Hyttebygging i høyden
I mitt distrikt blir det bygget mange store og kostbare hytter. De som kjøper hytta, er nok av den oppfatningen at det er fagfolk som setter den opp. Her blir mange lurt.
Jeg kom til en av disse hyttene som ligger i et hyttefelt. Der drev det en kar med arbeid på taket. Det er en helt vanlig arbeidsoperasjon i denne bransjen, men også et arbeid som krever kollektiv sikring. Det manglet helt på denne byggeplassen, og arbeidet ble stanset. Under samtalen med arbeidstakeren kom det frem at han var fra Litauen og ansatt i et byggefirma et annet sted i landet. Broren hans var ansatt i samme firma. De to arbeidet vanligvis sammen, men broren var på ferie, og nå var han alene på byggeplassen.
Arbeideren syntes det var rart at jeg stanset arbeidet på taket, det var jo ikke mer enn to-tre meter høyt på det laveste. Etter en del forklaring om farene ved arbeid i høyden, og telefonsamtaler med broren og sjefen for firmaet, ble det avtalt at arbeideren skulle reise tilbake til arbeidsgiver og vente på at arbeidet ble sikret med stillaser og rekkverk. Det skulle gjøres av et lokalt firma.
Under samtalen med arbeideren kom vi inn på hva han hadde arbeidet med hjemme i Litauen. Han fortalte ivrig at han var bilmekaniker og ekspert på amerikanske biler. Bygging av hytter og hus hadde han lite peiling på, og det å sikre seg var han ikke vant til. Som regionalt verneombud er det meningsfullt å bidra til en tryggere bransje, og det å stenge farlige arbeidsplasser er en del av jobben. Når vi i tillegg får slike gode samtaler, der både arbeidstaker og arbeidsgiver ser nødvendigheten av å sette arbeidet på vent for å sikre liv og helse, så er det en bra dag på jobb.
