<p>Regionale verneombud skal bidra til å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vårt arbeid finansieres av en årlig avgift alle virksomhetene i bransjen er pålagt å betale.</p>

Kommende kurs og samlinger

Om RVO-avgiften

Regionale verneombud

HMS 

Kurs og veiledning

Kontakt oss

Fondsstyret

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak for å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling fra virksomhetene i bransjene overnatting, servering og renhold.



Regionale verneombud i hotell- , restaurant- og renholdsbransjen

Rvofond

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://forms.office.com/pages/responsepage.aspx?id=hvhL2qaoDUWoBsNHuOuNgDscP2cPMwNFhLRNsE-rX9pUNlhGSENLNFhCWlpTRTY1STY0QzVCSE43Ui4u&amp;route=shorturl">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;"><strong>Påmeldingsfrist: 18. desember 2024</strong></h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Drammen

<p style="text-align: center;"><span style="font-size: 14pt;"><strong>Meld deg på ved å registrere din e-post og hvilke temaer du ønsker å delta på!</strong></span></p>
<p style="text-align: center;"><span style="font-size: 14pt;"><strong>  <a href="https://forms.office.com/pages/responsepage.aspx?id=hvhL2qaoDUWoBsNHuOuNgDscP2cPMwNFhLRNsE-rX9pUN0s1QklPTk4xNU9MSVVaOVBGSk9CUTIyUS4u&amp;route=shorturl">Påmeldingslenke</a></strong></span></p>

Gratis digitale verneombudsforum 2025

RVO digital veiledning

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://forms.office.com/e/02R4jbJeMN">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;"><strong>Påmeldingsfrist: 8. juli 2025</strong></h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Moss

HMS-kurs for ledere og verneombud

<p data-start="544" data-end="753">Hvordan sier man egentlig ifra når kokken skjeller ut den unge oppvaskhjelpen? Eller når servitøren får upassende kommentarer fra gjester? Hva gjør resepsjonisten hvis hun mistenker at sjefen overvåker de ansatte på jobb?</p>
<p data-start="755" data-end="983">Det er lett å si ifra om ting som ekstra ost eller behov for en servitør til. Men når man skal si ifra om ting som er vanskelige som for eksempel brudd på lover og regler eller etiske retningslinjer, må vi bruke regelverket om varsling. Det skal hjelpe oss å løse slike problemstillinger. </p>
<p data-start="755" data-end="983"> </p>
<h2 data-start="985" data-end="1004">Hva er varsling?</h2>
<p data-start="1006" data-end="1246">Varsling handler om å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen – som brudd på lover, interne regler eller etiske retningslinjer. Dette er beskyttet av både ytringsfriheten i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/%C2%A7100#%C2%A7100">Grunnlovens §100 </a> og <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3">arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling </a></p>
<p data-start="1248" data-end="1495">Alle virksomheter er lovpålagt å ha en skriftlig varslingsrutine som de ansatte skal kjenne til. Varslingsrutiner skal bidra til å avdekke kritikkverdige forholds, sørge for rettferdig behandling og vern av de ansatte.</p>
<p data-start="1248" data-end="1495"> </p>
<h2 data-start="1497" data-end="1537">Arbeidsgivers fremgangsmåte i varslingssaker</h2>
<p data-start="1539" data-end="1649">Når en leder mottar et varsel (muntlig eller skriftlig), skal det følges opp på en ryddig og rettferdig måte. Fremgangsmåten inkluderer:</p>
<ul data-start="1651" data-end="2000">
	<li data-start="1651" data-end="1722">
<p data-start="1653" data-end="1722">Registrere saken , avklare hvem som er involvert og som skal håndtere varselet og vurdere habilitet hos dem som skal håndtere varselet</p>
</li>
	<li data-start="1723" data-end="1766">
<p data-start="1725" data-end="1766">Bekrefte mottak av varsel til varsleren</p>
</li>
	<li data-start="1767" data-end="1845">
<p data-start="1769" data-end="1845">Undersøke saken – inkludert å gå gjennom dokumentene og gjennomføre samtaler med involverte. Husk å ivareta kontradiksjon</p>
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
<p data-start="1848" data-end="1907">Vurdere videre prosess og informasjonen</p>
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
<p data-start="1848" data-end="1907">Hvis forholdet som er varslet er kritikkverdig - skal arbeidsgiver iverksette tiltak. Hvis ikke kritikkverdig - vurder forebyggende aktiviteter.</p>
</li>
	<li data-start="1908" data-end="1965">
<p data-start="1910" data-end="1965">Avslutt sak  med eventuelle tiltak. Konkludere skriftlig og informere alle berørte parter</p>
</li>
	<li data-start="1966" data-end="2000">
<p data-start="1968" data-end="2000">Evaluere prosessen og rutine i etterkant</p>
</li>
</ul>
<p>Varslingsrutinen skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle og forebygge gjengjeldelse.</p>
<p>&nbsp;</p>
<h2 data-start="2174" data-end="2208">Viktige plikter og prinsipper ved varsling</h2>
<p data-start="2210" data-end="2274">Varslingsrutinen bygger på flere sentrale plikter og prinsipper:</p>
<ul data-start="2276" data-end="2657">
	<li data-start="2276" data-end="2363">
<p data-start="2278" data-end="2363"><strong data-start="2278" data-end="2298">Aktivitetsplikt:</strong> Arbeidsgiver skal undersøke saken grundig og innen rimelig tid</p>
</li>
	<li data-start="2364" data-end="2462">
<p data-start="2366" data-end="2462"><strong data-start="2366" data-end="2383">Omsorgsplikt:</strong> Varsleren, den det varsles om, og det generelle arbeidsmiljøet skal ivaretas</p>
</li>
	<li data-start="2463" data-end="2529">
<p data-start="2465" data-end="2529"><strong data-start="2465" data-end="2486">Konfidensialitet:</strong> Identiteten til varsleren skal beskyttes. Opplysninger om saken skal ikke være kjent for flere enn nødvendig.</p>
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
<p data-start="2606" data-end="2657"><strong data-start="2606" data-end="2620">Habilitet: </strong>Arbeidsgiver må vurdere hvem som skal involveres i behandlingen av varselet. De som skal undersøke og behandle saken skal være habile, upartiske og uten interesser i saken</p>
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
<p><strong>Kontradiksjon </strong>– begge parter skal bli hørt og har rett til å uttale seg</p>
</li>
</ul>
<h2 data-start="2659" data-end="2701"> </h2>
<h2 data-start="2659" data-end="2701">Rollene til verneombud og tillitsvalgte</h2>
<p data-start="2703" data-end="2788"><strong data-start="2703" data-end="2719">Verneombudet</strong> har en viktig funksjon i å sikre at varslingsrutinen følges. Verneombudet skal se til at prosessen blir håndtert etter rutinen. Videre skal verneombud:</p>
<ul>
	<li data-start="2703" data-end="2788">veilede arbeidstakere i rutinen</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Ivareta interesser fra hele arbeidsmiljøet </li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Kan være varslingsmottaker</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Har meldeplikt etter<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A76-2#%C2%A76-2"> AML § 6.–2 - Verneombudets oppgaver</a> </li>
</ul>
<p data-start="2880" data-end="3011"><strong data-start="2880" data-end="2897">Tillitsvalgt</strong> kan støtte medlemmer og også motta varsler. Tillitsvalgte kan:</p>
<ul>
	<li>Representerer medlemmer</li>
	<li>Kan være til støtte for enkeltmedlemmer</li>
	<li>Kan være varslingsmottaker</li>
	<li>Kan velge å slutte seg, via sin fagforening, til varselet</li>
</ul>
<h2 data-start="3013" data-end="3040"> </h2>
<h2 data-start="3013" data-end="3040">Hvorfor er dette viktig?</h2>
<p data-start="3042" data-end="3285">Et trygt og rettferdig arbeidsmiljø avhenger av at ansatte tør å si ifra når noe er galt. For at det skal være mulig, må virksomheten ha varslingsrutiner som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Varsling handler ikke om å skape problemer, men om å løse dem.</p>
<p data-start="3042" data-end="3285"> </p>
<p data-start="3042" data-end="3285">Kilde: Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/varsling/">Varsling</a></p>

<p style="text-align: center;"><span style="font-size: 14pt;">Regelverket for varsling finner du i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3"><strong>Arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling</strong></a></span></p>

Hvordan si ifra når noe ikke er greit på jobb!

Aktuelt

<p><span data-contrast="auto">I 2024 var hovedmålet til RVO å nå virksomheter som er påvirket av de nye endringene i arbeidsmiljøloven som gjelder vernetjenesten. Fra 2024 er det lovpålagt at alle virksomheter med fem ansatte eller flere skal ha et verneombud. Årsrapporten fra RVO viser at 50 % av virksomhetene som RVO besøkte hadde valgt verneombud, mens 31 % hadde inngått en «avtale om annen ordning». Det vil si at totalt 81 % av virksomhetene hadde en form for dokumentert vernetjeneste eller annen ordning. Majoriteten av verneombudene i virksomheter med under 10 ansatte er utpekt og ikke valgt blant de ansatte. De utpekte verneombudene har ofte begrenset HMS-kunnskap, liten interesse for vervet, og mange tør heller ikke å utøve vervet sitt av diverse årsaker.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">Ledernes HMS-kunnskap er vedvarende lav, 37% av lederne RVO snakket med manglet HMS-opplæring. Det fører til at HMS-arbeidet ikke blir systematisk fulgt opp. Mange ledere legger seg på lavest nødvendig nivå, og gjør kun det som trengs for å bli godkjent for drift eller for å lukke pålegg etter et tilsyn.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">HRR-bransjene (hotell-, restaurant- og renholdsbransjen) er fortsatt preget av høy turnover, også blant verneombudene. Dette medfører ofte at opplærte verneombud ikke kan videreføre HMS-arbeidet.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<p><span data-contrast="auto">Videre erfarer RVO at læringseffekten av mange HMS-kurs som tilbys i markedet er svært varierende. Verneombudene kan ofte ikke anvende det de har lært og forstår ikke de HMS-kravene RVO etterspør, til tross for nylig gjennomgått kurs.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<h3><b><span data-contrast="auto">HMS-utfordringer i små virksomheter</span></b></h3>
<p><span data-contrast="auto">I små virksomheter, spesielt i overnattings- og serveringsbransjen, er utfordringene rundt vernetjenesten og HMS-arbeidet store. HMS-arbeidet er ikke godt nok forankret i disse virksomhetene, delvis som følge av økonomiske utfordringer etter pandemien, økende faste kostnader og mangel på arbeidskraft. Mange ser på HMS-kravene som utopiske og venter heller på tilsyn for å lukke pålegg uten å prioritere forebyggende arbeid.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<h3><b><span data-contrast="auto">Oppkjøp og fusjoner skaper utfordringer</span></b></h3>
<p><span data-contrast="auto">Spesielt renholdsbransjen er preget av oppkjøp og fusjoner, noe som har ført til en nedgang i antallet verneombud og større verneområder for verneombudene. RVO avdekker også at det ofte er mangel på oppdaterte HMS-kort og mange virksomheter endrer næringskode til vaktmesterselskap eller hjemmehjelp. Innen privat renhold tilbys det 60-70% lavere priser samlignet med det en renholdsvirksomhet som betaler ansatte minstelønn kan tilby. RVO erfarer også at påseplikten i liten grad blir benyttet.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<h3><b><span data-contrast="auto">Bedriftshelsetjenestens rolle </span></b> </h3>
<p>RVO erfarer at bedriftshelsetjenester (BHT), som kan være en pådriver i å jobbe systematisk med HMS-arbeidet, kontaktes hovedsakelig for å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet. For små og mellomstore bedrifter betyr BHT høye kostnader og blir sett på som en nødvendig utgift for å kunne drive i bransjene. Vi opplever at BHT er fraværende og sender identisk årsrapport til flere kunder. BHT blir i liten grad brukt i det forebyggende arbeidet i våre bransjer. </p>
<h3><b><span data-contrast="auto">Fortsatt behov for RVO-enes veiledning og oppfølging i utsatte bransjer</span></b></h3>
<p><span data-contrast="auto">Årsrapporten gir en omfattende oversikt over innsatsen til RVO-ene for å bidra til et trygt og sikkert arbeidsmiljø for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Den gir god innsikt i hva RVO-ene opplever i sitt virke. Målet er at funnene fra årsrapporten skal øke bevisstheten om viktigheten av systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassene. Tallene og funnene viser at det er et kontinuerlig behov for oppfølging og veiledning fra RVO overfor virksomhetene og verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. RVO-enes arbeid er viktig for å sikre at lovkrav blir etterlevd i utsatte bransjer.</span><span data-ccp-props="{}"> </span></p>
<p><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Les årsrapport 2024 her</a></p>

<h2 style="text-align: left;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Årsrapport 2024</a></h2>
<p><br />
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/"><img class="size-medium wp-image-4624 alignleft" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/Arsrapport-2024-243x300.png" alt="" width="243" height="300" /></a></p>

Årsrapport 2024

<p>Bevegelige hellig- og høytidsdager, også kjent som en "rød dag", er hellig- og høytidsdager som faller på forskjellige ukedager fra år til år. I Norge finnes det flere bevegelige hellig- og høytidsdager, som for eksempel påske, 1. mai og 17. mai og jul.</p>
<h2> </h2>
<h2><strong>Hvilke rettigheter har du? </strong></h2>
<h3> </h3>
<h3><strong>Arbeidsfri</strong></h3>
<p>Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere ha arbeidsfri fra kl. 18:00 dagen før en helligdag, til kl. 22:00 dagen før neste virkedag. Det finnes unntak for denne regelen for arbeid som er nødvendig på grunn av arbeidets art. Dette kan omfatte bransjer som hoteller, serveringssteder, bensinstasjoner, nødetater eller andre kritiske sektorer, der det er behov for kontinuerlig drift</p>
<h3><strong>Fast månedslønn</strong></h3>
<p>Arbeidstakere med fast månedslønn får samme beløp uavhengig av antall arbeidsdager i måneden og får betalt for bevegelige helligdager. Det betyr at hvis en helligdag faller på en ukedag, vil du få lønn som vanlig, selv om du ikke har jobbet på selve helligdagen</p>
<h3><strong>Timelønn</strong></h3>
<p>For timelønnede er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn for bevegelige helligdager, med unntak av 1. og 17. mai som er lovfestet som offisiell høytidsdag. Lønn for andre bevegelige helligdager må være avtalt i tariffavtale, arbeidsavtale eller personalhåndbok.</p>
<h3><strong>Påske</strong></h3>
<p>Påskens helligdager er skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag.</p>
<p>Arbeidsmiljøloven gir rett til fri fra kl. 18:00 onsdag før skjærtorsdag, og fra kl. 15:00 påskeaften. Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Loven gir ingen rett til tillegg for arbeid på disse dagene, men bedrifter kan ha egne ordninger i tariffavtale, arbeidsavtale eller personalhåndbok</p>
<h3><strong>Egne regler for 1. og 17. mai</strong></h3>
<p>Arbeidstakere har lovfestet rett til betaling for 1. og 17. mai, så lenge du har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dagene før høytidsdagene. Bestemmelsene som regulerer  dette finner du i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1947-04-26-1?q=17.+mai*">lov om 1. og 17. mai som høgtidsdage</a>r (lovdata.n0)<br />
Dersom du jobber på 1. mai eller 17. mai, har du krav på samme lønnstillegg som for søndagsarbeid, dersom du er timelønnet. Det betyr at du kan forvente en høyere lønn for arbeid på disse spesifikke dagene, sammenlignet med vanlige arbeidsdager. </p>
<h3><strong>Jul- og nyttårsaften </strong></h3>
<p>I utgangspunktet er både jul- og nyttårsaften vanlige arbeidsdager. Arbeidsmiljøloven har likevel fastsatt at arbeidstakere har rett til fri etter klokken 15.00 på julaften og etter klokken 18.00 på nyttårsaften</p>
<p>Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.</p>
<h2><strong><br />
Forskjellene mellom arbeidsforhold med og uten tariffavtale</strong></h2>
<h3> </h3>
<h3><strong>Med tariffavtale</strong></h3>
<p>Tariffavtaler kan gi bedre rettigheter enn lovens minimumskrav. Dette kan inkludere betaling for bevegelige helligdager for timelønnede, høyere lønnstillegg for arbeid på helligdager. Tariffavtalen kan også inneholde spesifikasjoner om kompensasjon for arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager</p>
<h3><strong>Uten tariffavtale</strong></h3>
<p>Arbeidstakere uten tariffavtale må forholde seg til arbeidsmiljøloven og individuelle arbeidsavtaler. Dette betyr at timelønnede ikke nødvendigvis får betalt for bevegelige helligdager, med unntak av 1. og 17. mai som er lovfestet høytidsdag.</p>
<h3> </h3>
<h3><strong>Kjenner du dine rettigheter?</strong></h3>
<p>Det er viktig å kjenne til hvilke rettigheter du har som arbeidstaker, spesielt når det gjelder bevegelige hellig- og høytidsdager. Ved å forstå reglene rundt arbeidsfri og betaling kan du bedre planlegge dine arbeidsdager og fritid. Husk at spesifikke rettigheter kan variere basert på arbeidsavtale eller tariffavtale, så det er alltid lurt å sjekke hva som gjelder for din situasjon.</p>

Bevegelige hellig- og høytidsdager: Hva betyr det for deg som arbeidstaker?

Bilde som viser er rent dekorativt, og viser norskeflagg, juletre, bunad, påskehare

Veiledning

Brosjyrer

<section class="lead">
<p>Et avvik er en uønsket hendelse som inntreffer og som har ført til skade på mennesker, miljø og utstyr. Avvikshåndtering handler om å oppdage, melde skriftlig fra, rette opp og forebygge for å forhindre at en uønsket hendelse inntreffer.</p>
</section>
<section class="body">Arbeidsgiver har ansvaret for at virksomheten har et system for å registrere og håndtere avvik, men alle arbeidstakere har plikt til å straks melde i fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen. <br />
<br />
<strong>Hvorfor skrive avvik?  </strong><br />
- For å dokumentere avvik og forebygge at hendelsen skjer igjen.<br />
- For å hjelpe lederen til å drive virksomheten best mulig.<br />
- Fordi skriftlig dokumentasjon  er viktig. Avvikene må håndteres og gjøres noe med.<br />
- Utfylte avviksskjema gjør at ledelsen må påtegne skriftlig sitt syn på avviket, noe som sikrer at avviket blir behandlet.<br />
- Ansvaret for avviket overføres til ledelsen <br />
og ikke minst fordi det er lovpålagt alle i virksomheten å melde ifra om avvik. Kravet til å registrere og følge opp avvik, finner du i <strong>I<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127/%C2%A75#%C2%A75">nternkontrollforskriften § 5 punkt 7</a></strong><br />
<strong><br />
Hvordan får ansatte til å skrive avvik?</strong><br />
Bygg en god kultur for avviksmelding. Oppfordre ansatte til å se forbedringsmuligheter på jobben. Tenk smart og nytt, så kan det være lettere å melde inn det som ikke er optimalt.<br />
Avvik eller forbedringsmeldinger fra ansatte hjelper virksomheten å bli bedre, både på arbeidsteknikk, organisering av arbeidet og utstyr som brukes.<br />
Ta opp tema på personalmøter. Det er mulig å lage små morsomme konkurranser i starten slik at alle er vant med å melde inn forbedringspunkt.<br />
Gi tilbakemelding til de ansatte om hva virksomheten har skjedd med avviksmeldingene. Når de ansatte får vite om resultatet, vil de bli mer engasjerte i å bidra.<br />
<br />
</section>
<section></section>
<section>Ta kontakte med RVO dersom de ønsker råd og veiledning i arbeidet med HMS og vernetjenesten. Kontaktinfo til regionalt verneombud i ditt område finner du<strong> <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">her</a>.</strong></section>

Hva er avvik og hvordan få ansatte til å skrive avvik?

sjekkliste

<p>Er du valgt til verneombud? Få gode tips og råd <strong><a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/SKJERM_RVO_HRR_Er_du_valgt_til_verneombud_Brosjyre_A5_042020.pdf">her</a></strong></p>
<p><img class="" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/verneombudsbrosjyre.png" width="295" height="416" /></p>

<section class="lead">
<p>Verneombudsrollen er en krevende og viktig jobb. Man er valgt av sine kolleger og skal dermed representere alle som jobber i virksomheten, men samtidig skal verneombudet kunne treffe beslutninger som ikke alle ansatte er like fornøyd med. Det kan være å påby bruk av verneutstyr, påse at det finnes rutiner for sikkert arbeid.</p>
</section>
<section class="body"><strong>Hva skal til for å bli et godt verneombud?</strong><br />
<br />
<strong>Opplæring</strong><br />
Nødvendig og god opplæring er viktig for et nyvalg verneombud. Opplæring må kom i gang, så tidlig som mulig etter valget. Hva som er nødvendig opplæring, etter du har gjennomført den lov pålagt HMS opplæring, må verneombud og arbeidsgiver snakker sammen om. <br />
<br />
<strong>Tid</strong><br />
Det er viktig at det er satt av tid til arbeidet som verneombud. Avtal tid med arbeidsgiver slik at øvrig arbeid blir tilrettelagt arbeide slik at verneombudet kan bruke nødvendig tid på vervet?<br />
<br />
<strong>Evne til å samarbeide og kommunisere</strong><br />
Viktig at verneombud samarbeider godt med ledelsen, er løsningsfokusert, konstruktiv og kommunisere bra med ledere og ansatte.<br />
<br />
<strong>Ta initiativ</strong><br />
Verneombudet må kunne ta opp problemer i forbindelse med arbeidssituasjonen uten at dette skaper konflikter, enten det er med ledelsen, mellom avdelinger eller mellom kolleger.  Viktig å ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene.<br />
<br />
Du kan lese mer om verneombudets rolle og valg av verneombud <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/verneombud/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">her</a></section>

Hvordan bli et godt verneombud

verneombudshjelm,

<p>Partene i serveringsbransjen og myndighetene har utviklet en egen e-guide på altinn.no for å starte og drive serveringssteder. Den skal gjøre det enklere for personer å starte og drive virksomhet i serveringsbransjen på lovlig vis.</p>
<p>I e-guiden finner du alt du trenger å vite om regelverket for å starte et serveringssted. Bransjen har selv bistått med å kvalitetssikre spørsmålene og innholdet, slik at guiden er lett å forstå. Nyetablerere i bransjen kan nå enkelt navigere etter hva som er relevant for akkurat den typen serveringssted de selv ønsker å starte.<br />
<br />
Det er komplisert å starte et serveringssted i Norge. Omfanget av plikter, både engangs og løpende, er veldig stort. For den som ønsker å drive lovlig er det utfordrende å ha full oversikt og kontroll. Denne guiden besvarer alle aktuelle spørsmål en nyetablerer i serveringsbransjen trenger svar på, og den vil gjøre det mye enklere for gründere fra inn- og utland å starte et serveringssted på lovlig vis i Norge.<br />
<br />
Her finner du <a href="https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte-bedrift/guider?fbclid=IwAR2mdVYJLFqLsb0ZeslADAvNPTNGy_usSyej01vY1RVBWDeYio6ZdJHy86M" target="_blank" rel="noopener noreferrer">E-guiden</a></p>

E-guide for serveringsbransjen

<p>Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Det skal være skrevet på norsk for stoffer og stoffblandninger som bringes i omsetning i Norge og det skal leveres kostnadsfritt, i papirform eller elektronisk.<br />
<br />
Det er arbeidsgivers ansvar for at databladene for alle de kjemikalier du benytter på arbeidsplassen er lett tilgjengelig. <br />
Databladene inneholder 16 obligatoriske punkter. Som ansatte er det mest relevant punkt 2, 3, 4, 7, 8, 11 og 15, som spesielt er nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet <br />
<br />
Dersom du finner et sikkerhetsdatablad på arbeidsplassen som du tror inneholder feil, bør du spørre din arbeidsgiveren om virksomheten har fått et nyere datablad for kjemikaliene. Hvis dere ikke har det, bør arbeidsgiver henvende seg til de som har levert kjemikalie og etterspørre nye utgave av sikkerhetsdatabladet.<br />
<br />
Det kan være vanskelig å vurdere om et databladet er godt nok. Da kan bedriftshelsetjenesten (BHT) være til hjelp, både i selve vurderingen og i kontakten med den som har levert kjemikaliene. <br />
<br />
Mer informasjon om sikkerhetsdatablad , finner du <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> her</a></p>