Årsrapport fra regionale verneombud 2022

Det overordnede målet for regionale verneombud er å bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene innen hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er i samsvar med arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Følgende delmål er definert i ordningens strategi:

• Bidra til at det etableres en vernetjeneste som fungerer etter intensjonen.
• Bidra til etablering av samordningsavtale der det er behov (f.eks. på byggeplass, kjøpesenter og oppdragssteder).
• Gjennom veiledning og kunnskapsformidling bidra til en bedre forståelse og motivasjon i bransjene for å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet.
• Bidra til kunnskapsutvikling om helse, miljø og sikkerhet i bransjene.
• Samarbeide med Arbeidstilsynet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i bransjene, og med andre relevante aktører når det er formålstjenlig.

Ordningen med regionale verneombud er finansiert av bransjen selv. Dette er fastsatt i en egen forskrift, og er altså ikke valgfritt for virksomhetene innen verken overnattings- og serveringbransjen eller renholdsbransjen.

De to vanligste spørsmålene som de regionale verneombudene og sekretariatet får fra virksomhetene, er:

1. Må vi betale denne avgiften?
2. Hva kan de regionale verneombudene gjøre for min bedrift?

Det korte svaret på spørsmål 1 er vanligvis ja. Selv om det selvfølgelig forutsetter at virksomheten er i drift.

Svaret på spørsmål 2 er litt lengre, og er noe langt flere innen overnattings-, serverings- og renholdsbransjen bør være kjent med.

(…) det er klokere å velge et verneombud enn avtale om annen ordning (…)

Hva kan de regionale verneombudene gjøre for din bedrift?

Svaret på spørsmålet vil variere ut fra hvem som spør. For eksempel:

Har bedriften verneombud?

Hvis svaret på dette er nei, kan det regionale verneombudet gi veiledning om kravet til å ha verneombud og hvordan bedriften kan gjennomføre valg av verneombud. RVO kan også delta og hjelpe til med gjennomføringen av valget. RVO vil da gi et klart råd om at den som kan velges til verneombud ikke skal ha en lederrolle i bedriften, for da kan det blant annet oppstå rollekonflikt.

Hvis bedriften har så få ansatte at de har mulighet til å inngå avtale om annen ordning, kan RVO gi veiledning om dette. Men RVOs råd vil vanligvis da være at det er klokere å velge et verneombud enn avtale om annen ordning, fordi et verneombud kan ha en aktiv og positiv rolle, mens en skriftlig avtale ikke gir noen merverdi.

Har bedriftens verneombud kunnskap om vervet og opplæring i HMS?

Hvis svaret er nei, kan det regionale verneombudet gi verneombudet råd og veiledning om hva det betyr å være verneombud, hvilke oppgaver og myndighet man har som verneombud og hvordan det kan være lurt å samarbeide med bedriftens ledelse om systematisk forebygging av skader og ulykker på jobb. RVO kan delta på en vernerunde i bedriften som del av denne veiledningen.

RVO tilbyr også bransjerettet HMS-kurs som verneombudet kan ta, og arrangerer verneombudsmøter om ulike tema som er nyttige for verneombudene å kunne noe om. I tillegg utarbeider RVO informasjon og verktøy som er tilgjengelige på ordningens hjemmeside og Facebook.

Alt dette kan RVO bidra med, uten ekstra kostnad utover den årlige avgiften. Disse eksemplene er ikke uttømmende, men gir et bilde på hva RVO gjør.

Mange virksomheter ønsker å jobbe systematisk med HMS. Ikke bare fordi det er et krav i arbeids­miljøloven, men fordi de forstår at det blant annet bidrar til mer fornøyde arbeidstakere, mindre sykefravær og høyere produksjon. Av de som ønsker å gjøre dette, er det noen som allerede er gode på det – og noen som synes at dette er vanskelig. Det er den siste gruppen RVO prioriterer høyest. I tillegg er det en gruppe virksomheter som ikke ønsker å følge kravene i arbeidsmiljøloven. For denne gruppen er RVOs viktigste virkemiddel å sende tips til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet prioriterer ofte tips fra RVO, og følger opp med ulike former for tilsyn.

Kort oppsummert betyr dette at virksomhetene innen hotell, restaurant og renhold gjennom å betale avgiften til RVO-ordningen får:

• Hjelp og bistand til eget arbeid med vernetjeneste og HMS.
• Bidra til at andre som trenger det, får hjelp med vernetjeneste og HMS.
• Bidra til å styrke egen konkurranseevne ved at de useriøse konkurrentene raskere blir avslørt og satt ut av spill av Arbeidstilsynet.

Denne rapporten om RVO-ordningens aktivitet og resultater i 2022 synliggjør nettopp dette arbeidet. I årets rapport er det ikke lagt inn tall fra tidligere år. Årsaken til dette er at registreringene i det nye rapporteringssystemet er annerledes enn i det tidligere systemet, og tallene vil derfor ikke være direkte sammenlignbare.

RVO-enes samlede erfaringer med ­virksomheters vernetjeneste og ­systematiske HMS-arbeid

2022 var et normalt aktivt år, med unntak av januar og februar som ble begrenset på grunn av ny korona­-nedstenging. De regionale verneombudene gjennomførte totalt 1051 virksomhetsbesøk i 2022, hvorav 699 var på serveringssteder, 138 på over­nattingssteder og 214 i renholdsvirksomheter. 72 % av besøkene ble gjort i virksomheter med færre enn 50 ansatte.

Alle tre bransjer er preget av omfattende omstilling som ble fremprovosert av ytre faktorer som:

• Pandemi og frafall av fagpersonell og/eller høy turnover på grunn av bransjeinternt konkurranse­press og høyt sykefravær (spesielt innen ­overnatting og servering).
• Økende krav til digitalisering i alle bransjer.
• Økende strømpriser, usikkerhet rundt tildeling av strømstøtte og ressursbruk for søknader.
• Utbredt bruk av hybridkontor i hele samfunnet som fast løsning.

Våre erfaringer fra 2022 i korte trekk:

• Som svært positiv ønsker vi å fremheve at ­virksomhetenes kreativitet i å finne nye løsninger når det gjelder for eksempel tilbud og konseptvalg har en åpenbart positiv effekt på arbeidsmiljøet i virksomheten, og virker å tiltrekke fagpersoner til nye konsepter. Dette gjelder spesielt overnattings- og serveringsbransjen.
• Større forskjell mellom virksomheter i å rette seg etter pålagte HMS-krav i bransjen (flere har lagt til seg gode HMS-vaner i løpet av pandemien og synlig mer fokus enn før, hos andre er HMS helt fraværende).
• Mindre fokus totalt sett på forebyggende og langsiktige tiltak.
• Færre virksomheter har fått til å etablere ­verne­tjeneste.
• Færre renholdsvirksomheter enn i tidligere år har fornyet sin godkjenning, eller etterkommet RVOs påminnelse om dette.
• Renholdere jobber færre timer per kontrakt. Det blir dermed flere arbeidsplasser per renholder ila en arbeidsdag.
• Endret arbeidstid for renhold.

Som det kommer fram av grafen nedenfor, ­registrerte RVO om virksomheten hadde valgt verneombud i 379 av sine besøk i 2022. I 239 av disse ­manglet det verneombud, mens 80 virksomheter allerede hadde verneombud på plass. Av de 239 som manglet verneombud, bisto RVO med at 104 verneombud kom på plass. Det var 135 som ikke fikk på plass verneombud etter RVOs besøk, og 14 av disse ble det tipset om til Arbeidstilsynet via RVO-systemet. De resterende er enten fortsatt under oppfølging fra RVO, kan ha valgt avtale om annen ordning eller har avviklet virksomheten.

Virksomheter som har færre enn ti ansatte (per ­desember 2022) og ikke ønsker å ha verneombud, kan etablere en skriftlig avtale om annen ordning med sine ansatte. I 19 av 164 besøk valgte virksomheten en alternativ ordning, mens det i 97 tilfeller manglet en skriftlig avtale, se graf 3.

Etter veiledning og oppfølging fra RVO var det 49 virksomheter som fikk på plass en slik ordning. RVO har tipset Arbeidstilsynet om manglende avtale i fem tilfeller, mens resten fortsatt er under oppfølging eller har avviklet virksomheten.

Av disse var det en høy andel som ikke hadde sørget for at verneombudet hadde fått lovpålagt opplæring (oransje søyler, totalt 38 virksomheter). 16 av disse virksomhetene sørget for opplæring til verne­om­budet etter at RVO hadde vært på besøk. De registrerte tallene er for lave til å finne betydelige forskjeller mellom virksomheter av ulike størrelser.

Noe tilsvarende tall har regionale verneombud funnet for leders HMS-opplæring:

Virksomhetens størrelse ser ut til å ha betydning for om leder har fått HMS-opplæring, ved at ledere i store virksomheter oftere har HMS-opplæring. Men tallene er for lave til å si dette med sikkerhet.

Regionale verneombud ser likevel en ­tydelig ­sammenheng mellom HMS-kunnskapen til ­virksomhetslederen og om virksomheten velger verneombud.

Veiledning

De fem temaene regionale verneombud har veiledet mest om i 2022:

• valg av verneombud og verneombudsrollen
• kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet
• betydningen av å ha et avvikssystem
• ansatte skal være kjent med vernetjenesten
• ansatte skal ha kjennskap til bedriftshelse­tjenesten

Arbeidsplassbesøk

De regionale verneombudene oppsøker regel­messig arbeidstakere på deres oppdragssted, såkalte arbeidsplassbesøk. Totalt har regionale verneombud kommet i dialog med 205 arbeidstakere på deres arbeidsplass i 2022, uten at leder eller andre har vært til stede.

Innenfor renholdsbransjen jobber mange arbeids­takere for flere oppdragsgivere i løpet av dagen.

For overnattings- og serveringsbransjen registreres det som arbeidsplassbesøk når RVO kun kommer i kontakt med ansatte, fordi daglig leder eller verneombud ikke er til stede.

Gjennom arbeidsplassbesøk har RVO i 2022 erfart følgende:

• Større og mer markant sprik mellom renholdere med svært god kunnskap om HMS og renholdere som ikke har forståelse og begrep om hva HMS handler om, inkludert kjennskap til BHT.
• Tydeligere at kunnskapen om HMS-arbeidet hos renholderne står i sammenheng med hvilket firma vedkommende er ansatt i. Det vil si at det er stor variasjon i hvordan, spesielt store, virksomheter har fulgt opp internt HMS-arbeid, og at noen har gitt bedre opplæring i HMS enn andre under pandemien.
• På mange hoteller er det gjort kutt i tilmålt tid til renhold per rom. RVO har også fått informasjon om at ansatte har fått kuttet opptil 20 % av tiden ved virksomhetsoverdragelser.
• Veldig få renholdere bærer HMS-kort synlig.
• Dette gjør at bedrifter som kjøper renholdstjenester, i mindre grad sjekker om renholder
• har gyldig HMS-kort.

Etter samtale med ansatte får RVO nyttig innsikt i hvordan det systematiske HMS-arbeidet og verne­tjenesten fungerer i praksis, og et godt grunnlag for videre oppfølging med daglig leder og verneombud. RVO sørger alltid for å ivareta taushetsplikten ­overfor ansatte de har snakket med.

Tips til Arbeidstilsynet

Når de regionale verneombudene på sine besøk kommer over forhold som utgjør risiko for arbeidstakernes arbeidsmiljø, og de opplever at det ikke blir tatt på alvor av ledelsen i virksomheten, tipser de Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet prioriterer tips fra RVO høyt.

I 2022 ble det utviklet en teknisk løsning som gjør at RVO kan tipse direkte til Arbeidstilsynet fra sitt fagsystem RVO-systemet, uten å bruke tips-siden på arbeidstilsynet.no. Fortsatt er det noen tips som gis muntlig eller per e-post, men målet er at alle tips skal sendes inn elektronisk til Arbeidstilsynet. Denne løsningen har allerede bidratt til stor økning i antall tips fra RVO til Arbeidstilsynet.

De regionale verneombudene sendte totalt 626 tips til Arbeidstilsynet i 2022. Av disse gjaldt hele 433 virksomheter som driver med renhold uten å være godkjent. De resterende 193 fordelte seg på ulike tema, blant annet manglende verne­ombud, manglende HMS-opplæring for leder, ingen HMS-intern­kontroll og manglende avviksrutiner. Det er som oftest flere forhold som ikke er oppfylt hos de bedriftene som blir tipset inn, i tillegg til at leder i bedriften ikke følger opp etter veiledning fra RVO.

Situasjonsbeskrivelse av renholdsbransjen

Bransjen har i sin helhet jobbet intens med å tilpasse driften til endrede kundekrav etter pandemien.

Mange offentlige rom, kontorer og transportmidler benyttes på en annen måte av norsk befolkning enn før pandemien, i tillegg til at bevisstheten om renhold har økt. Disse endringene har medført nye krav i anbud for renhold, til dels færre timer og krav til andre arbeidstider for renholdere.

Få virksomheter med kontorarbeidsplasser velger å planlegge renhold på dagtid som et synlig og betryggende tiltak for resterende ansatte. Mange, ofte mindre kontrakter gjennomføres på ubekvemme arbeidstider.

Færre timer på ett sted fører til mer reisevei for renholderne, noe som for flertallet regnes som pause, men som i virkeligheten betyr at de mister muligheten til å ta pause.

Mange mindre renholdsvirksomheter har HMS-­system på papiret, men det har ikke blitt satt ut i livet. Ofte er dette generelle HMS-system som de har kjøpt fra en bedriftshelsetjeneste, men som ikke er tilpasset verken bransjens eller bedriftens HMS-­utfordringer.

I virksomheter der verneombud er valgt, har de store verneområder og liten tid til å utføre vervet. Verne­tjenesten er ofte ikke godt kjent for de ansatte i bedriften.

Digitale løsninger (apper) for å bestille renholdstjeneste har kommet for å bli, noe som medfører flere enkeltpersonforetak istedenfor mindre virksomheter. Arbeidsgiveransvaret bortfaller, i tillegg til at påseplikten ikke er godt nok kjent og tydeliggjort ved booking av tjenester. Det gir et mer uoversiktlig bilde av renholderens reelle arbeidssituasjon.

Om ansatte

Videre ser RVO at en stor andel bedrifter sjelden har kontakt med renholderne sine, og det meste av ­kontakt skjer på SMS/e-post. Mange ansatte er spredt over et stort geografisk område og har små stillingsprosenter i bedriften. RVO erfarer også at bedriftene sjelden har personalmøter med mulighet for direkte dialog med alle ansatte. Dette gjør at ansatte får liten mulighet til å ta opp saker. Med stort tidspress og små stillingsprosenter er det også vanskelig å motivere de ansatte til å møte opp på personalmøter eller ta del i HMS-arbeidet. Mange ansatte kjenner ikke til eller har ikke tilgang til virksomhetens HMS-rutiner. Det er også vanlig at ansatte ikke vet hvem som er verneombud, eller ikke vet noe om vernetjenesten i virksomheten.

Om verneombud og vernetjenesten

Mange verneombud er pekt ut av bedriften, og noen har en lederrolle som gjør at de kan komme i rollekonflikt når det gjelder utøvelsen av verneombudsvervet. Den rollekonflikten kan også gjøre det vanskelig for ansatte å ha tillit til dem som verneombud. I de tilfellene hvor det er inngått skriftlig avtale om en annen alternativ verneombuds­ordning, fungerer det sjelden i praksis. Avtalen er et ­betydningsløst dokument, blant annet fordi det ikke kommer fram hvordan de ansatte tas med på råd i spørsmål som gjelder deres arbeidsmiljø.

Noen få verneombud har fått HMS-opplæring, men de aller fleste av disse har tatt et nettbasert kurs, ofte av relativt dårlig kvalitet. Det er sjelden at ­kursene oppfyller forskriftens krav om at opp­læringen skal ha en varighet på minst 40 timer.

Basert på en risikovurdering kan virksomheten avtale kortere opplæring enn 40 timer, men det skjer sjelden.

Det finnes noen små og mellomstore bedrifter som jobber godt med vernetjenesten, men mange forstår ikke verneombudets rolle. For eksempel involveres de færreste verneombudene i renholdsbransjen i arbeid med forebyggende tiltak. De kommer først inn etter en uønsket hendelse. De fleste verneombud får heller ikke avsatt tid til å utøve vervet, og de fører ikke timer på HMS-arbeid. Regionale verneombud ser en tydelig sammenheng mellom kunnskapsnivået til daglig leder og etablering/­involvering av vernetjeneste.

Bransjen er preget av at mange ansatte ikke snakker så godt norsk. Det gjelder også mange verneombud. Med manglende norskkunnskaper, dårlige engelsk­kunnskaper, ingen eller dårlig opplæring og noen ganger manglende forståelse for både lovverk og HMS-kultur er forutsetningene for å få etablert vernetjeneste som fungerer etter intensjonen, krevende.

Mange i bransjen framhever at tilgjengeligheten til regionale verneombud bidrar til at det blir lettere for mange virksomheter å følge føringene loven gir. Temaer for henvendelsene fra verneombud er blant annet uholdbare arbeidsforhold, mobbing og manglende betaling for sykefravær.

Om systematisk HMS-arbeid

Ledelsen i mange av virksomhetene har vanskeligheter med å komme i gang med systematisk HMS-arbeid, siden dette krever tid og kunnskap de ikke har. Mangelfulle språkferdigheter kan også være en årsak.

Systematisk HMS-arbeid er derfor i stor grad fraværende i bransjen. Det er ikke mange bedrifter som har utarbeidet eller bruker HMS-handlings­planen sin. Hvis bedriften har en risikovurdering, pleier den å være mangelfull, med få farekilder og tiltak. Et vanlig eksempel er at de mener at det ikke finnes noen risiko, siden de bare tilbyr daglig renhold eller gjør rent i private hjem. I tillegg er det ganske vanlig at risikovurderingen bare gjelder de ansatte som jobber med renhold, og ikke de andre yrkesgruppene i bedriften, som administrasjon, vaktmester, sjå­fører, vaskeriansatte og selgere. Dette er noe RVO-ene også setter søkelys på i møte med bedriften: Hvilke tiltak som skal iverksettes, hvem de skal iverksettes for, og hvem som har ansvar for gjennomføringen.

Mange bedrifter har sjelden kontakt med renholderne sine.

Nettbaserte HMS-systemer har blitt veldig utbredt i bransjen. Mange tror at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å kjøpe inn systemet, men det de kjøper, er egentlig bare en mal som hver enkelt virksomhet må redigere og tilpasse før det tas i bruk. Ofte er ikke timer til opplæring av systemet inkludert i prisen.

Noen virksomheter gjør en innsats for å få på plass et godt system for internkontroll og HMS, og etterlever det som kreves (systematikk). De tar imot alle den hjelp de kan få, og tar i bruk diverse kartleggingsverktøy, og til slutt har de et system som ledelse/ansatte kan utvikle videre etter egne behov/krav. I 2022 hadde mange RVO-er fokus på ­risikovurdering for muskel- og skjelettplager. ­Kjernen i veiledningen var å gjøre virksomhetene kjent med statistikk fra Stami/NOA for å få en forståelse av årsak og sammenheng mellom ­arbeidet som gjennomføres og plagene som oppstår. Hvis virksomheten har tatt i bruk Arbeidstilsynets Risikohjelpen og gjennomført risikovurderingen for muskel- og skjelettplager, har de et grunnlag for å kunne gi renholderne god forebyggende opplæring.

Om bedriftshelsetjenesten (BHT)

RVO erfarer at de fleste «samarbeidsplaner» med BHT, bare er et tilbud om tjenester som BHT kan levere etter behov og pris. Mange bedrifter har ­identiske samarbeidsplaner fra samme BHT, og ­planene er ikke tilpasset bedriftens behov.

Det er ikke alle som kjenner eller forstår sine egne behov, eller hvilke tiltak som bør settes i verk, og de trenger virkelig bistand fra BHT i det ­systematiske HMS-arbeidet. Dessverre ser mange små ­bedrifter på BHT som unødvendig arbeid og utgifter. ­Bedriften sier selv at de har BHT fordi de må ha det, men de har ingen planer om å bruke dem. De som ønsker å bruke dem, sier at de må vente lenge hvis BHT skal bistå dem, alt fra en til tre måneder.

Etter besøkene er regionale verneombud i kontakt med bedriftene og verneombud der for å følge opp, både skriftlig og på telefon. Det er ikke alle som svarer på henvendelsene, og med høy turnover av ansatte (renholderne og linjeledelse) i bransjen er det mange verneombud som har sluttet.

De regionale verneombudene har en faglig kompetanse og forståelse for renholdsyrket, noe de opplever at bedriftene setter pris på. Det gjør det lettere å innlede dialog, både med linjeledelsen, verneombud og ansatte i bedriften.

Oppfølging av ikke godkjente renholdsvirksomheter

Et viktig virkemiddel for å bidra til en seriøs renholdsbransje er kravet om at alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester, skal være godkjent av Arbeidstilsynet. Dette er et krav som mange ­nyetablerte virksomheter ikke er kjent med, og derfor sender de regionale verneombudene brev til dem for å gjøre dem oppmerksomme på at de må søke godkjenning.

I 2022 sendte RVO brev til 780 renholds­virksomheter (graf 7), med informasjon om kravet til å være godkjent, og veiledning om hvordan man søker om godkjenning hos Arbeidstilsynet. 124 av dem som mottok brevet, søkte om godkjenning, mens 646 ­etter en tid fortsatt ikke hadde søkt om ­godkjenning. RVO tipset Arbeidstilsynet om 414 av disse tilfellene.

RVO kjenner til at mange av dem som ikke er godkjent lenger, heller ikke selger renholdstjenester (de har sluttet), men de er ikke klar over at de må gi beskjed til godkjenningsordningen for å bli fjernet fra renholdsregisteret. I mange tilfeller er det rent informasjonsarbeid RVO driver med ut til disse virksomhetene. Arbeidstilsynet driver ikke selv oppsøkende virksomhet for å informere enkeltvirksomheter om kravet om godkjenning. De under­søker heller ikke om bedrifter i renholdsregisteret fortsatt selger renholdstjenester, men behandler de søknadene og den informasjonen som kommer inn. RVO følger opp dette på en svært effektiv måte, og bidrar med informasjon til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet jobber nå, kanskje som et resultat av omfanget av tips fra RVO, med en rutine for oppfølging av slike tips.

Renholdsvirksomheter i gråsonen

I 2022 har vi sett nærmere på virksomheter som ­tilbyr tjenester i app-baserte løsninger/tjenestetorg på internett, og som tilbyr tjenester til private hjem. Det har blitt svært mange tjenesteleveran­dører på dette området, og de ulike leverandørene har ulik praksis.

Et fåtall av disse ansetter renholdere, likevel opererer de som ordinære renholdsbyrå. Det er flere som har organisert seg som tjenestetilbydere, men i virkeligheten er de et mellomledd mellom forbruker og enkeltpersonforetak. Disse selskapene bistår den enkelte med å opprette enkeltpersonsforetak og søke godkjenning. Slik tiltrekker de kunder til nettsidene eller appene sine, og setter det enkelte «foretaket» i kontakt med kunder. For forbrukeren kan det se ut som renholderne tilhører en større virksomhet, der kundeforholdet er mellom leverandør av nettjenesten og forbruker, men det er det enkelte enkeltpersonforetaket og kunden som bærer alt ansvar.

RVO sender tips til Arbeidstilsynet der vi kommer over virksomheter som etter RVOs vurdering ikke driver etter lovens bestemmelser.

Det er flere aspekter ved dette forholdet som oppleves problematisk, for eksempel:

• Forbruker må som regel stille med renholdsprodukter og utstyr. Det gjør det vanskelig for den som skal utføre jobben å ha oversikt over sikkerhets­datablader o.l. Det er også utfordrende for renholdere å bruke ergonomisk utstyr, siden tilgang på utstyr variere fra oppdragssted til oppdragssted.
• Formidler av renholdstjenestene tar provisjon av oppdragene, og de som har enkeltperson­foretakene, er ikke alltid klar over at de bærer
• alt ansvar selv.
• Formidler av renholdstjenestene bidrar til å presse prisene på tjenestene. Det er opp til den enkelte å sette sin egen timepris, men de får ofte beskjed om at hvis de setter en «for høy» pris, vil det være vanskelig å få oppdrag.

Det er svært utfordrende for RVO å besøke disse virksomhetene, i og med at oppdragene i hovedsak foregår i private hjem, og tilbyderne skjuler enkelt­personforetakenes identitet bak egen logo og applikasjoner. Disse leverandørene burde granskes nærmere av andre aktører enn RVO, da de opererer på en arena der mye ligger til rette for å drive med sosial dumping og økonomisk kriminalitet.

Situasjonsbeskrivelse av overnattings- og serveringsbransjen

Overnattings- og serveringsbransjen har i ­forbindelse med gjenåpningen etter koronapandemien vært ­preget av stor mangel på fagpersonell. Spesielt små og mellomstore virksomheter la om driften på vårparten 2022 for å tilpasse seg for en periode med forventning om at tidligere ansatte skulle komme tilbake til Norge og gjenoppta tidligere jobber.

Tilbakekomst av arbeidskraft har uteblitt, mens drift og etterspørsel etter arbeidskraft i både uteliv, ­restaurant og hotell / reisevirksomhet har vokst kraftig i hele Norge inklusive Svalbard i 2022.

Tilpassinger regionale verneombud har registrert innen overnattings- og serveringsbransjen:

• Korte åpningstider/ofte senere start.
• Stengte lokaler flere dager i uken.
• Arbeidstakere har dekket flere arbeidsområder parallelt og blir dermed utsatt for ekstraordinært fysisk og psykisk (stress) belastning.
• Endrede arbeidsoppgaver har for flere medført oppgaver de i liten grad har fått opplæring i, for ­eksempel riktig løfteteknikk, tilpasninger av arbeidshøyde på kjøkkenet, m.m.
• Mange virksomheter, som tidligere har kjøpt ­renholdstjenester, har gått over til å rengjøre lokalene på egen hånd.
• Bruken av bemanningsapper har økt, noe som medfører en uoversiktlig arbeidsbelastning for den enkelte.
• Flere mindreårige arbeidstakere en tidligere.
• HMS-arbeid og valg av vernetjeneste blir ned­prioritert.

I løpet av 2022 måtte virksomhetene etterbetale skatt og avgifter som var utsatt under pandemien, råvareprisene har fortsatt å stige, det samme har strømpriser og rente. Totalbelastningen for hele befolkningen viste seg for mange virksomheter i bransjen med umiddelbar effekt, i form av frafall av gjester og redusert omsetning. Noe som igjen ­med­fører ytterligere nedbemanninger.

I storbyene, spesielt Oslo, legger regionale verneombud merke til en trend: Det startes nye, ekstravagante konsepter som trekker til seg både gjester og fagpersonell. Fagpersonellet flytter seg fra sine faste lokaler til de nye konseptene på grunn av egen utvikling og bedre lønnsvilkår, til stor fortvilelse for de tradisjonelle serveringsstedene.

Vi ser store variasjoner i landet på hvordan bransjen håndterer utfordringene, noe som nok i stor grad skyldes ytre påvirkninger, for eksempel variasjon i strømprisbelastning og antall turistbesøk i området.

Om ansatte

Sommersesong og uteservering i kombinasjon med fint vær førte med seg noen vanskelige ­avgjørelser for mange bedrifter, særlig på østlandet. Noen valgte å redusere serveringskapasiteten for å opprettholde kvaliteten, mens andre åpnet for fullt med begrenset bemanning, noe som skapte en god del overtidsarbeid for arbeidstakerne. Det er flere unge arbeids­takere nå enn tidligere, blant annet på grunn av problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. På grunn av de høye strømprisene har mange satt ned innetemperaturen på arbeidsplassen, og antall ­ansatte blir holdt på et minimum for å spare ­kostnader. Dette går ut over arbeidsmiljøet, og verne­ombud forteller om hektiske dager der reduksjon av utgifter er hovedfokus, og dermed også en fare for helse, miljø og sikkerheten for den enkelte ansatte.

Om verneombud og vernetjenesten

HMS-arbeidet har ikke vært prioritert i serveringsbransjen etter gjenåpningen i februar. Etter en lang periode med koronarestriksjoner, var det igjen fullt trykk på barer og restauranter. Mange arbeidstakere, og dermed også verneombud, har sluttet, og RVO ser fortsatt at mangel på verneombud forklares med på pandemien. Arbeidsgivere forteller at bemanningen er ustabil, og at det er vanskelig å ha systematikk i vernetjenesten. De mener at det er kostbart å investere i opplæring av verneombud flere ganger i året, når den økonomiske situasjonen allerede er utfordrende nok.

Verneombudsrollen er ikke godt nok etablert og kjent, så verneombudene blir i liten grad involvert i saker som omhandler de ansattes arbeidshverdag og arbeidsmiljø. En annen utfordring er de mange kjedene som vokser raskt. De har ofte både unge arbeidstakere og ledere, og et HMS-system bygget på for eksempel amerikansk modell, ikke den norske.

Om systematisk HMS-arbeid

De regionale verneombudene erfarer at det ­etableres flere virksomheter som tilhører en kjede. De er sentralstyrt eller franchise, der konseptene og rutinene kommer fra hovedkontoret og skal etterleves i alle avdelingene. Slike konsernlignende virksomheter har et økonomisk konkurransefortrinn i forhold til et vanlig AS. De er mer sikret gjennom bedre innkjøpsavtaler, finanseringer eller allerede utprøvde og kjente konsepter. Mange slike bedrifter finner vi i kjøpesentrene rundt omkring i landet. Dette har innvirkning på variasjon av type bedrifter i landet, med flere større og sentralstyrte og færre små, individuelle virksomheter.

De store virksomhetene har som oftest bedre forhold når det gjelder lønn, og det finnes kompetanse som håndterer administrative oppgaver og HR- eller HMS-oppgaver. Men hvordan de ansatte har det på arbeidsplassen, er likevel sterkt avhengig av ­ledelsen. Mange ledere i slike store virksomheter blir målt på lønnsomhet for sin enhet, og det legger press på budsjettprioriteringene. Utsatte områder er alltid bemanning, mat- og råvarekostnader, og ikke minst utgifter til HMS-arbeid, deriblant HMS-kurs for leder og verneombud og bruk av bedriftshelsetjenesten. Utgifter til forebyggende HMS-tiltak blir dermed ikke prioritert. Situasjonen med tanke på systematisk HMS-arbeid og vernetjenesten er ganske lik som tidligere. Det er mange som har ting på plass på papiret, men svært få som utøver godt systematisk HMS-arbeid i praksis. De fleste virksomheter RVO besøker, skjønner hvor viktig det er å få på plass verne­tjeneste og å ha et fungerende HMS-system, men har liten interesse for å få dette helt opp og gå når de har andre store utfordringer.

Det finnes heldigvis unntak. RVO har også vært på arbeidsplasser der de får dette til, så det lar seg gjøre når det blir prioritert.

Digitale hjelpemidler

Bestilling og betaling ved bruk av QR-kode har kommet for å bli. Muligheten for nettbasert bestilling med QR-kode er et bra supplement i mange virksomheter, for det kan avlaste personalet og sikre betalingen. Det man fremdeles må jobbe med, er å øke kunnskap om lover og regler, rolle- og ansvars­forståelse, partssamarbeid og forebyggende tiltak i arbeidsmiljøsammenheng. Mange digitale løsninger er et hjelpemiddel for å kunne jobbe systematisk, men de erstatter ikke kunnskap om arbeidsmiljø­arbeidet. RVO har registrert at det er mange aktører som selger slike systemer til høye priser, og bedrifter gjør seg ganske avhengig av disse systemene. Det er med andre ord lettere å investere i et system enn i egen kompetanse. Det skulle vært fullt mulig å tilfredsstille kravene til lovverket uten større kostnader.

Når det gjelder ordningen med regionale verneombud, opplever RVO at det er noen flere som kjenner til ordningen nå enn tidligere, men det er fremdeles en vei å gå for å markedsføre ordningen.

Andre aktiviteter

Facebook og ordningens nettside

Gjennom vår Facebook-side og nettside ønsker vi å nå ut med god informasjon om ordningen og å synliggjøre ulike RVO-aktiviteter. Facebook-siden er i vekst, både i rekkevidde og engasjement. Det er en engasjert RVO SoMe-gruppe som jobber aktivt med innhold, både til Facebook og ordningens nettside.

Målet med nettsiden og Facebook er å nå ut til flest mulig i bransjene våre med informasjon og veiledning som er nyttig og lett å forstå. I tillegg ønsker vi å vise frem mer av hva RVO faktisk gjør, og hvordan hver­dagen til RVO kan være.

Nettsiden og Facebook er ekstra viktig som publiseringskanaler når RVO markerer og feirer merkedager, for eksempel verdens arbeidsmiljødag, renholdernes og kokkens dag. Da blir Facebook flittig brukt til å ­reklamere i forkant, og på selve dagen publiseres bilder og film fra markeringen.

I 2022 lagde vi mer innhold selv. RVO-ene tar bilder når vi er til stede på konferanser og messer, holder kurs og besøker arbeidsplasser. I 2022 begynte vi også på arbeidet med å lage egne enkle, animerte filmer om ulike temaer. Det er gledelig at selvlagd innhold er det som engasjerer flest av følgerne våre.

Merkedager

Den 28. april hvert år markeres verdens arbeids­miljødag, med arrangementer rundt om i hele verden. I år markerte RVO dagen med et arrangement i ­Bergen. Alle de regionale verneombudene og sekretariatet sto på stand på Torgallmenningen for å ­gratulere bergenserne med verdens arbeidsmiljødag. Vi delte ut RVO dropsesker og Vestlandslefse og ga råd og veiledning om arbeidsmiljø og verneombudsrollen. RVO oppsøkte også de nærliggende serverings­stedene og hotellene og snakket med dem som var på jobb. Til tross for ekte vestlandsvær med mye regn var det stor oppslutning på standen RVO hadde satt opp. Dagen ble behørig dokumentert på Facebook og nettside.

RVO har i mange år markert renholdernes dag 15. juni, der RVO over hele landet besøker renholdere på deres arbeidsplasser og gjør litt ekstra stas på akkurat denne yrkesgruppen denne dagen. Bilder og film fra renholdernes dag ble publisert på Facebook, og innlegget ble sett av nesten 1300 personer.

For første gang markerte og feiret RVO-ene ­kokkens dag 20. oktober.

For første gang markerte og feiret RVO-ene ­kokkens dag 20. oktober. RVO besøkte kokker over hele landet på deres arbeidsplass – kjøkkenet. RVO ønsket å takke kokkene, og å sette søkelys på at også de som tilbereder mat, skal ha et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. RVO satte spesielt fokus på muskel- og skjelettplager. Det ble tatt mange bilder av kokker og RVO-er sammen, og bildene ble publisert på ­Facebook. Dette innlegget ble sett av over 1300 personer.

Konferanser

I 2022 var det endelig mulig å delta fysisk på ­konferanser og messer. Det er viktig for RVO å være til stede og synlige på messer der vi har mulighet til å nå daglig ledere, ansatte, verneombud og andre bransjefolk innen overnatting, servering og renhold.

RVO deltok på følgende messer med egen stand:

• Campingkonferansen i regi av NHO Reiseliv – målgruppen er drivere av campingplasser
• Storhusholdingsmessen i Bodø og Trondheim – fagmesse for bransjen der målgruppen er innehaver, daglig leder, driftsleder, kjøkkensjef, restaurantsjef, hovmester, kokk, kantinebestyrer, hotellsjef, husøkonom eller ansatt i institusjon, serverings- eller overnattingsbedrift.
• Renholdskonferansen – daglig ledere og ansatte i private renholdsvirksomheter og offentlige virksomheter. Her holdt også RVO et innlegg om situasjonen i renholdsbransjen
• RVO har også bidratt med betjening av det europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA sin stand på HMS-tinget og HMS-konferansen. Dette i forbindelse med vår satsing og fokus på ­muskel- og skjelettplager i overnatting, serverings- og renholdsbransjen.

RVO opplever at de besøkende på messene setter stor pris på at vi er til stede og synlige. Det ble mange gode samtaler mellom RVO og daglig ledere, ansatte, verneombud og fremtidige kokker og servitører.

I tillegg har flere fra RVO deltatt på konferanser for faglig påfyll; Interclean Amsterdam, Bygg Ren Verdis årskonferanse og HMS-tinget.

Verneombudsforum

I 2022 startet regionale verneombud med nasjonale, digitale verneombudsforum. Hensikten med disse er å tilby en arena for informasjon, kompetanse­utvikling og erfaringsdeling målrettet mot verneombud i bransjen. RVO ønsker i tillegg at flere blir kjent med RVO-ordningen og hva regionale verneombud kan bidra med.

Det er gjennomført to digitale verneombudsforumer i 2022 med følgende tema:

1. Om verneombudets rolle
2. Seksuell trakassering og AKAN

Antall deltakere var mellom 20 og 40. Mer enn ­halvparten av deltakerne var verneombud fra mellom­store eller store virksomheter, og flere

satt sammen på et felles møterom.

Det er få deltakere som benytter seg av anledningen til å stille spørsmål, noe som ikke er uvanlig i digitale samlinger. På tross av det ser vi at deltakerantallet er økende, og verneombud som har deltatt én eller flere ganger, melder seg på på nytt.

Det er utarbeidet en plan for gjennomføring av ­digitale samlinger med tema for 2023.

Bransjespesifikke HMS-kurs innen overnatting og servering

Det er gjennomført åtte HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen totalt i 2022, hvorav halv­parten var bedriftsinterne kurs.

De til sammen 57 kursdeltakerne har vist stort engasjement i kursene, og RVO-enes bransjekunnskap trekkes frem som positiv i kursevalueringen. Kurset vurderes som både viktig og lærerikt, i tillegg til å være en møtearena for deltakerne. Regionale verneombud opplever at HMS-kurset er en viktig relasjonsbyggende arena, og det senker terskelen for at verneombudene tar kontakt med RVO på et senere tidspunkt for råd og veiledning.

HMS-kurset for overnatting og serveringer er i dag delt i tre:

1. e-læring
2. Hjemmelekse (vernerunde)
3. Undervisning med fysisk samling

På grunn av stor geografisk spredning og krav om en fysisk samling for gjennomføring av undervisnings­delen bruker kursansvarlig mye tid på å finne et kurstidspunkt som passer for alle påmeldte. I tillegg går det mye tid på oppfølging av gjennomføring av den teoretiske delen av HMS-kurset som er basert på e-læring.

Våren 2023 gjennomføres det en totalevaluering av kurset i den hensikt å optimalisere kursets innhold og gjennomføringsflyt.

Samarbeid med andre

Den 31. mai og 1. juni ble det gjennomført et nasjonalt samarbeidsmøte mellom RVO og inspektører i Arbeidstilsynet, som avtalt gjennom samarbeids­avtalen. Dette var det fjerde samarbeidsmøtet som ble avholdt, og det første etter pandemien. Tema for møtet var blant annet deling av tips og informasjon, krav til godkjenning av bedriftshelsetjenester, verneombudsopplæring og Datatilsynets regelverk knyttet til overvåking av ansatte. Evalueringen av møtet viste at nesten alle deltakerne opplevde at møtet bidro til å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom RVO HRR og Arbeidstilsynet.

Det aller viktigste samarbeidet med Arbeidstilsynets inspektører skjer i det daglige, gjennom utveksling av tips og informasjon, vurderinger av HMS-faglige spørsmål og planlegging og gjennomføring av tilsyn hvor RVO har hatt en rolle. Det lokale samarbeidet fikk likevel et løft etter det nasjonale samarbeidsmøtet, fordi det blant annet ble avtalt hvordan man ønsket å jobbe sammen lokalt, og fordi rollen til RVO ble tydeligere for inspektørene, særlig de som var ansatt etter 2019.

Øvrig samarbeid med Arbeidstilsynet har blant annet skjedd i forbindelse med kampanje om muskel- og skjelettplager, en europeisk kampanje organisert av det europeiske arbeidsmiljøorganet EU-OSHA.

Også i 2022 har regionale verneombud vært representert i Treparts bransjeprogram renhold og Treparts bransjeprogram uteliv. I den forbindelse har RVO blant annet bidratt i arbeidet med kompetansetiltak for renholdsbransjen og i videreutvikling av kampanjen mot seksuell trakassering i utelivs­bransjen.

Samarbeid med partene for øvrig skjer både på nasjonalt nivå og lokalt. I 2022 har det vært ulike møtepunkter mellom de regionale verneombudene og både Fellesforbundet, Norsk arbeidsmands­forbund, NHO Service og Handel og NHO Reiseliv. Det har vært informasjon om RVO på møter og kurs som forbundene arrangerer, møter om ukrainske ­flyktninger og også erfaringsutveksling og tips i forbindelse med konkrete saker. RVO har også nytte av godt ­samarbeid med Fair Play.

I Oslo deltar RVO fra 2022 med en fast representant i kommunens Kontaktforum for restaurant- og utelivsnæringen. Det er også samarbeid mellom RVO og kommuner i en del andre store byer, i ulik grad. Oftest er dette samarbeid i forbindelse med serverings- og skjenkebevillinger.

Interne forhold

Personalsituasjonen

Et regionalt verneombud innenfor renholdsbransjen på Østlandet sa opp jobben sin i 2022 og sluttet 31. oktober. Hans erstatter startet opp 21. november, så det var fortsatt 16 aktive regionale verneombud ved årsskiftet. Blant RVO-ene innen overnattings- og serveringsbransjen på Østlandet var det noe lavere aktivitet i 2022 på grunn av en pappapermisjon og en mammapermisjon.

Sekretariatets arbeid ble i 2022 særlig påvirket av at det var en vakant stilling fra februar til august, og oppgaver måtte omfordeles og nedprioriteres i denne perioden. Ny HMS-rådgiver for RVO-ene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen startet opp 8. august. Også i sekretariatet har det vært en person i mammapermisjon fra september, men det var en vikar for henne på plass før hun gikk ut i permisjon. Den 1. november startet en rådgiver innen klart språk sitt ett-års engasjement i seksjonen.

Sykefraværet for 2022 var på 4,3 %, mot 6,07 % i 2021. Totalt tilsvarte dette 192 dagsverk fravær. Sykefraværet var heller ikke i 2022 arbeidsrelatert, med unntak av noen dager i desember da et regionalt verneombud ble utsatt for en påkjørsel i

forbindelse med jobbreise. Alt sykefravær følges opp ­systematisk.

Andre forhold

De regionale verneombudene og sekretariatet er organisert som en seksjon i Arbeidstilsynet, siden det er Arbeidstilsynet som har arbeidsgiver­ansvaret. Seksjon for regionale verneombud gjennom­førte en digital og to fysiske seksjonssamlinger i 2022. ­Samlingene har som mål å legge til rette for erfarings­utveksling, relasjonsbygging, kompetanse­heving og å bidra til enhetlig utøvelse av vervet som regionale verneombud. I tillegg blir det på samlingene jobbet med planlegging av aktiviteter.

De regionale verneombudene tok i bruk et nytt rapporteringssystem i 2022. Det ble gjennomført opplæring i bruken av systemet. Ikke all funksjonalitet var på plass ved oppstarten, noe som medførte at det i store deler av året ikke var mulig å for eksempel registrere arbeidsplassbesøk. I tillegg har det vært noen tekniske feil i systemet gjennom året. Dette har medført noe frustrasjon og forsinkelser i produks­jonen, men alle feilene har blitt rettet opp. Rappor­teringssystemet brukes også av de regionale verneombudene i bygg- og anleggsbransjen.