid vanlig – både på dagtid og om kvelden/natten. Dette gjelder blant annet bartendere, resepsjonister, nattevakter, kioskansatte, renholdere og bensinstasjonsmedarbeidere. Ofte er dette unge, deltidsansatte eller utenlandske arbeidstakere – grupper som kan være ekstra sårbare. Samtidig erfarer RVO at mange arbeidsplasser mangler verneombud eller inkluderer ikke verneombudene i HMS-arbeidet. 
 
Tall fra ulike kartlegginger viser følgende: 
 
- Nattevakter på hotell: Kartlegging RVO i hotell gjorde i 2019 viser at 71 % jobber alene, og kun 13 % oppgir at de aldri har opplevd ubehagelige situasjoner. Se hele rapporten <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/09/Rapport-versjon-4.1-1.pdf">«Kartlegging nattevakt på hotell»</a> 
 
- Bensinstasjoner/kiosker: Circle K sin egen undersøkelse viser at over halvparten av de ansatte har opplevd trakassering siste året. <a href="https://www.circlek.no/barekraftig-fremtid/mennesker/vis-hensyn?srsltid=AfmBOooawN1Ry2P8Iwf4e61KHWMMoEQi-0kCsh5C3co6bIMly4p9_Xw3">Vis hensyn | Circle K</a>
 Renholdere: Hele 19 % opplever lav støtte fra kolleger og ledere, sammenlignet med gjennomsnittet på 4,1 %.  <a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/sosiale-relasjoner/kollegastotte/">Kollegastøtte - STAMI NOA</a> )
&nbsp;
<h2>Lovens krav til arbeidsgivere ved alenearbeid</h2>
<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A74-1#%C2%A74-1">Arbeidsmiljøloven § 4-1 (3)</a> er klar: Arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas 
 
Det betyr at arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle deler av arbeidet på deres arbeidsplass, også alenearbeid. Husk å ta med de ansatte i dette arbeidet.
Ved kartlegging og risikovurdering still dere følgende spørsmål:
<ol>
	<li>Hva kan skje på vår arbeidsplass? Vurder alle operasjoner og faktorer av arbeidsmiljøet; <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/arbeidsmiljo">Arbeidsmiljøfaktorer</a></li>
	<li>Hvor sannsynlig er det at det skjer? Se på statistikk, historikk og avvik på egen arbeidsplass.</li>
	<li>Hva blir konsekvensene dersom det skjer? Kan det føre til sykdom, sykemelding, alvorlig skade, dårlig rykte, død og/eller økonomisk tap?</li>
</ol>
Svarene dere får ved ovennevnte kartlegging og risikovurdering danner grunnlaget for rutiner og forebyggende tiltak arbeidsgiver må gjøre. 
 

<h2>Hvordan redusere risikoen?</h2>
I noen tilfeller er det mulig å fjerne risikoen ved å unngå alenearbeid – for eksempel ved å øke bemanningen eller sørge for jevnlig kontakt med kolleger eller vaktselskap. Dette er ofte et økonomisk spørsmål, men er det på sikkerheten til ansatte vi skal spare penger? 
 
Eksempler på hva som kan gjøres for å minske sannsynligheten for at det skjer uønskede hendelser ved alenearbeid:
<ul>
	<li>Installere automatisk dørlås på natten.</li>
	<li>Gjøre avtaler med vektere og politi.</li>
	<li>Tilrettelegge slik at renhold utføres når flere er til stede.</li>
	<li>Ha klare rutiner for hvordan oppgaver skal løses – for eksempel at man aldri går inn på hotellrom når gjestene er der.</li>
	<li>I tillegg bør tekniske hjelpemidler vurderes, som samband, GPS-apper eller bærbare alarmknapper. 
 
</li>
</ul>
<h2>Oppfølging og opplæring</h2>
Forebygging stopper ikke ved rutiner – det handler også om oppfølging. Arbeidsgivere må ha gode systemer for:
<ul>
	<li>Ha gode rutiner for oppfølging av avvik</li>
	<li>Debrifing og støtte etter alvorlige hendelser. Bruk bedriftshelsetjenesten om dere trenger.</li>
	<li>Gi systematisk opplæring i sikkerhetsrutiner. Ansatte skal ha god kjennskap til risikoer, rutiner og nødvendige tiltak. Opplæringen må repeteres jevnlig – det som trenes på ofte, sitter best. 
 
</li>
</ul>
<h2>Medvirkning og verneombudets rolle</h2>
Et trygt arbeidsmiljø er først og fremst arbeidsgivers ansvar, men de ansatte skal aktivt medvirke.
Det betyr at de ansatte skal:
<ul>
	<li>Delta i det systematisk HMS-arbeidet.</li>
	<li>De skal si ifra om de opplever, eller ser, forhold som kan sette liv eller helse i fare.</li>
	<li>Si ifra om de utsettes for, eller blir vitne til, diskriminering og trakassering.</li>
	<li>De ansatte må også følge rutiner, bruke verneutstyr og sikkerhetstiltak som er gitt.</li>
</ul>
 
Verneombudet er en nøkkelperson på arbeidsplassen som skal sikre at HMS-arbeidet fungerer i praksis. Verneombudet skal være bindeleddet mellom ledelse og ansatte, og bidra til at HMS-arbeidet faktisk fungerer i praksis.
For å få til dette må verneombudet få god opplæring, tid, og ressurser til å utføre sine oppgaver. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A76-5#%C2%A76-5">Arbeidsmiljøloven § 6-5</a> gir verneombudet rett til opplæring og verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. 
Verneombudet skal også varsle dersom det oppdages forhold som kan utsette de ansatte for uheldige, eller skadelige, belastninger. Det å ha en fungerende vernetjeneste kan i enkelte tilfeller være avgjørende for å plukke opp hva som skjer på en arbeidsplass. Det er likevel ikke verneombudets ansvar at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, det er alltid leders ansvar. 
 

<h2>En kultur for å si ifra</h2>
Alle arbeidsplasser skal ha et avviks-, og varslingssystem som er kjent blant alle ansatte. Det kan være på papir, eller digitalt, så lenge ting blir dokumentert. Men systemet virker bare hvis ansatte tør å bruke det. Derfor må det bygges en kultur hvor det å si ifra blir sett på som en viktig del av sikkerheten – ikke som å klage.
&nbsp;
<h2>Ingen skal stå alene</h2>
Alenearbeid kan ikke alltid unngås, men risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten skal kartlegges. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes. Det handler om å ta sikkerhet på alvor, involvere de ansatte og sørge for at alle vet hva de skal gjøre dersom noe skjer. 
 
Ingen skal måtte frykte for liv og helse på jobben. Når arbeidsgivere, ansatte og verneombud står sammen, blir arbeidsplassen tryggere for alle.
&nbsp;
Mer informasjon finner du her:
RVO <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/2594-2">Risikovurdering</a> 
Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/">Risikovurdering</a>   
Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/avvik-og-avvikshandtering/">Avvik og avvikshandtering</a>

service station

Alenearbeid – hva sier loven og hva må gjøres?

Bilde av bensinstasjon i kveld/natt-mørket

Hvordan sier man egentlig ifra når kokken skjeller ut den unge oppvaskhjelpen? Eller når servitøren får upassende kommentarer fra gjester? Hva gjør resepsjonisten hvis hun mistenker at sjefen overvåker de ansatte på jobb?
Det er lett å si ifra om ting som ekstra ost eller behov for en servitør til. Men når man skal si ifra om ting som er vanskelige som for eksempel brudd på lover og regler eller etiske retningslinjer, må vi bruke regelverket om varsling. Det skal hjelpe oss å løse slike problemstillinger. 
 
<h2 data-start="985" data-end="1004">Hva er varsling?</h2>
Varsling handler om å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen – som brudd på lover, interne regler eller etiske retningslinjer. Dette er beskyttet av både ytringsfriheten i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/%C2%A7100#%C2%A7100">Grunnlovens §100 </a> og <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3">arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling </a>
Alle virksomheter er lovpålagt å ha en skriftlig varslingsrutine som de ansatte skal kjenne til. Varslingsrutiner skal bidra til å avdekke kritikkverdige forholds, sørge for rettferdig behandling og vern av de ansatte.
 
<h2 data-start="1497" data-end="1537">Arbeidsgivers fremgangsmåte i varslingssaker</h2>
Når en leder mottar et varsel (muntlig eller skriftlig), skal det følges opp på en ryddig og rettferdig måte. Fremgangsmåten inkluderer:
<ul data-start="1651" data-end="2000">
	<li data-start="1651" data-end="1722">
Registrere saken , avklare hvem som er involvert og som skal håndtere varselet og vurdere habilitet hos dem som skal håndtere varselet
</li>
	<li data-start="1723" data-end="1766">
Bekrefte mottak av varsel til varsleren
</li>
	<li data-start="1767" data-end="1845">
Undersøke saken – inkludert å gå gjennom dokumentene og gjennomføre samtaler med involverte. Husk å ivareta kontradiksjon
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
Vurdere videre prosess og informasjonen
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
Hvis forholdet som er varslet er kritikkverdig - skal arbeidsgiver iverksette tiltak. Hvis ikke kritikkverdig - vurder forebyggende aktiviteter.
</li>
	<li data-start="1908" data-end="1965">
Avslutt sak  med eventuelle tiltak. Konkludere skriftlig og informere alle berørte parter
</li>
	<li data-start="1966" data-end="2000">
Evaluere prosessen og rutine i etterkant
</li>
</ul>
Varslingsrutinen skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle og forebygge gjengjeldelse.
&nbsp;
<h2 data-start="2174" data-end="2208">Viktige plikter og prinsipper ved varsling</h2>
Varslingsrutinen bygger på flere sentrale plikter og prinsipper:
<ul data-start="2276" data-end="2657">
	<li data-start="2276" data-end="2363">
Aktivitetsplikt: Arbeidsgiver skal undersøke saken grundig og innen rimelig tid
</li>
	<li data-start="2364" data-end="2462">
Omsorgsplikt: Varsleren, den det varsles om, og det generelle arbeidsmiljøet skal ivaretas
</li>
	<li data-start="2463" data-end="2529">
Konfidensialitet: Identiteten til varsleren skal beskyttes. Opplysninger om saken skal ikke være kjent for flere enn nødvendig.
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
Habilitet: Arbeidsgiver må vurdere hvem som skal involveres i behandlingen av varselet. De som skal undersøke og behandle saken skal være habile, upartiske og uten interesser i saken
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
Kontradiksjon – begge parter skal bli hørt og har rett til å uttale seg
</li>
</ul>
<h2 data-start="2659" data-end="2701"> </h2>
<h2 data-start="2659" data-end="2701">Rollene til verneombud og tillitsvalgte</h2>
Verneombudet har en viktig funksjon i å sikre at varslingsrutinen følges. Verneombudet skal se til at prosessen blir håndtert etter rutinen. Videre skal verneombud:
<ul>
	<li data-start="2703" data-end="2788">veilede arbeidstakere i rutinen</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Ivareta interesser fra hele arbeidsmiljøet </li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Kan være varslingsmottaker</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Har meldeplikt etter<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A76-2#%C2%A76-2"> AML § 6.–2 - Verneombudets oppgaver</a> </li>
</ul>
Tillitsvalgt kan støtte medlemmer og også motta varsler. Tillitsvalgte kan:
<ul>
	<li>Representerer medlemmer</li>
	<li>Kan være til støtte for enkeltmedlemmer</li>
	<li>Kan være varslingsmottaker</li>
	<li>Kan velge å slutte seg, via sin fagforening, til varselet</li>
</ul>
<h2 data-start="3013" data-end="3040"> </h2>
<h2 data-start="3013" data-end="3040">Hvorfor er dette viktig?</h2>
Et trygt og rettferdig arbeidsmiljø avhenger av at ansatte tør å si ifra når noe er galt. For at det skal være mulig, må virksomheten ha varslingsrutiner som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Varsling handler ikke om å skape problemer, men om å løse dem.
 
Kilde: Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/varsling/">Varsling</a>

Regelverket for varsling finner du i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3">Arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling</a>

Hvordan si ifra når noe ikke er greit på jobb!

I 2024 var hovedmålet til RVO å nå virksomheter som er påvirket av de nye endringene i arbeidsmiljøloven som gjelder vernetjenesten. Fra 2024 er det lovpålagt at alle virksomheter med fem ansatte eller flere skal ha et verneombud. Årsrapporten fra RVO viser at 50 % av virksomhetene som RVO besøkte hadde valgt verneombud, mens 31 % hadde inngått en «avtale om annen ordning». Det vil si at totalt 81 % av virksomhetene hadde en form for dokumentert vernetjeneste eller annen ordning. Majoriteten av verneombudene i virksomheter med under 10 ansatte er utpekt og ikke valgt blant de ansatte. De utpekte verneombudene har ofte begrenset HMS-kunnskap, liten interesse for vervet, og mange tør heller ikke å utøve vervet sitt av diverse årsaker. 
Ledernes HMS-kunnskap er vedvarende lav, 37% av lederne RVO snakket med manglet HMS-opplæring. Det fører til at HMS-arbeidet ikke blir systematisk fulgt opp. Mange ledere legger seg på lavest nødvendig nivå, og gjør kun det som trengs for å bli godkjent for drift eller for å lukke pålegg etter et tilsyn. 
HRR-bransjene (hotell-, restaurant- og renholdsbransjen) er fortsatt preget av høy turnover, også blant verneombudene. Dette medfører ofte at opplærte verneombud ikke kan videreføre HMS-arbeidet. 
Videre erfarer RVO at læringseffekten av mange HMS-kurs som tilbys i markedet er svært varierende. Verneombudene kan ofte ikke anvende det de har lært og forstår ikke de HMS-kravene RVO etterspør, til tross for nylig gjennomgått kurs. 
<h3>HMS-utfordringer i små virksomheter</h3>
I små virksomheter, spesielt i overnattings- og serveringsbransjen, er utfordringene rundt vernetjenesten og HMS-arbeidet store. HMS-arbeidet er ikke godt nok forankret i disse virksomhetene, delvis som følge av økonomiske utfordringer etter pandemien, økende faste kostnader og mangel på arbeidskraft. Mange ser på HMS-kravene som utopiske og venter heller på tilsyn for å lukke pålegg uten å prioritere forebyggende arbeid. 
<h3>Oppkjøp og fusjoner skaper utfordringer</h3>
Spesielt renholdsbransjen er preget av oppkjøp og fusjoner, noe som har ført til en nedgang i antallet verneombud og større verneområder for verneombudene. RVO avdekker også at det ofte er mangel på oppdaterte HMS-kort og mange virksomheter endrer næringskode til vaktmesterselskap eller hjemmehjelp. Innen privat renhold tilbys det 60-70% lavere priser samlignet med det en renholdsvirksomhet som betaler ansatte minstelønn kan tilby. RVO erfarer også at påseplikten i liten grad blir benyttet. 
<h3>Bedriftshelsetjenestens rolle  </h3>
RVO erfarer at bedriftshelsetjenester (BHT), som kan være en pådriver i å jobbe systematisk med HMS-arbeidet, kontaktes hovedsakelig for å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet. For små og mellomstore bedrifter betyr BHT høye kostnader og blir sett på som en nødvendig utgift for å kunne drive i bransjene. Vi opplever at BHT er fraværende og sender identisk årsrapport til flere kunder. BHT blir i liten grad brukt i det forebyggende arbeidet i våre bransjer. 
<h3>Fortsatt behov for RVO-enes veiledning og oppfølging i utsatte bransjer</h3>
Årsrapporten gir en omfattende oversikt over innsatsen til RVO-ene for å bidra til et trygt og sikkert arbeidsmiljø for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Den gir god innsikt i hva RVO-ene opplever i sitt virke. Målet er at funnene fra årsrapporten skal øke bevisstheten om viktigheten av systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassene. Tallene og funnene viser at det er et kontinuerlig behov for oppfølging og veiledning fra RVO overfor virksomhetene og verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. RVO-enes arbeid er viktig for å sikre at lovkrav blir etterlevd i utsatte bransjer. 
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Les årsrapport 2024 her</a>

<h2 style="text-align: left;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Årsrapport 2024</a></h2>
 
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/"><img class="size-medium wp-image-4624 alignleft" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/Arsrapport-2024-243x300.png" alt="" width="243" height="300" /></a>