2022 har vært et år med mye aktivitet blant de regionale verneombuden på bygg, men også et år med stor usikkerhet i bransjen. Det har vært utfordrende å planlegge fremover, og særlig har privatmarkedet hatt mindre aktivitet enn vanlig.
Etter noen annerledesår med korona pandemi nærmet vi oss etter hvert i løpet av 2022 en normal situasjon der vi igjen kan gjennomføre byggeplassbesøk på «den vanlige måten».
Våre regionale verneombud gjennomførte i 2022 noe flere byggeplassbesøk enn året før, men noe færre enn tidligere år. 3539 byggeplassbesøk i 2022 mot 2568 i 2021. Den betydelige økningen i antallet byggeplassbesøk forklares med at det var færre byggeplasser som ble besøkt under pandemien (2020 og 2021), både på grunn av retningslinjer om å holde trygg avstand og ta forholdsregler for å hindre smitte, men også nedstengning og sykdom. At antallet likevel er noe lavere enn under et «normalår», forklares med at det er flere av de regionale verneombudene som har hatt oppgaver som ikke innebærer besøk.
Eksempler på dette er det nye rapportsystemet som har hatt sitt første fulle år i produksjon i 2022, og selv om systemet er godt, er det også nytt. Flere regionale verneombud har jobbet iherdig med å gjøre systemet godt kjent for de øvrige, samtidig som de har vært aktive i arbeidet med rettinger og utvikling.
Flere kurs som holdes av de regionale verneombudene, ble utsatt under pandemiårene, og flere kurs enn vanlig ble holdt i 2022. Det kan også være en del av forklaringen på lavere antall byggeplassbesøk enn i et «normalår».
I forbindelse med overgangen til nytt rapporteringssystem har det blitt noen endringer i hvordan statistikken fra de regionale verneombudenes byggeplassbesøk blir presentert. Selv om noe er nytt, er det dessverre liten nedgang i antallet stans for 2022. Arbeidsoperasjoner har blitt stanset hele 1696 ganger, og klart flest, med hele 375 stans, finner vi manglende sikring av arbeid på tak. Arbeid i høyden har vært og er fremdeles den største utfordringen våre regionale verneombud møter når de er på byggeplassbesøk.
Det er verdt å merke seg at flere regionale verneombud forteller om endring og bedring i utvalgte områder etter aksjoner fra Arbeidstilsynet. Spesielt nevnes en aksjon i Innlandet der det ble aksjonert rundt temaet arbeid i høyden og fallsikring.
RVO erfarer at det oftere er arbeid utover kveldene, særlig hos de større virksomhetene og byggeplassene.
Nord i Norge vil det alltid være store variasjoner i aktiviteten. Store avstander og mye vær gjør at det helt naturlig vil være noe mer variasjon. Likevel rapporteres det om en merkbar, men liten nedgang i aktivitet sammenlignet med tidligere år. Det er færre utenlandske selskaper og arbeidstakere. Arbeid i høyden og feil på sager fremheves som de største utfordringene i området.
I de midtre regionene i Norge rapporteres det om en liten bedring blant virksomheter med flere enn ti ansatte, selv om det også her er utfordringer.
Arbeid i høyden og fallsikring er gjengangere der de regionale verneombudene ofte må inn og korrigere, eller i ytterste konsekvens stanse arbeidet etter Arbeidsmiljøloven § 6-3. Vi ser både feil bruk, men også manglende fallforhindrende utstyr.
De regionale verneombudene merker seg at det stadig er arbeid ut over kveldene, noe de ser oftere på de større bygeplassene enn på de små.
Det er bedre standard på brakker, selv om de ofte er skitne, og veldig få har egne brakker for kvinner.
De regionale verneombudene i dette området synes å være enige om at det er en liten bedring i HMS-arbeidet hos de større virksomhetene. Samtidig ser de at det er lite bedring blant de mindre og mellomstore. De rapporterer om at de sjelden møter på valgte verneombud hos denne gruppen virksomheter, og at de virker å ha lite eierskap til eget HMS-arbeid.
Arbeid i høyden og fallsikring går også igjen som det arbeidsområdet der de opplever at flest virksomheter tar snarveier eller ikke har god nok kompetanse og kunnskap.
Helt sør rapporteres det om en nedgang i antallet utenlandske selskaper og utenlandske arbeidstakere i bransjen etter pandemien. Det er mye rehabiliteringsarbeid og riving av eldre bygg, som igjen fører til flere asbestsaneringsjobber enn tidligere.
I Sør-øst meldes det om en nedgang i aktivitet rundt nybygg, spesielt leiligheter. Det ser ut til at mange ønsker å være seriøse og ha gode rutiner for HMS-arbeidet, men ofte faller for fristelsen til å ta snarveier.
De regionale verneombudene i østlandsområdet rapporterer om liten eller ingen endring i aktivitet, selv om det også vil forekomme forskjeller innenfor dette området. Som i mange av de andre områdene, er det også her de små og mellomstore virksomhetene som har størst utfordringer med HMS-arbeidet. Vi ser likevel en bedring hos de mellomstore (5–50 ansatte) i noen områder.
De peker på arbeid i høyden og fallsikring som den største enkeltutfordringen. Samtidig har de opplevd en markant bedring i noen mindre områder etter spesielle aksjoner innenfor dette temaet fra Arbeidstilsynet.
3539
1696
Som nevnt tidligere vil noe av statistikken vises annerledes i år enn tidligere år. Likevel viser antallet stans i henhold til Arbeidsmiljøloven § 6-3 Umiddelbar fare for liv og helse at det dessverre er lite som endrer seg når det gjelder risikoen arbeidstakerne i byggebransjen utsetter seg for. Av de fem årsakene for bruk av stans finner vi at fire av dem handler om arbeid i høyden.
På grunn av overgang til nytt rapporteringssystem finnes det ikke sammenlignbare data.
3375
Selv om det er en klar sammenheng mellom stans og registrerte gjengangere, ser vi her at det også er andre situasjoner som ikke faller inn under verneombudets stansingsgrunnlag, men som det gjentatte ganger registreres anmerkninger på.
Verdt å merke seg er det at de regionale verneombudene for byggebransjen hele 707 ganger har registrert feil eller mangler ved HMS-kort. I og med at gyldig HMS-kort er pålagt for å arbeide i bransjen, er det urovekkende, og det sier noe om virksomhetenes noe løse forhold til regelverket.
På grunn av overgang til nytt rapporteringssystem finnes det ikke sammenlignbare data.
Arbeid i høyden har vært og er fremdeles den største utfordringen våre regionale verneombud møter når de er på byggeplassbesøk.
10
Det er lagt inn en egen tipsfunksjon i det nye rapporteringssystemet, men denne har ikke vært fullt fungerende i hele 2022. Det kan være en del av forklaringen på det noe lave tallet. Det er forventet at dette tallet vil være betraktelig høyere ved neste års rapport.
Kurs er en viktig del av virksomheten til de regionale verneombudene. Det er en fin arena for å treffe arbeidstakere fra flere virksomhete, gi dem den samme informasjonen og knytte kontakter som bidrar til enklere og bedre kommunikasjon i framtiden
Fellesforbundets regionale verneombud for byggebransjen holder flere forskjellige typer kurs. 40 timers HMS-kurs (verneombudskurs), flere forskjellige asbestsanerings- og identifiseringskurs og Koordinatorskolen (byggherreforskriften) er noen av dem.
I 2022 holdt de regionale verneombudene kurs for til sammen omtrent 300 personer.
De regionale verneombudene deltar i flere samarbeids- og arbeidsgrupper, workshops og lignende, i regi av Samarbeid for Sikkerhet i BA (SfS BA) eller Arbeidstilsynet o.l.
Konferanser, både lokale og større sentrale, deltar de regionale verneombudene på etter behov. I 2022 var SfS BAs HMS-konferanse den eneste alle de regionale verneombudene deltok på.
Informasjons- og veiledningsmateriell er en god måte å spre informasjon om gjeldende regelverk på, i tillegg til anbefalinger om hvordan man kan løse forskjellige utfordringer.
Brosjyrer oppdateres ved behov. I 2022 har følgende brosjyrer blitt oppdatert, eller er i gang med oppdateringsarbeid. «Veileder for grøftearbeid», «Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring» og «Sikring ved arbeid på tak – minimumskrav».
Samarbeidet mellom de regionale verneombudene og Arbeidstilsynet er stadig under utvikling, og med den nye samarbeidsavtalen virker det som at de offisielle møteplassene oftere blir brukt. Likevel er det også her regionale forskjeller. Siden de regionale verneombudene er spredt over hele landet, er det ikke alltid slik at det er et tett samarbeid lokalt. Flere regionale verneombud melder tilbake at samarbeidet er bedre nå enn tidligere, samtidig presiserer flere at ad hoc-samarbeid og det mer uformelle samarbeidet kan bli bedre.