Regionale verneombud skal bidra til å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vårt arbeid finansieres av en årlig avgift alle virksomhetene i bransjen er pålagt å betale.

Kommende kurs og samlinger

Om RVO-avgiften

Regionale verneombud

HMS 

Kurs og veiledning

Kontakt oss

Fondsstyret

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak for å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling fra virksomhetene i bransjene overnatting, servering og renhold.



Regionale verneombud i hotell- , restaurant- og renholdsbransjen

Rvofond

<h2 style="text-align: center;">For påmelding til gratis digitale verneombudsforum - <a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/pamelding-til-verneombudsforum-4">påmeldingslenke</a></h2>

Gratis digitale verneombudsforum 2026

RVO digital veiledning

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/lillehammer-hms-kurs-for-bransjene-overnatting-og-servering-lillehammer-3-februar-2026">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;">Påmeldingsfrist: 3. februar 2026</h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Lillehammer

HMS-kurs for ledere og verneombud

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/oslo-hms-kurs-for-bransjene-overnatting-og-servering-oslo-3-juni-2026">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;">Påmeldingsfrist: 20. mai 2026</h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Oslo

Verdens arbeidsmiljødag er en internasjonal merkedag etablert i 2003 av <a href="https://www.ilo.org/about-ilo">Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)</a> med formål om å sette søkelys på å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom.
&nbsp;
<h2>Tema 2026: Godt psykososialt arbeidsmiljø</h2>
I 2026 setter ILO søkelys på det psykososiale arbeidsmiljøet med tittelen <a href="https://www.ilo.org/topics-and-sectors/safety-and-health-work/world-day-safety-and-health-work-2026">«Å sikre et sunt psykososialt arbeidsmiljø»</a>.
Psykososiale faktorer som arbeidsmengde, arbeidstid, rolleklarhet, forutsigbarhet, støtte fra ledelse og kolleger, samt mulighet for medvirkning og pauser, har stor betydning for arbeidstakernes hverdag. Når slike forhold ikke ivaretas, kan de utvikle seg til risikofaktorer som påvirker både helse, sikkerhet og kvalitet i arbeidet.
I anledning Verdens arbeidsmiljødag 2026 har <a href="https://www.ilo.org/global/lang--en/index.htm">ILO</a> lansert en ny rapport med tittelen <a href="https://www.ilo.org/publications/psychosocial-working-environment-global-developments-and-pathways-action">The psychosocial working environment: Global developments and pathways for action | International Labour Organization</a>, Rapporten dokumenterer betydelige helse‑ og samfunnskonsekvenser av et dårlig psykososialt arbeidsmiljø. ILOs anslag viser at psykososiale risikofaktorer bidrar til over 840 000 dødsfall årlig.
&nbsp;
<h2>Relevans for hotell-, restaurant- og renholdsbransjen</h2>
HRR-bransjene kjennetegnes ofte av høyt arbeidspress, skift‑ og sesongarbeid, uforutsigbarhet og tett kontakt med gjester og kunder. Dette stiller store krav til både ansatte og ledelse, og gjør psykososiale arbeidsmiljøforhold særlig viktige i det forebyggende HMS‑arbeidet.
&nbsp;
<h2>Verneombudets rolle i arbeidet</h2>
Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge både fysiske og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer. Som arbeidstakernes representant i HMS‑arbeidet er verneombudet en viktig bidragsyter til dialog, tidlig varsling og systematisk oppfølging av risikoforhold.
I arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø kan verneombudet blant annet:
<ul>
	<li>bidra til å løfte temaer som arbeidspress, rollekonflikter og manglende forutsigbarhet</li>
	<li>delta i kartlegginger og risikovurderinger</li>
	<li>støtte kolleger og bidra til åpenhet om belastning og trivsel</li>
	<li>samarbeide tett med ledelse, tillitsvalgte og AMU</li>
</ul>
Verneombudets deltakelse i planleggingsprosesser og organisatoriske endringer er viktig for å sikre et helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø.
RVO kan støtte virksomhetens verneombud i dette arbeidet, blant annet gjennom besøk på arbeidsplassen og veiledning. Vi tilbyr også egne gratis <a href="https://rvofond.no/hrr/kurs/gratis-digitale-verneombudsforum-2026">digitale verneombudsforum</a>
&nbsp;
<h2>En global dag – et lokalt ansvar</h2>
Verdens arbeidsmiljødag minner oss om at arbeidstakeres helse og sikkerhet er et felles ansvar, både globalt og lokalt. Samtidig skjer det viktigste arbeidsmiljøarbeidet i den enkelte virksomhet  gjennom systematisk HMS‑arbeid og godt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte.
Ønsker du veiledning og hjelp fra regionale verneombud (RVO), ta kontakt med RVO i ditt område:
<a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">RVO hotell, restaurant og renhold</a>

Verdens arbeidsmiljødag 28. april

Aktuelt

OSH2026_Hero-Image_light_(4)

Basert på over 2800 virksomhetsbesøk peker årsrapporten både på positive utviklingstrekk og utfordringer i bransjene.
<h3>Flere verneombud – men mangler HMS-opplæring</h3>
Årsrapporten viser en positiv økning i antall verneombud i bransjene. Samtidig mangler nær 40 prosent av verneombudene nødvendig HMS-opplæring.
Mange verneombud RVO har snakket med gir også tilbakemelding om at de ikke blir involvert i det systematiske HMS-arbeidet, har for lite tid til å utføre rollen, og opplever å stå alene i rollen, uten tilstrekkelig støtte eller reell innflytelse i egen virksomhet. RVO rapporterer også om at i mange virksomheter blir verneombud ikke valgt, men utpekt av ledelsen, i noen tilfeller skjer dette uten at verneombudet selv eller ansatte er informer
<h3 data-start="1270" data-end="1433">Digitalisering påvirker HMS-arbeidet og arbeidsmiljø</h3>
RVO beskriver i rapporten hvordan digitalisering endrer arbeidsplassene raskt. Selv om digitale løsninger effektiviserer drift, går det ofte på bekostning av praktisk opplæring, personalmøter og direkte dialog forsvinner. RVO ser en tydelig sammenheng mellom økt digitalisering og svekket HMS-forståelse og samarbeid på arbeidsplassen. RVO erfarer at digitalisering av opplæringen har gjort det enklere å dokumentere lovpålagt HMS-opplæring for ledere og verneombud, men at det i mange tilfeller er krevende å omsette kunnskapen til praktisk HMS-arbeid. 
<h3>RVO bidrar til bedre arbeidsmiljø i virksomhetene</h3>
Samtidig viser rapporten at innsatsen fra regionale verneombud gir resultater; 171 nye verneombud kom på plass etter RVO-besøk, det har vært en økt dialog med ansatte noe som gir bedre innsikt i arbeidsforholdene på arbeidsplassene. RVO melder også om god dialog og vilje til etterlevelse hos mange virksomheter, særlig når veiledningen er konkret og tilpasset den enkelte virksomhets behov.
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les hele årsrapporten 2025</a>
&nbsp;

<h3 style="text-align: center;">Vil du få et innblikk i utfordringene og utviklingen i arbeidsmiljøet i hotell, restaurant og renhold?</h3>
<h3 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2025/">Les RVOs årsrapporten for 2025</a></h3>
<img class="size-medium wp-image-5228" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/03/Bilde-av-arsrapport-2025-216x300.jpg" alt="Bilde av forside til RVOs årsrapport 2025 som viser to RVO og renholder, servitør og resepsjonist" width="216" height="300" />

RVO årsrapport 2025

Årsrapport 2025 - forside

Bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter har blitt en vanlig del av renholdsarbeidet, men metoden innebærer langt større eksponering for helseskadelige aerosoler enn mange er klar over. Med enkle justeringer i arbeidsmetoder kan virksomheter redusere risiko, bedre arbeidsmiljøet og samtidig opprettholde høy kvalitet i renholdet.
&nbsp;
<h3>Helsefare ved rengjøringsmidler i sprayform</h3>
Renholdsyrket er blant yrkene med høyest forekomst av arbeidsrelaterte luftveisplager, hudirritasjoner og muskel- og skjelettlidelser. En viktig, men ofte undervurdert årsak, er bruken av sprayflasker og lavtrykksprøyter med rengjørings- og desinfeksjonsmidler.
Når rengjøringsmidler sprayes, dannes det aerosoler – små væskedråper som kan holde seg svevende i luften i flere minutter. Disse pustes lett ned i lungene eller kommer i kontakt med huden. Ved gjentatt eksponering kan dette føre til alvorlige helseplager.
Forskning viser en klar sammenheng mellom økt sykdomsfrekvens og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.
&nbsp;
<h3>Mulige helseskader ved langvarig bruk</h3>
Langvarig eksponering for aerosoler fra rengjøringsmidler kan føre til:
<ul>
	<li>Yrkesrelatert astma</li>
	<li>Kan gi KOLS</li>
	<li>Irritasjon i nese, hals og lunger</li>
	<li>Kroniske luftveisplager</li>
	<li>Raskere fall i lungefunksjon</li>
	<li>Overfølsomhet for kjemikalier</li>
	<li>Hudirritasjon, eksem og etseskader</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Når er risikoen størst?</h3>
Risikoen øker særlig ved:
<ul>
	<li>Daglig eller hyppig bruk</li>
	<li>Bruk av sterke eller konsentrerte midler</li>
	<li>Lang kontakttid med kjemikalier</li>
	<li>Dårlig ventilasjon</li>
	<li>Skadet eller sensitiv hud, eksem</li>
	<li>Manglende bruk av verneutstyr</li>
	<li>Manglende kunnskap og rutiner</li>
</ul>
RVO opplever at det fortsatt er et stort problem og manglende kunnskap om sikkerhetsdatablader og inhaleringsfare i renholdsbransjen.
<h3> 
Hvordan redusere helserisikoen?</h3>
Renholdsbransjen er avhengige av effektive rengjøringsmidler for å levere gode tjenester, men samtidig er det stoffene i kjemikaliene i renholdsproduktene som utgjør en stor helserisiko.  Mye kan forebygges med riktige valg. Moderne renhold bygger i stor grad på metode og riktig utstyr fremfor mengden og styrken på kjemikaliene. Alternative metoder og utstyr uten aerosoldannelse kan gi like god kvalitet på renholdet og med lavere helserisiko.
God rengjøring bygger på:
<ul>
	<li>Mekanisk bearbeiding</li>
	<li>Riktig middel og utstyr</li>
	<li>Korrekt virketid</li>
	<li>Effektive arbeidsrutiner</li>
	<li>God opplæring og bruk av verneutstyr</li>
</ul>
Ved å fokusere på metode fremfor kjemikalier kan både kvalitet og sikkerhet forbedres.
&nbsp;
<h3>Tiltak for å redusere risikoen</h3>
For å redusere risiko bør virksomheten:
<ul>
	<li>Kartlegge behovet for sprayutstyr</li>
	<li>Velge metoder med lav kjemikalieeksponering</li>
	<li>Unngå «klar-til-bruk»-sprayprodukter</li>
	<li>Standardisere rengjøringsprosedyrer</li>
</ul>
<ul>
	<li>Gi regelmessig opplæring og god informasjon om helserisiko ved aerosoler og alternative metoder</li>
</ul>
Alternative metoder uten aerosoler
For å redusere eksponering anbefales blant annet utstyr som:
<ul>
	<li>Ferdigfuktede mopper og kluter impregnert med vann/rengjøringsmiddel/desinfeksjonsmiddel</li>
	<li>Skumapplikatorer og skumsystemer</li>
	<li>Lukkede doseringssystemer som automatisk blander vann og konsentrat i korrekt forhold</li>
	<li>Mikrofiber med dynkeflaske</li>
	<li>Dampbasert rengjøring og kombimaskiner</li>
</ul>
Disse metodene gir god rengjøringseffekt uten å danne helsefarlige aerosoler.
<h3> 
Når sprayflasker og lavtrykkssprøyter likevel må brukes</h3>
Lavtrykksprøyter produserer betydelig mer aerosoler enn sprayflasker. Dette skyldes at de lager finere dråper, hvor en større andel blir svevende i lufta over tid. Dermed øker også helserisikoen for renholderen.
I noen situasjoner kan bruk av spray eller lavtrykksprøyte være nødvendig, særlig ved periodisk renhold og vedlikehold.
Da bør følgende følges:
<ul>
	<li>Bruk skumdyser og lavt trykk</li>
	<li>Velg grov dyse for større dråper</li>
	<li>Sørg for god ventilasjon</li>
	<li>Bruk verneutstyr som hansker, egnet maske og annet verneutstyr</li>
	<li>Unngå unødvendig eksponering</li>
</ul>
Når rengjøringsmiddelet har pH lavere eller høyere enn nøytral pH 7, er det nødvendig å bruke verneutstyr som hansker, egnet åndedrettsvern og engangsdress.
&nbsp;
<h3>Et ansvar for arbeidsgiver</h3>
<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/%C2%A73-8#%C2%A73-8">Forskrift om utførelse av arbeid § 3-8</a>  (lovdata.no) tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for  å sørge for tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier. Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå.
Ved å begrense unødvendig bruk av spray og kjemikalier kan arbeidsgiver og virksomheten:
<ul>
	<li>Redusere helseplager</li>
	<li>Forebygge sykefravær</li>
	<li>Øke trivsel og sikkerhet</li>
	<li>Sikre bedre HMS-arbeid</li>
</ul>
&nbsp;
<h3>Veien videre – et forslag for HMS-planen</h3>
Hva om din virksomhet inkluderer følgende tiltak i HMS-handlingsplanen for 2026?
<ul>
	<li>Oppdatert risikovurdering</li>
	<li>Gi ansatte systematisk opplæring i arbeidsmetoder</li>
	<li>Fokus på helsefare ved bruken av rengjøringsmidler i sprayform (aerosoler)</li>
	<li>Innføring av tryggere alternativer</li>
</ul>
Små grep kan gi store forbedringer – både for renholdere og brukere av bygget.
Du kan lese mer om kjemikalier på vår HMS-side <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/kjemikalier">Kjemikalier</a>
&nbsp;
Kilder:
<a href="https://stami.no/publikasjon/rengjoringsmidler-i-sprayform-frigir-de-helsefarlige-stoffer-til-arbeidsatmosfaeren-som-kan-inhaleres-til-lungene/">Rengjøringsmidler i sprayform. Frigir de helsefarlige stoffer til arbeidsatmosfæren som kan inhaleres til lungene? - STAMI</a> 
 
<a href="https://www.uib.no/nye-doktorgrader/159343/renhold-og-renholdsmidlers-p%C3%A5virkning-p%C3%A5-lungehelse">Renhold og renholdsmidlers påvirkning på lungehelse | Nye doktorgrader | UiB</a>
<a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/forurensninger-i-arbeidsluften/fa-oversikt-stov-royk-gass-eller-damp-i-arbeidsluften/">Få oversikt: Støv, røyk, gass eller damp i arbeidsluften - STAMI NOA</a>
Regelverket: <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1357/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1">Forskrift om utførelse av arbeid </a>(lovdata.no)

Liquid is sprayed from an atomizer

Sprayflasker i renhold: En skjult helserisiko for lungene!

Veiledning

Brosjyrer

<section class="lead">
Et avvik er en uønsket hendelse som inntreffer og som har ført til skade på mennesker, miljø og utstyr. Avvikshåndtering handler om å oppdage, melde skriftlig fra, rette opp og forebygge for å forhindre at en uønsket hendelse inntreffer.
</section>
<section class="body">Arbeidsgiver har ansvaret for at virksomheten har et system for å registrere og håndtere avvik, men alle arbeidstakere har plikt til å straks melde i fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen.  
 
Hvorfor skrive avvik?   
- For å dokumentere avvik og forebygge at hendelsen skjer igjen. 
- For å hjelpe lederen til å drive virksomheten best mulig. 
- Fordi skriftlig dokumentasjon  er viktig. Avvikene må håndteres og gjøres noe med. 
- Utfylte avviksskjema gjør at ledelsen må påtegne skriftlig sitt syn på avviket, noe som sikrer at avviket blir behandlet. 
- Ansvaret for avviket overføres til ledelsen  
og ikke minst fordi det er lovpålagt alle i virksomheten å melde ifra om avvik. Kravet til å registrere og følge opp avvik, finner du i I<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127/%C2%A75#%C2%A75">nternkontrollforskriften § 5 punkt 7</a> 
 
Hvordan får ansatte til å skrive avvik? 
Bygg en god kultur for avviksmelding. Oppfordre ansatte til å se forbedringsmuligheter på jobben. Tenk smart og nytt, så kan det være lettere å melde inn det som ikke er optimalt. 
Avvik eller forbedringsmeldinger fra ansatte hjelper virksomheten å bli bedre, både på arbeidsteknikk, organisering av arbeidet og utstyr som brukes. 
Ta opp tema på personalmøter. Det er mulig å lage små morsomme konkurranser i starten slik at alle er vant med å melde inn forbedringspunkt. 
Gi tilbakemelding til de ansatte om hva virksomheten har skjedd med avviksmeldingene. Når de ansatte får vite om resultatet, vil de bli mer engasjerte i å bidra. 
 
</section>
<section></section>
<section>Ta kontakte med RVO dersom de ønsker råd og veiledning i arbeidet med HMS og vernetjenesten. Kontaktinfo til regionalt verneombud i ditt område finner du <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">her</a>.</section>

Hva er avvik og hvordan få ansatte til å skrive avvik?

sjekkliste

Er du valgt til verneombud? Få gode tips og råd <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/SKJERM_RVO_HRR_Er_du_valgt_til_verneombud_Brosjyre_A5_042020.pdf">her</a>
<img class="" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/verneombudsbrosjyre.png" width="295" height="416" />

<section class="lead">
Verneombudsrollen er en krevende og viktig jobb. Man er valgt av sine kolleger og skal dermed representere alle som jobber i virksomheten, men samtidig skal verneombudet kunne treffe beslutninger som ikke alle ansatte er like fornøyd med. Det kan være å påby bruk av verneutstyr, påse at det finnes rutiner for sikkert arbeid.
</section>
<section class="body">Hva skal til for å bli et godt verneombud? 
 
Opplæring 
Nødvendig og god opplæring er viktig for et nyvalg verneombud. Opplæring må kom i gang, så tidlig som mulig etter valget. Hva som er nødvendig opplæring, etter du har gjennomført den lov pålagt HMS opplæring, må verneombud og arbeidsgiver snakker sammen om.  
 
Tid 
Det er viktig at det er satt av tid til arbeidet som verneombud. Avtal tid med arbeidsgiver slik at øvrig arbeid blir tilrettelagt arbeide slik at verneombudet kan bruke nødvendig tid på vervet? 
 
Evne til å samarbeide og kommunisere 
Viktig at verneombud samarbeider godt med ledelsen, er løsningsfokusert, konstruktiv og kommunisere bra med ledere og ansatte. 
 
Ta initiativ 
Verneombudet må kunne ta opp problemer i forbindelse med arbeidssituasjonen uten at dette skaper konflikter, enten det er med ledelsen, mellom avdelinger eller mellom kolleger.  Viktig å ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. 
 
Du kan lese mer om verneombudets rolle og valg av verneombud <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/verneombud/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">her</a></section>

Hvordan bli et godt verneombud

verneombudshjelm,

Partene i serveringsbransjen og myndighetene har utviklet en egen e-guide på altinn.no for å starte og drive serveringssteder. Den skal gjøre det enklere for personer å starte og drive virksomhet i serveringsbransjen på lovlig vis.
I e-guiden finner du alt du trenger å vite om regelverket for å starte et serveringssted. Bransjen har selv bistått med å kvalitetssikre spørsmålene og innholdet, slik at guiden er lett å forstå. Nyetablerere i bransjen kan nå enkelt navigere etter hva som er relevant for akkurat den typen serveringssted de selv ønsker å starte. 
 
Det er komplisert å starte et serveringssted i Norge. Omfanget av plikter, både engangs og løpende, er veldig stort. For den som ønsker å drive lovlig er det utfordrende å ha full oversikt og kontroll. Denne guiden besvarer alle aktuelle spørsmål en nyetablerer i serveringsbransjen trenger svar på, og den vil gjøre det mye enklere for gründere fra inn- og utland å starte et serveringssted på lovlig vis i Norge. 
 
Her finner du <a href="https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte-bedrift/guider?fbclid=IwAR2mdVYJLFqLsb0ZeslADAvNPTNGy_usSyej01vY1RVBWDeYio6ZdJHy86M" target="_blank" rel="noopener noreferrer">E-guiden</a>

E-guide for serveringsbransjen

Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Det skal være skrevet på norsk for stoffer og stoffblandninger som bringes i omsetning i Norge og det skal leveres kostnadsfritt, i papirform eller elektronisk. 
 
Det er arbeidsgivers ansvar for at databladene for alle de kjemikalier du benytter på arbeidsplassen er lett tilgjengelig.  
Databladene inneholder 16 obligatoriske punkter. Som ansatte er det mest relevant punkt 2, 3, 4, 7, 8, 11 og 15, som spesielt er nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet  
 
Dersom du finner et sikkerhetsdatablad på arbeidsplassen som du tror inneholder feil, bør du spørre din arbeidsgiveren om virksomheten har fått et nyere datablad for kjemikaliene. Hvis dere ikke har det, bør arbeidsgiver henvende seg til de som har levert kjemikalie og etterspørre nye utgave av sikkerhetsdatabladet. 
 
Det kan være vanskelig å vurdere om et databladet er godt nok. Da kan bedriftshelsetjenesten (BHT) være til hjelp, både i selve vurderingen og i kontakten med den som har levert kjemikaliene.  
 
Mer informasjon om sikkerhetsdatablad , finner du <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> her</a>