Hvordan si ifra når noe ikke er greit på jobb!

Hvordan sier man egentlig ifra når kokken skjeller ut den unge oppvaskhjelpen? Eller når servitøren får upassende kommentarer fra gjester? Hva gjør resepsjonisten hvis hun mistenker at sjefen overvåker de ansatte på jobb?

Det er lett å si ifra om ting som ekstra ost eller behov for en servitør til. Men når man skal si ifra om ting som er vanskelige som for eksempel brudd på lover og regler eller etiske retningslinjer, må vi bruke regelverket om varsling. Det skal hjelpe oss å løse slike problemstillinger. 

 

Hva er varsling?

Varsling handler om å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen – som brudd på lover, interne regler eller etiske retningslinjer. Dette er beskyttet av både ytringsfriheten i Grunnlovens §100 og arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling 

Alle virksomheter er lovpålagt å ha en skriftlig varslingsrutine som de ansatte skal kjenne til. Varslingsrutiner skal bidra til å avdekke kritikkverdige forholds, sørge for rettferdig behandling og vern av de ansatte.

 

Arbeidsgivers fremgangsmåte i varslingssaker

Når en leder mottar et varsel (muntlig eller skriftlig), skal det følges opp på en ryddig og rettferdig måte. Fremgangsmåten inkluderer:

• Registrere saken , avklare hvem som er involvert og som skal håndtere varselet og vurdere habilitet hos dem som skal håndtere varselet

• Bekrefte mottak av varsel til varsleren

• Undersøke saken – inkludert å gå gjennom dokumentene og gjennomføre samtaler med involverte. Husk å ivareta kontradiksjon

• Vurdere videre prosess og informasjonen

• Hvis forholdet som er varslet er kritikkverdig - skal arbeidsgiver iverksette tiltak. Hvis ikke kritikkverdig - vurder forebyggende aktiviteter.

• Avslutt sak  med eventuelle tiltak. Konkludere skriftlig og informere alle berørte parter

• Evaluere prosessen og rutine i etterkant

Varslingsrutinen skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle og forebygge gjengjeldelse.

 

Viktige plikter og prinsipper ved varsling

Varslingsrutinen bygger på flere sentrale plikter og prinsipper:

• Aktivitetsplikt: Arbeidsgiver skal undersøke saken grundig og innen rimelig tid

• Omsorgsplikt: Varsleren, den det varsles om, og det generelle arbeidsmiljøet skal ivaretas

• Konfidensialitet: Identiteten til varsleren skal beskyttes. Opplysninger om saken skal ikke være kjent for flere enn nødvendig.

• Habilitet: Arbeidsgiver må vurdere hvem som skal involveres i behandlingen av varselet. De som skal undersøke og behandle saken skal være habile, upartiske og uten interesser i saken

• Kontradiksjon – begge parter skal bli hørt og har rett til å uttale seg

 

Rollene til verneombud og tillitsvalgte

Verneombudet har en viktig funksjon i å sikre at varslingsrutinen følges. Verneombudet skal se til at prosessen blir håndtert etter rutinen. Videre skal verneombud:

• veilede arbeidstakere i rutinen
• Ivareta interesser fra hele arbeidsmiljøet 
• Kan være varslingsmottaker
• Har meldeplikt etter AML § 6.–2 - Verneombudets oppgaver 

Tillitsvalgt kan støtte medlemmer og også motta varsler. Tillitsvalgte kan:

• Representerer medlemmer
• Kan være til støtte for enkeltmedlemmer
• Kan være varslingsmottaker
• Kan velge å slutte seg, via sin fagforening, til varselet

 

Hvorfor er dette viktig?

Et trygt og rettferdig arbeidsmiljø avhenger av at ansatte tør å si ifra når noe er galt. For at det skal være mulig, må virksomheten ha varslingsrutiner som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Varsling handler ikke om å skape problemer, men om å løse dem.

 

Kilde: Arbeidstilsynet.no Varsling