Nyheter

I hele uke 43 ønsker RVO å benytte anledningen til å rette en ekstra oppmerksomhet til alle verneombud som hver dag bidrar til et tryggere og bedre arbeidsmiljø på sine arbeidsplasser.
Verneombudene har en sentral rolle i virksomhetenes HMS-arbeid. Gjennom samarbeid, dialog og engasjement bidrar verneombudet til å forebygge risiko, løse utfordringer og skape godt arbeidsmiljø for alle ansatte.
I forbindelse med markeringen av verneombudets dag oppfordrer vi verneombud, ledere og ansatte til å sette arbeidsmiljø på dagsordenen. Bruk gjerne dagen til å ta initiativ til en samtale om arbeidsmiljøet, løfte fram aktuelle utfordringer eller dele gode erfaringer fra arbeidsplassen.
Som en markering av dagen vil RVO også gjøre litt ekstra stas på verneombudene i løpet av arbeidsmiljøuken. Vi deler blant annet ut forskjellig give-aways, informasjonsmateriell og markerer den viktige innsatsen verneombudene gjør for arbeidsmiljøet på arbeidsplasser i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen.
<h3> 
Last ned flyer om Verneombudets dag</h3>
Vi har laget en flyer som kan brukes i markeringen av dagen på arbeidsplassen. Den inneholder kort informasjon om verneombudets rolle, rettigheter og betydningen av et godt samarbeid mellom verneombud og ledelse. <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/10/Verneombudets-dag-kort-til-VO.pdf">Last den ned her</a>
<h3> 
Digitalt verneombudsforum 20. oktober</h3>
I forbindelse med verneombudets uke inviterer vi til digitalt verneombudsforum:
Dato: 20. oktober 2026 
Tid: Kl. 11.00-12.00 
Tema: Å se det som ikke synes – verneombudets rolle og oppgave i det psykososiale arbeidsmiljøet
Delta på Verneombudsforum og bli med i trekningen av Ebba Wergelands  bok <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/10/verneombudet.jpg">Verneombudet</a> fra 2026.
Se dato og tema for digitale verneombudsforum og meld deg på her<a href="https://rvofond.no/hrr/kurs/gratis-digitale-verneombudsforum-2026">: Gratis digitale verneombudsforum 2026 
</a>
<h3> 
Ønsker dere bistand fra RVO?</h3>
RVO besøker virksomheter og arbeidsplasser innen hotell-, restaurant- og renholdsbransjen der vi blant annet kan bistå med oppfølging av verneombud, vernerunder, samordning av HMS-arbeid og vi kan også delta på interne møter om arbeidsmiljø på arbeidsplassen.
Du finner kontaktinformasjon til RVO i ditt område her <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Verneombudets dag nærmer seg.

Aktuelt

Illustrasjon som viser tre hender som holder hver sin trekant med tekst Arbeidsgiver - Verneombud - Myndighet/regelverk

Samarbeid for arbeid og sikkerhet (1)

Er du en fagkompetent og engasjert person som brenner for renholdsbransjen? Ønsker du å bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene i renholdsbransjen er i samsvar med arbeidsmiljøloven? Da håper vi du søker på stillingen som RVO for renhold i Nord-Norge!
Vi søker en engasjert og selvstendig medarbeider som vil være med på å styrke arbeidsmiljøet i renholdsbransjen. Som RVO i Nord-Norge, med kontorsted Tromsø, får du en variert og meningsfull arbeidshverdag. Gjennom besøk til renholdsvirksomheter og tett dialog med arbeidsgivere, verneombud og arbeidstakere bidrar du til å skape trygge arbeidsplasser og gode vernetjenester.
<div>
Dette er en meningsfull stilling for deg som brenner for HMS, arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv i renholdsbransjen.
Les mer om stillingen og søk her: <a class="fui-Link fai-bebop ___1myvvpj f2hkw1w f3rmtva f1ewtqcl f16muhyy f1k6fduh f1w7gpdv f1mo0ibp fjoy568 ff5ikls f1s184ao f1mk8lai fnbmjn9 f1o700av f13mvf36 f33ey8m f9n3di6 f1ids18y f1tx3yz7 f1bwia3u f1eh06m1 f1xeumsx fhgqx19 f1olyrje f1p93eir f1nev41a f132whgj f1v74mp6 f1tsf1ni fnq52rx f16zlvvm" tabindex="0" href="https://www.finn.no/job/ad/477548704" target="_blank" rel="noopener noreferrer" data-tabster="{&quot;restorer&quot;:{&quot;type&quot;:1}}">Regionalt verneombud for virksomheter innen renhold</a>
Søknadsfrist: 19. oktober 2026
</div>

<h2>Møt noen av våre RVO i denne filmen:</h2>
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=xh_lp_xICj4">Et glimt av vår hverdag som regionale verneombud!</a>
&nbsp;

Vil du bli vår nye RVO for renholdsbransjen i Nord-Norge?

Ledig stilling

RVO med plakat: ledig stilling

Hvordan er ordningen med regionale skyddsombud (RSO) organisert i Sverige, og hvordan jobber de for å styrke arbeidsmiljøet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen? Det var noe av det seksjon regionale verneombud (RVO) ønsket å finne ut da vi reiste til Stockholm på studietur. Gjennom erfaringsutveksling, gode presentasjoner og arbeidsplassbesøk fikk vi innblikk i hvordan svenske kollegaer jobber for å styrke arbeidsmiljøarbeidet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. 
 

<h3>Regionale verneombud og Regionale skyddsombud: likheter og forskjeller</h3>
<div>
<div>Begge ordningene skal styrke arbeidsmiljøarbeidet på arbeidsplasser der den lokale vernetjenesten ikke fungerer eller mangler. Både RVO og RSO tilbyr veiledning, oppfølging og støtte til arbeidsgivere, lokale verneombud og arbeidstakere, med særlig vekt på små og mellomstore virksomheter. 
 
</div>
</div>
<div>
<div>
Selv om de norske og svenske ordningene har mange likhetstrekk, er det stor forskjell i organiseringen. I Norge er RVO-ordningene bare for bestemte bransjer;  blant annet bygg og anlegg, renhold, hotell og restaurant. RVO besøker alle virksomheter i disse bransjene uavhengig av om de ansatte er fagorganiserte eller ikke.
I Sverige RSO-ene knyttet til fagforeningene. Ordningen omfatter arbeidsplasser i alle bransjer, men et RSO kan  bare utøve vervet på arbeidsplasser der den aktuelle fagforeningen har medlemmer.
Også finansieringen skiller ordningene. I Norge finansieres ordningen gjennom en lovpålagt avgift som betales av virksomhetene i de aktuelle bransjene. I Sverige finansieres ordningen gjennom en kombinasjon av statlige tilskudd og fagforeningenes egne midler.
</div>
</div>
<div>
Til tross for ulik organisering og finansiering, har de to ordningene et felles mål: å bidra til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, særlig i små og mellomstore virksomheter som trenger ekstra støtte i HMS-arbeidet.
</div>
<h3>Læring på tvers av landegrensene</h3>
På studieturens første dag hadde vi invitert RSO-koordinatorer for renhold og hotell og restaurant, for erfaringsutveksling om bransjen og rollen som RVO og RSO. Dette ga verdifulle perspektiver og tydeliggjorde både likheter og forskjeller mellom den norske og svenske RVO/RSO-ordningen samt bransjene. Vi opplevde også at de svenske RSO-ene var minst like nysgjerrig på vår RVO-ordning som vi var på dem, dette inntrykket satt vi også igjen med etter møtet hos LO og fagforeningene på dag to.
Vi besøkte også Arbeidsmiljöverket der vi fikk høre om den svenske modellen for partssamarbeid, arbeidslivskriminalitet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjene, arbeidsmiljøarbeid i små virksomheter samt kommunikasjonstiltak rettet mot små virksomheter. 
 

<h3>HMS-arbeid og vernerunde i praksis</h3>
Det er én ting å høre om hvordan arbeidsmiljøarbeidet foregår. Noe annet er å se det i praksis.
Under studieturen fikk flere av RVO-ene bli med RSO og virksomhetens egne verneombud ut på arbeidsplassbesøk. Her fikk vi se hvordan HMS-arbeid og vernerunder gjennomføres, og hvordan små og store utfordringer blir fanget opp og fulgt opp. RVO fikk også se utfordringene med samordning av HMS-arbeid og vernetjenesten på arbeidsplass der det var ulike aktører med ansvar for arbeidsmiljøarbeidet.
<h4>Vernerunder med rask oppfølging</h4>
Noen RVO ble med Silio Siles, regionalt skyddsombud i Fastighetsanställdas Förbund, på arbeidsplassbesøk i regi av Sodexo. Her fikk vi se hvordan HMS-arbeid og vernerunder gjennomføres i praksis.
Vernerunden var avtalt på forhånd, og verneombud fra flere omkringliggende arbeidsplasser deltok for å bistå. Selv om de ikke var frikjøpt, ble arbeidsoppgavene deres dekket av andre ansatte slik at de kunne delta i arbeidsmiljøarbeidet. På runden ble det blant annet avdekket at en renholdsvogn var tung å manøvrere og i dårlig stand. Dette ble meldt inn umiddelbart med beskjed om at ny vogn måtte bestilles. Begrunnelsen var enkel: Unødvendige belastninger kan føre til belastningsskader og sykefravær, og derfor må slike forhold håndteres raskt. Videre ble det kontrollert at nødvendig verneutstyr var tilgjengelig. En renholder manglet vernebriller på vognen, noe som førte til at vedkommende umiddelbart måtte hente disse.
En løsning som vakte interesse, var bruk av QR-koder i arbeidslokalene. Ved å skanne koden kunne det enkelt meldes inn feil og mangler knyttet til det aktuelle arbeidsområdet Dette bidro til raskere oppfølging og en lavere terskel for å rapportere avvik.
Vernerunden omfattet ikke bare renholdsutstyr. Også førstehjelpsskrin i lokalene ble kontrollert, og utstyr som var utløpt eller manglet ble registrert for utskifting. Dokumentasjonen ble i hovedsak skrevet på papir. Virksomheten var i ferd med å ta i bruk et digitalt system, men løsningen var ennå ikke fullt implementert.
<h4>«Golden Rules» for helse, miljø og sikkerhet</h4>
Arbeidsplassen hadde også utarbeidet egne «Golden Rules» for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Reglene kombinerte tradisjonelle sikkerhetstiltak med fokus på psykososialt arbeidsmiljø og bærekraft. Blant budskapene var å stå stille når man bruker mobiltelefon, aldri se på nettbrett eller PC i trapper, alltid benytte riktig verneutstyr og sørge for at branndører og rømningsveier holdes frie. Like mye vekt ble lagt på å si fra dersom arbeidsmengden blir for stor eller for liten, bidra til et respektfullt arbeidsmiljø, ivareta god ergonomi og rapportere risiko og avvik før ulykker oppstår.
<h4>Grundig vernerunde i praksis</h4>
Et annet arbeidsplassbesøk gikk til et større hotell i Stockholm sentrum. Her fikk RVO-ene følge  RSO og et nyvalgt verneombud gjennom en vernerunde på hotellets ulike avdelinger. Det ble lagt merke til hvor grundig RSO jobbet, og hvordan den gode dialogen mellom ledelse, verneombud og ansatte bidro til en god vernerunde.
<h4>Ulike erfaringer fra arbeidsplassbesøk</h4>
Det siste arbeidsplassbesøket ga innblikk i hvordan HMS-arbeidet organiseres og praktiseres på en arbeidsplass der flere virksomheter er involvert i HMS-arbeidet og renholdstjenestene leveres av en ekstern aktør.
RVO fikk delta på en vernerunde og under vernerunden observerte RVO at HMS-arbeidet fremsto som mindre systematisk, blant annet ved at flere arbeidsoppgaver ikke var risikovurdert. RVO merket seg også at det ikke var vanlig praksis for RSO å ha dialog med ansatte under vernerunden. I tillegg avdekket RVO flere forhold som burde vært registrert som avvik, men som ikke var meldt inn.
RVO observerte også utfordringer knyttet til garderobeforhold, oppbevaring av verdisaker og manglende rutiner for brannøvelser. Besøket synliggjorde utfordringer knyttet til samordning av HMS-arbeidet og vernetjenesten når flere virksomheter har et felles ansvar for arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen 
 

<h3>Ny kunnskap og nye perspektiver</h3>
Evalueringen etter studieturen viser at deltakerne i stor grad opplevde samlingen som nyttig. Særlig møtene med svenske skyddsombud og deres kooridinator samt muligheten til å se hvordan de arbeider i praksis, ble trukket frem som verdifulle erfaringer. Flere fremhevet også besøket til Arbeidsmiljöverket og temaene vi fikk presentert der som svært nyttig. Verdien av å tilbringe tid sammen med kollegaer i seksjonen ble også trukket fram i evalueringen.

Fra arbeidsplassbesøk med regionale skyddsombud (RSO)
<img class="alignnone size-medium wp-image-5386" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/09/IMG_0264-300x225.jpeg" alt="Bilde på arbeidsplass med RSO og RVO" width="300" height="225" />
&nbsp;
<img class="alignnone size-medium wp-image-5387" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/09/Besok-pa-hotell-225x300.jpeg" alt="Besøk på hotell sammen med RSO" width="225" height="300" />

Erfaringsutveksling over grensen: RVO besøkte svenske regionale skyddsombud

Felles gruppebilde av RVO

Bak smil og god service skjuler det seg en mindre hyggelig virkelighet. I vår kartlegging fra 2025 forteller ansatte om skam, frykt og vold på jobb. Hele 70 % har opplevd trusler eller ubehagelige hendelser, mens én av fire ikke kjenner til rutinene for å håndtere dem. Hvordan dette kan forbedres kan du lese mer om i denne artikkelen.
<h3>Dans på bordet, fyll og slåsskamp! </h3>
Er du servitør eller servicemedarbeider kan du ikke velge. Du blir satt til å håndtere det som måtte komme i løpet av arbeidsdagen.
Festrelatert støy, fyll og seksualiserte kommentarer fra gjester har lenge vært en del av arbeidshverdagen i utelivsbransjen. Gjennom møter med virksomheter og deres ansatte de siste årene har regionale verneombud fått et bredt bilde av hvilke situasjoner ansatte utsettes for. Fra verbale krenkelser til mer alvorlige hendelser som inkluderer vold. Mange jobber også alene deler av dagen, og selv om kunder er til stede, inngår de ikke i virksomhetens planlagte sikkerhetshåndtering. I enkelte situasjoner er det nettopp kunder eller publikum som utgjør risikoen.
Samtidig leser vi stadig oftere medieoppslag om «væpnet aksjon» «raserte kiosker» «truet med machete» eller andre voldelige episoder på serveringssteder. 
<h3> 
Hvorfor gjennomførte vi kartleggingen? </h3>
Tilgjengelige data, blant annet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet viser klare bransjeforskjeller når det gjelder mobbing, trakassering og negative sosiale hendelser. Men tallene sier lite om hvordan slike hendelser faktisk oppleves ute på arbeidsplassene.
Derfor ønsket de regionale verneombudene å belyse temaet fra et verneombudsperspektiv: Hvor utbredt er vold, trusler og uønsket adferd i serveringsbransjen, og hvordan forebygger og håndterer arbeidsgivere dette?  Hva gjør det med de som blir utsatt for det?
I perioden oktober–desember 2025 gjennomførte vi samtaler med ansatte, ledere og verneombud over hele landet.  
<h3>Hva fant vi?</h3>
Totalt ble det samlet inn 135 svar fra virksomheter med serveringsbevilling, hvor 46 % hadde alkoholservering og 54 % hadde ikke alkoholservering.
70 % av de spurte har opplevd uønskede eller ubehagelige hendelser på jobb. Forskjellen mellom steder med og uten alkoholservering var liten. Hyppigst nevnt var:
<ul>
	<li>trakassering</li>
	<li>ruspåvirkede eller ustabile personer</li>
	<li>seksuell trakassering</li>
</ul>
I tillegg ble fysisk vold og ran med våpen rapportert. Samtalene gir inntrykk av at virksomheter med alkoholservering generelt er mer oppmerksomme på risikoen, og har ofte bedre opplæring av sine ansatte, i tillegg til vakthold som tiltak for forebygging.
Varsling og oppfølging 
85 % oppga at de hadde meldt fra til arbeidsgiver etter hendelser, og 65 % hadde fått oppfølging. Vi har imidlertid begrenset informasjon om innholdet i oppfølgingen og kan ikke vurdere om den var i tråd med lovverket.
Rutiner og verneombud 
38 % av de ansatte vet ikke om virksomheten har rutiner for håndtering av vold, trusler og trakassering. Flere nevnte at de ikke varsler «fordi det ikke skjer noe uansett». 
Verneombudet hadde i 70 % av tilfellene ikke vært involvert, eller ikke på en måte de ansatte kjente til.
På spørsmål om hva som kan gjøre arbeidshverdagen tryggere, svarte mange at de ønsker flere kollegaer på jobb og å slippe å stå alene. Noen foreslo kortere åpningstider og tydeligere støtte fra ledelsen.
«Det hadde hjulpet at leder ikke mener at dette burde jeg tåle.»
Funnene viser at ansatte ofte opplever flere typer hendelser; trakassering, ustabile personer, fysisk vold og uønsket seksuell oppmerksomhet. Risikoen fremstår som en jevnlig del av arbeidshverdagen, ikke som enkelttilfeller.
Selv om antall hendelser ikke var betydelig høyere på arbeidsplasser med alenearbeid, var det nettopp blant disse hendelsene de groveste situasjonene og den største frykten ble rapportert.
<h3> 
Helsemessige konsekvenser</h3>
“Frykt og skam” , “Ikke enkelt når leder mener at det ikke skjer eller dette må du finne deg i i denne bransjen om du skal fortsette”, dette er noen av tilbakemeldingene fra ansatte vi har snakket med.
Vold, trusler og trakassering innebærer en betydelig helserisiko, også når det ikke er fysisk skade. Slike hendelser kan føre til både psykiske og somatiske plager, som:
<ul>
	<li>stressreaksjoner</li>
	<li>hodepine og mage–tarm-plager</li>
	<li>søvnproblemer</li>
	<li>angst- og stressymptomer</li>
</ul>
Vedvarende belastning kan gi mer alvorlige konsekvenser som posttraumatiske plager eller langvarig sykefravær. Nyere nordiske studier viser en klar sammenheng mellom eksponering for vold, trusler og trakassering og økt risiko for psykiske plager og gjentakende legemeldt sykefravær.
«Du må regne med litt forskjellig når du jobber på pub» Ja, men samtidig kan vi forbedre hvordan ansatte i bransjen er rustet til å håndtere uventete og ubehagelige situasjoner.
Forskningen viser også at negative sosiale hendelser er påvirkbare risikofaktorer, noe som gir stort rom for forebygging. Tidlig identifisering og målrettede tiltak er derfor avgjørende.
De fleste negative hendelser ansatte utsettes for, kommer fra kunder eller publikum, ikke fra kolleger. Kvinner er mest utsatt, og bransjer med mye kundekontakt har høyest forekomst av vold og trusler. Dette samsvarer godt med våre funn fra serveringsbransjen.
I vår kartlegging hadde 70 % opplevd vold, trusler eller trakassering. Mange arbeidsplasser har rutiner, men vi har lite kunnskap om kvaliteten og om rutinene fungerer. Samtidig mangler en fjerdedel av de ansatte kjennskap til om det finnes rutiner i det hele tatt. Dette er en relativ høy andel med tanke på at slike hendelser skjer jevnlig og kanskje også på steder der det ikke er forventet heller.
Det er spesielt bekymringsfullt at verneombud ofte ikke involveres. Dermed går virksomheter glipp av en viktig ressurs i forebyggingsarbeidet.
<h3> 
Det er behov for å gi tematikken større oppmerksomhet</h3>
RVO sine funn peker på behov for:
<ul>
	<li>større bevissthet om risiko i bransjen</li>
	<li>bedre risikovurderinger og tydeligere rutiner</li>
	<li>god opplæring i forebygging og håndtering av uønskede hendelser</li>
	<li>tiltak som reduserer omfanget av alenearbeid</li>
	<li>styrket involvering av verneombud</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Hva kan dere gjøre på egen arbeidsplass?</h3>
Systematisk forebygging kan gi betydelig gevinst for ansattes psykiske helse, og samtidig redusere risikoen for fysiske skader og sykefravær.
<h4>Til arbeidsgiver:</h4>
<ul>
	<li>Kartlegg og risikovurder fare for vold trusler og trakassering de ansatte kan bli utsatt for</li>
	<li>Lag rutiner og finne gode tiltak for forebygging og håndtering sammen med de ansatte/verneombud</li>
	<li>Hent inn bistand fra bedriftshelsetjenesten ved behov</li>
	<li>Ta i bruk avvikssystemet og følg opp innkommende avvik</li>
</ul>
<h4>Til verneombud</h4>
<ul>
	<li>Snakk med leder og ansatte om risikoen for vold, trusler og trakassering</li>
	<li>Påse at arbeidsgiver følger opp med risikovurdering og rutiner</li>
	<li>Bidra med dine innspill til at dere finner gode tiltak og evaluere tiltak etter en stund</li>
	<li>Bidra til at avvikssystemet blir brukt til å rapportere inn uønskede hendelser og påse at avvik blir håndtert av leder</li>
</ul>
Du kan lese mer om vold og trusler i arbeidslivet på Arbeidstilsynets nettside <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/vold-og-trusler/">Vold og trusler - Arbeidstilsynet</a>
Ønsker du besøk av RVO og mer veiledning om tema og verneombudets rolle – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Bar or Restaurant

Vold og trusler er en del av hverdagen for mange i serveringsbransjen

<h2>Høysesong gir både muligheter og utfordringer</h2>
Sommeren er ofte fylt med festivaler, stort belegg på campingplasser, fulle uteserveringer og fornøyelsesparker og turisme som gir et kraftig oppsving i aktiviteten i overnattings- og serveringsbransjen. I år får også flere steder en ekstra utfordring, når endrede skjenkeregler knyttet til fotball-VM på uvanlige sendetider kan føre til justerte åpningstider. Samtidig skal mange faste ansatte ha ferie, noe som skaper økt behov for vikarer og ekstrahjelp. Så tusenvis av mennesker, gjerne unge og utenlandske arbeidstakere, skal bidra til å holde hjulene i gang gjennom en travel, og forhåpentligvis også morsom sommersesong.
Mange av de som jobber som vikar og ekstrahjelp om sommeren er unge eller utenlandske arbeidstakere med ulike erfaringer og forskjellige språk. Ofte har de begrenset kjennskap til norske regler i arbeidslivet, eller egne plikter og rettigheter. Det øker risikoen for uheldige hendelser i arbeidsforholdet. 
 

<h2>Når tempoet øker, øker også risikoen</h2>
Erfaring viser at det er i de travleste periodene at feil oppstår. Høyt tempo, mange gjester og ansatte med variert erfaring kan føre til utfordringer knyttet til blant annet arbeidstid, opplæring og arbeidsmiljø.
Manglende forståelse av viktigheten med arbeidskontrakt, uklare rutiner og utilstrekkelig opplæring kan i verste fall føre til uheldige hendelser, både for ansatte og virksomheten. 
 

<h2>For deg som er ansatt</h2>
Jobber du som sommerhjelp, vikar eller sesongarbeider, har du krav på:
<ul>
	<li>En arbeidskontrakt du forstår – se arbeidsavtale på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/arbeidsavtale/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Opplæring før du settes i arbeid </li>
	<li>Lovlig arbeidstid og nødvendige pauser – se arbeidstid på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Minstelønn, feriepenger og eventuelle tillegg - se minstelønn for overnatting og servering samt renhold på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/lonn/minstelonn/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø</li>
</ul>
Spør arbeidsgiver hvis noe er uklart, du har rett til å få det forklart!
&nbsp;
<h2>For deg som er leder eller arbeidsgiver</h2>
En vellykket sommersesong krever god planlegging. Dette er ikke tiden for å “ta det som det kommer”. Midlertidige og unge arbeidstakere er ekstra sårbare. De krever mer tid og ressurser enn de faste ansatte, og særlig viktig er det at de får god opplæring.
RVO sine råd til deg som leder eller arbeidsgiver:
<ul>
	<li>Arbeidstid og bemanning. Lag realistiske vaktlister og ha kontroll på arbeidstid, pauser og hviletid.</li>
	<li>Gi god opplæring, selv om det er travelt. Opplæringen skal ikke bare gis, den må også forstås. God opplæring trygger både ansatte og gjester.</li>
	<li>HMS og vernetjeneste. Som et minimum må du ha et HMS-system hvor de ansatte kan melde avvik, og en vernetjeneste som ivaretar de ansattes sikkerhet!</li>
	<li>Ha fokus på trusler og trakassering. Dette er ofte svært vanskelig for unge arbeidstakere å håndtere, og de er redde for å si ifra. Gjør de trygge på at det er ok å si ifra til leder.</li>
	<li>Innkvartering og tilgjengelighet. Sørg forforsvarlig innkvartering, og at de ansatte får et tydelig skille mellom arbeid og fritid</li>
</ul>
&nbsp;
<h2>Et enkelt råd til slutt</h2>
En vellykket sommersesong handler ikke bare om omsetning. Den handler også om å gi ansatte en trygg og god arbeidshverdag. Trygge ansatte gir bedre service, mer fornøyde gjester og økt lønnsomhet. Klarer dere å skape en god arbeidsplass kommer gjerne vikarer og ekstrahjelp tilbake, og du som leder kan nyte godt av erfaringen deres neste sesong.
Ta tak i utfordringer tidlig! Små problemer er langt enklere å løse enn store.
Ønsker du veiledning  fra RVO – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Rear view of group of young friends at summer festival.

Sommer, sol og ekstrahjelp – slik lykkes du med et godt arbeidsmiljø!

HMS-systemet som RVO har laget er med tanke på campingvirksomheter med sesongbasert drift og varierende bemanning. Det tar hensyn til praktiske behov og gir fleksibilitet i organisering og gjennomføring. Dokumentet inneholder ferdige maler og beskriver bl.a. rutiner, sjekklister, ansvarsområder og hvordan virksomheten kan arbeide med HMS. Det gjør det enklere å avdekke risiko, følge opp avvik og sikre at lover og krav blir fulgt.
Dokumentet, <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a> , kan lastes ned  og er klar til bruk og kan tilpasses din virksomhet. 
&nbsp;
<h2>Her er noen viktige punkter fra dokumentet</h2>
En godt strukturert HMS-perm er et viktig verktøy for å sikre systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Den gir oversikt over rutiner, ansvar og oppfølging, og bidrar til å forebygge risiko og skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Nedenfor presenteres noen punkter som inngår i <a href="https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https%3A%2F%2Frvofond.no%2Fhotel%2Fwp-content%2Fuploads%2Fsites%2F2%2F2026%2F05%2FHMS-perm-for-campingplass.docx&amp;wdOrigin=BROWSELINK">HMS-permen</a>:
<h3>Rett bemanning og god opplæring</h3>
Riktig bemanning er viktig for sikker drift. Ansatte skal ha arbeidskontrakter og få nødvendig opplæring i arbeidsoppgaver, sikkerhetsrutiner og bruk av utstyr. God opplæring gir tryggere ansatte og bedre kvalitet i arbeidet.
<h3>Beredskap ved hendelser</h3>
Alle campingplasser bør ha en oppdatert beredskapsplan som beskriver hva som skal gjøres ved ulike situasjoner. Planen bør omfatte:
<ul>
	<li>Vold og trusler mot ansatte eller gjester</li>
	<li>Førstehjelpsutstyr og førstehjelpsrutiner</li>
	<li>Brannvern og rutiner for brannslukning</li>
	<li>Evakuering og varsling ved alvorlige hendelser</li>
</ul>
RVO har utarbeidet en egen beredskapsplan for campingplass som du kan laste ned og tilpasse til din campingplass: <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/Beredskapsplan-campingplass-2026.docx">Beredskapsplan for campingplass</a>
<h3>Hygiene og renhold</h3>
God hygiene er viktig for å forebygge sykdom og smitte. Sanitæranlegg og fellesområder skal rengjøres jevnlig, og ansatte må ha gode rutiner for håndhygiene og renhold.
<h3>Pauserom og arbeidsmiljø</h3>
Ansatte skal ha tilgang til et egnet pauserom hvor de kan spise, hvile og ta pauser i et godt arbeidsmiljø. Dette bidrar til trivsel og bedre arbeidsforhold.
<h3>Trygg bruk av utstyr</h3>
Utstyr og maskiner må vedlikeholdes og kontrolleres jevnlig. Ansatte skal få opplæring i bruk av utstyr, og kjemikalier og annet materiell skal være riktig merket og lagret på en trygg måte.
&nbsp;
<h2>Klart til bruk – enkelt å tilpasse din campingplass</h2>
Alle ovennevnte punkter finner du omtalt i dokumentet <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a> . Det er et ferdig HMS‑system med felter som kan fylles ut. Du kan ta det i bruk med en gang og tilpasse det til din campingplass og dine rutiner.
Har du spørsmål til HMS-permen, eller ønsker besøk av RVO? Ta kontakt med RVO i din bransje og område, her finner du oversikt til <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a>

Last ned <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/HMS-perm-for-campingplass.docx">HMS-perm-for-campingplass</a>
&nbsp;
Last ned <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/05/Beredskapsplan-campingplass-2026.docx">Beredskapsplan for campingplass</a>

HMS‑system for campingplasser

Campingplass

Verdens arbeidsmiljødag er en internasjonal merkedag etablert i 2003 av <a href="https://www.ilo.org/about-ilo">Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)</a> med formål om å sette søkelys på å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom.
&nbsp;
<h2>Tema 2026: Godt psykososialt arbeidsmiljø</h2>
I 2026 setter ILO søkelys på det psykososiale arbeidsmiljøet med tittelen <a href="https://www.ilo.org/topics-and-sectors/safety-and-health-work/world-day-safety-and-health-work-2026">«Å sikre et sunt psykososialt arbeidsmiljø»</a>.
Psykososiale faktorer som arbeidsmengde, arbeidstid, rolleklarhet, forutsigbarhet, støtte fra ledelse og kolleger, samt mulighet for medvirkning og pauser, har stor betydning for arbeidstakernes hverdag. Når slike forhold ikke ivaretas, kan de utvikle seg til risikofaktorer som påvirker både helse, sikkerhet og kvalitet i arbeidet.
I anledning Verdens arbeidsmiljødag 2026 har <a href="https://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm">ILO</a> lansert en ny rapport med tittelen <a href="https://www.ilo.org/publications/psychosocial-working-environment-global-developments-and-pathways-action">The psychosocial working environment: Global developments and pathways for action | International Labour Organization</a>, Rapporten dokumenterer betydelige helse‑ og samfunnskonsekvenser av et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. ILOs anslag viser at psykososiale risikofaktorer bidrar til over 840 000 dødsfall årlig.
&nbsp;
<h2>Relevans for hotell-, restaurant- og renholdsbransjen</h2>
HRR-bransjene kjennetegnes ofte av høyt arbeidspress, skift‑ og sesongarbeid, uforutsigbarhet og tett kontakt med gjester og kunder. Dette stiller store krav til både ansatte og ledelse, og gjør psykososiale arbeidsmiljøforhold særlig viktige i det forebyggende HMS‑arbeidet.
&nbsp;
<h2>Verneombudets rolle i arbeidet</h2>
Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge både fysiske og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Som arbeidstakernes representant i HMS‑arbeidet er verneombudet en viktig bidragsyter til dialog, tidlig varsling og systematisk oppfølging av risikoforhold.
I arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø kan verneombudet blant annet:
<ul>
	<li>bidra til å løfte temaer som arbeidspress, rollekonflikter og manglende forutsigbarhet</li>
	<li>delta i kartlegginger og risikovurderinger</li>
	<li>støtte kolleger og bidra til åpenhet om belastning og trivsel</li>
	<li>samarbeide tett med ledelse, tillitsvalgte og AMU</li>
</ul>
Verneombudets deltakelse i planleggingsprosesser og organisatoriske endringer er viktig for å sikre et helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø.
RVO kan støtte virksomhetens verneombud i dette arbeidet, blant annet gjennom besøk på arbeidsplassen og veiledning. Vi tilbyr også egne gratis <a href="https://rvofond.no/hrr/kurs/gratis-digitale-verneombudsforum-2026">digitale verneombudsforum</a>
&nbsp;
<h2>En global dag – et lokalt ansvar</h2>
Verdens arbeidsmiljødag minner oss om at arbeidstakeres helse og sikkerhet er et felles ansvar, både globalt og lokalt. Samtidig skjer det viktigste arbeidsmiljøarbeidet i den enkelte virksomhet  gjennom systematisk HMS‑arbeid og godt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte.
Ønsker du veiledning og hjelp fra regionale verneombud (RVO), ta kontakt med RVO i ditt område:
<a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">RVO hotell, restaurant og renhold</a>

Verdens arbeidsmiljødag 28. april

OSH2026_Hero-Image_light_(4)

Basert på over 2800 virksomhetsbesøk peker årsrapporten både på positive utviklingstrekk og utfordringer i bransjene.
<h3>Flere verneombud – men mangler HMS-opplæring</h3>
Årsrapporten viser en positiv økning i antall verneombud i bransjene. Samtidig mangler nær 40 prosent av verneombudene nødvendig HMS-opplæring.
Mange verneombud RVO har snakket med gir også tilbakemelding om at de ikke blir involvert i det systematiske HMS-arbeidet, har for lite tid til å utføre rollen, og opplever å stå alene i rollen, uten tilstrekkelig støtte eller reell innflytelse i egen virksomhet. RVO rapporterer også om at i mange virksomheter blir verneombud ikke valgt, men utpekt av ledelsen, i noen tilfeller skjer dette uten at verneombudet selv eller ansatte er informer
<h3 data-start="1270" data-end="1433">Digitalisering påvirker HMS-arbeidet og arbeidsmiljø</h3>
RVO beskriver i rapporten hvordan digitalisering endrer arbeidsplassene raskt. Selv om digitale løsninger effektiviserer drift, går det ofte på bekostning av praktisk opplæring, personalmøter og direkte dialog forsvinner. RVO ser en tydelig sammenheng mellom økt digitalisering og svekket HMS-forståelse og samarbeid på arbeidsplassen. RVO erfarer at digitalisering av opplæringen har gjort det enklere å dokumentere lovpålagt HMS-opplæring for ledere og verneombud, men at det i mange tilfeller er krevende å omsette kunnskapen til praktisk HMS-arbeid. 
<h3>RVO bidrar til bedre arbeidsmiljø i virksomhetene</h3>
Samtidig viser rapporten at innsatsen fra regionale verneombud gir resultater; 171 nye verneombud kom på plass etter RVO-besøk, det har vært en økt dialog med ansatte noe som gir bedre innsikt i arbeidsforholdene på arbeidsplassene. RVO melder også om god dialog og vilje til etterlevelse hos mange virksomheter, særlig når veiledningen er konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov.
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les hele årsrapporten 2025</a>
&nbsp;

<h3 style="text-align: center;">Vil du få et innblikk i utfordringene og utviklingen i arbeidsmiljøet i hotell, restaurant og renhold?</h3>
<h3 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les RVOs årsrapporten for 2025</a></h3>
<img class="size-medium wp-image-5228" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/03/Bilde-av-arsrapport-2025-216x300.jpg" alt="Bilde av forside til RVOs årsrapport 2025 som viser to RVO og renholder, servitør og resepsjonist" width="216" height="300" />

RVO årsrapport 2025

Årsrapport 2025 - forside

Bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter har blitt en vanlig del av renholdsarbeidet, men metoden innebærer langt større eksponering for helseskadelige aerosoler enn mange er klar over. Med enkle justeringer i arbeidsmetoder kan virksomheter redusere risiko, bedre arbeidsmiljøet og samtidig opprettholde høy kvalitet i renholdet.
&nbsp;
<h3>Helsefare ved rengjøringsmidler i sprayform</h3>
Renholdsyrket er blant yrkene med høyest forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, hudirritasjoner og muskel- og skjelettlidelser. En viktig, men ofte undervurdert årsak, er bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Når rengjøringsmidler sprayes, dannes det aerosoler – små væskedråper som kan holde seg svevende i luften i flere minutter. Disse pustes lett ned i lungene eller kommer i kontakt med huden. Ved gjentatt eksponering kan dette føre til alvorlige helseplager.
Forskning viser en klar sammenheng mellom økt sykdomsfrekvens og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.
&nbsp;
<h3>Mulige helseskader ved langvarig bruk</h3>
Langvarig eksponering for aerosoler fra rengjøringsmidler kan føre til:
<ul>
	<li>Yrkesrelatert astma</li>
	<li>Kan gi KOLS</li>
	<li>Irritasjon i nese, hals og lunger</li>
	<li>Kroniske luftveisplager</li>
	<li>Raskere fall i lungefunksjon</li>
	<li>Overfølsomhet for kjemikalier</li>
	<li>Hudirritasjon, eksem og etseskader</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Når er risikoen størst?</h3>
Risikoen øker særlig ved:
<ul>
	<li>Daglig eller hyppig bruk</li>
	<li>Bruk av sterke eller konsentrerte midler</li>
	<li>Lang kontakttid med kjemikalier</li>
	<li>Dårlig ventilasjon</li>
	<li>Skadet eller sensitiv hud, eksem</li>
	<li>Manglende bruk av verneutstyr</li>
	<li>Manglende kunnskap og rutiner</li>
</ul>
RVO opplever at det fortsatt er et stort problem og manglende kunnskap om sikkerhetsdatablader og inhaleringsfare i renholdsbransjen.
<h3> 
Hvordan redusere helserisikoen?</h3>
Renholdsbransjen er avhengige av effektive rengjøringsmidler for å levere gode tjenester, men samtidig er det stoffene i kjemikaliene i renholdsproduktene som utgjør en stor helserisiko.  Mye kan forebygges med riktige valg. Moderne renhold bygger i stor grad på metode og riktig utstyr fremfor mengden og styrken på kjemikaliene. Alternative metoder og utstyr uten aerosoldannelse kan gi like god kvalitet på renholdet og med lavere helserisiko.
God rengjøring bygger på:
<ul>
	<li>Mekanisk bearbeiding</li>
	<li>Riktig middel og utstyr</li>
	<li>Korrekt virketid</li>
	<li>Effektive arbeidsrutiner</li>
	<li>God opplæring og bruk av verneutstyr</li>
</ul>
Ved å fokusere på metode fremfor kjemikalier kan både kvalitet og sikkerhet forbedres.
&nbsp;
<h3>Tiltak for å redusere risikoen</h3>
For å redusere risiko bør virksomheten:
<ul>
	<li>Kartlegge behovet for sprayutstyr</li>
	<li>Velge metoder med lav kjemikalieeksponering</li>
	<li>Unngå «klar-til-bruk»-sprayprodukter</li>
	<li>Standardisere rengjøringsprosedyrer</li>
</ul>
<ul>
	<li>Gi regelmessig opplæring og god informasjon om helserisiko ved aerosoler og alternative metoder</li>
</ul>
Alternative metoder uten aerosoler
For å redusere eksponering anbefales blant annet utstyr som:
<ul>
	<li>Ferdigfuktede mopper og kluter impregnert med vann/rengjøringsmiddel/desinfeksjonsmiddel</li>
	<li>Skumapplikatorer og skumsystemer</li>
	<li>Lukkede doseringssystemer som automatisk blander vann og konsentrat i korrekt forhold</li>
	<li>Mikrofiber med dynkeflaske</li>
	<li>Dampbasert rengjøring og kombimaskiner</li>
</ul>
Disse metodene gir god rengjøringseffekt uten å danne helsefarlige aerosoler.
<h3> 
Når sprayflasker og lavtrykkssprøyter likevel må brukes</h3>
Lavtrykksprøyter produserer betydelig mer aerosoler enn sprayflasker. Dette skyldes at de lager finere dråper, hvor en større andel blir svevende i lufta over tid. Dermed øker også helserisikoen for renholderen.
I noen situasjoner kan bruk av spray eller lavtrykksprøyte være nødvendig, særlig ved periodisk renhold og vedlikehold.
Da bør følgende følges:
<ul>
	<li>Bruk skumdyser og lavt trykk</li>
	<li>Velg grov dyse for større dråper</li>
	<li>Sørg for god ventilasjon</li>
	<li>Bruk verneutstyr som hansker, egnet maske og annet verneutstyr</li>
	<li>Unngå unødvendig eksponering</li>
</ul>
Når rengjøringsmiddelet har pH lavere eller høyere enn nøytral pH 7, er det nødvendig å bruke verneutstyr som hansker, egnet åndedrettsvern og engangsdress.
&nbsp;
<h3>Et ansvar for arbeidsgiver</h3>
<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/%C2%A73-8#%C2%A73-8">Forskrift om utførelse av arbeid § 3-8</a>  (lovdata.no) tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for  å sørge for tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier. Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Ved å begrense unødvendig bruk av spray og kjemikalier kan arbeidsgiver og virksomheten:
<ul>
	<li>Redusere helseplager</li>
	<li>Forebygge sykefravær</li>
	<li>Øke trivsel og sikkerhet</li>
	<li>Sikre bedre HMS-arbeid</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Veien videre – et forslag for HMS-planen</h3>
Hva om din virksomhet inkluderer følgende tiltak i HMS-handlingsplanen for 2026?
<ul>
	<li>Oppdatert risikovurdering</li>
	<li>Gi ansatte systematisk opplæring i arbeidsmetoder</li>
	<li>Fokus på helsefare ved bruken av rengjøringsmidler i sprayform (aerosoler)</li>
	<li>Innføring av tryggere alternativer</li>
</ul>
Små grep kan gi store forbedringer – både for renholdere og brukere av bygget.
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a>
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://stami.no/publikasjon/rengjoringsmidler-i-sprayform-frigir-de-helsefarlige-stoffer-til-arbeidsatmosfaeren-som-kan-inhaleres-til-lungene/">Rengjøringsmidler i sprayform. Frigir de helsefarlige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene? - STAMI</a> 
 
<a href="https://www.uib.no/nye-doktorgrader/159343/renhold-og-renholdsmidlers-p%C3%A5virkning-p%C3%A5-lungehelse">Renhold og renholdsmidlers påvirkning på lungehelse | Nye doktorgrader | UiB</a>
<a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/forurensninger-i-arbeidsluften/fa-oversikt-stov-royk-gass-eller-damp-i-arbeidsluften/">Få oversikt: Støv, røyk, gass eller damp i arbeidsluften - STAMI NOA</a>
Regelverket: <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1">Forskrift om utførelse av arbeid </a>(lovdata.no)

Liquid is sprayed from an atomizer

Sprayflasker i renhold: En skjult helserisiko for lungene!

Ved riktig brukt kan teknologien gi bedre luft, mindre rengjøring og tryggere drift. Men, ozon er en helsefarlig gass. Feil installasjon eller drift av utstyr som produserer ozon kan føre til alvorlige hendelser og utgjør en betydelig risiko for personer som oppholder seg i områder der ozongass lekker ut.
&nbsp;
<h2>Hvordan fungerer et ozonanlegg?</h2>
I kjøkkenventilasjonen kan fett og lukt bygge seg opp over tid. Et ozonanlegg tilfører ozon (O₃) i avtrekkskanalen. Gassen reagerer med fett og luktstoffer og bryter dem ned. Etter reaksjonen skal ozon omdannes tilbake til oksygen før luften går videre ut. For at ozon skal være trygt så må ozon kun tilføres lukkede kanaler og ikke komme ut i rom der folk jobber.
Derfor må anlegget ha:
<ul>
	<li>Sikkerhetssperrer som hindrer at ozon ikke produseres når ventilasjonen er avslått</li>
	<li>Sensorer som oppdager eventuelle lekkasjer</li>
	<li>Alarmer som varsler hvis noe går galt</li>
</ul>
Når alt fungerer som det skal, kan anlegget redusere lukt og holde ventilasjonskanalene renere. 
 

<h2>Helsefare: hvorfor ozon er risikabelt</h2>
Ozon er en svært reaktiv gass, og det er helsefarlig å puste den inn, selv i små mengder. Eksponering kan føre til:
<ul>
	<li>Irritasjon i øyne, nese og hals</li>
	<li>Hoste og nedsatt lungefunksjon</li>
	<li>Astma og forverring av lungesykdommen kols</li>
	<li>Kan også gi hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser ved langvarig eksponering.</li>
</ul>
Ozon kan også reagere med andre stoffer i luften og danne nye irriterende gasser. Selv små lekkasjer kan gi konsentrasjoner som overstiger grenseverdiene i et lukket kjøkkenareal og ozon kan være dødelig i høye konsentrasjoner.
&nbsp;
<h2>Hva må arbeidsgivere passe på?</h2>
Erfaringer fra Arbeidstilsynets tilsyn ved restauranter og fra registrerte hendelser viser flere gjentagende feil. En av de mest alvorlige er at ozon har blitt produsert mens ventilasjonen har vært avslått. Dette kan raskt føre til svært høye ozonnivåer og har i enkelte tilfeller resultert i livstruende situasjoner. I tillegg mangler mange virksomheter både god opplæring av ansatte og dokumentert vedlikehold og kontroll av anleggene.
Arbeidstilsynet anbefaler også at restaurantvirksomheter med ozonanlegg, i samarbeid med gårdeier, vurdere risikoen for ozoneksponering og å sørge for sikker bruk av slike anlegg.
For å bruke ozonanlegg på en trygg måte, skal virksomheten og arbeidsgiver:  
<ul>
	<li>sørge for at anlegget er riktig prosjektert og montert og bruke leverandører med dokumentert kompetanse,</li>
	<li>gjennomføre en risikovurdering,</li>
	<li>ha faste rutiner for årlig kontroll og vedlikehold,</li>
	<li>sørge for at sensorer og alarmer fungerer,</li>
	<li>gi ansatte opplæring i bruk, faretegn og rutiner,</li>
	<li>forebygge lekkasjer og stopp i ventilasjonen,</li>
	<li>innarbeid det som et punkt i vernerunden på arbeidsplassen.</li>
</ul>
En risikovurdering av ozonanlegget bør beskrive sannsynlighet for feil og lekkasje, hvilke sikkerhetssystemer som brukes, hvordan vedlikehold skjer og hvilken opplæring ansatte får og mulige konsekvenser ved feilfunksjon. 
&nbsp;
<h2>Når er ozon en god løsning?</h2>
Ozonanlegg kan være nyttige i storkjøkken og restauranter der:
<ul>
	<li>det er behov for å redusere fett i ventilasjonskanaler, kan bedre brannsikkerheten,</li>
	<li>man ønsker å senke luktutslipp mot omgivelsene,</li>
	<li>ventilasjonssystemet er stort eller krevende,</li>
	<li>man har gode rutiner for kontroll og oppfølging.</li>
</ul>
Hvis virksomheten ikke kan garantere trygg drift, er det bedre å velge andre løsninger — som gode fettfiltre, hyppig rengjøring og riktig dimensjonert ventilasjon.
Ozon er helsefarlig, og selv små feil kan få alvorlige konsekvenser. Med riktig installasjon, fokus på sikkerhet, godt vedlikehold, tydelige rutiner og god opplæring kan ozonanlegg brukes trygt — det krever at virksomheten tar sikkerheten på alvor!
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://www.fhi.no/kl/luftforurensninger/luftkvalitet/temakapitler/ozon/?utm_source=chatgpt.com">Folkehelseinstituttet (FHI)</a> (fhi.no) 
Arbeidstilsynet 
Hjemmeside til leverandører av ozonanlegg til storkjøkken