Byggebransjen – Årsrapport 2016 Felles­forbundet

RVO-ene rapporterer dessverre om fortsatt økning av bygg som blir oppsatt uten faglig kompetanse og god HMS som en del av prosessen.

Situasjonsbeskrivelse

Oslofjordsområdet med Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark og Vestfold: Dette store geografisk området har fortsatt et høyt og stabilt aktivitetsnivå. Det er nye eneboliger, leiligheter og rehabiliteringsprosjekter. Innslaget av utenlandske selskaper med løse ansettelsesforhold og ansatte fra bemanningsbransjen er betydelig.

Rogaland

Som forventet var nedgangen i Rogaland stor og omfattende. Siste halvdel av året har det vært en del større prosjekt som er igangsatt av større aktører. Enebolig, hyttebyggingen har vært vesentlig mindre enn tidligere år. Unntakene finnes regionalt, men det er generelt en stor nedgang for de små og mellomstore virksomhetene i arbeidsoppdrag.

Agder fylkene

I Agder har byggeaktiviteten ved første halvår vært preget av nedgangstider. Bedriftene som er leverandører til oljeindustrien, har hatt store runder med oppsigelser, dette medfører liten investeringslysten i enebolig og rehabiliteringsmarked.

Hedmark/Oppland

Her meldes det ikke inn om de store endringene. Det er det mye av det samme bildet som tidligere år, men store deler av hyttemarkedet har liten eller ingen aktivitet.

Hordaland og Sogn og Fjordane

Her meldes det inn endring i aktiviteten. Deler av virksomhetene i fylkene har et økende antall ansatte permitterte, og en del av enebolig- og hyttebygging har nesten stoppet opp. Dette er en tilbakemelding som også passer godt med hva virksomhetene og deres organisasjoner selv melder til RVO-ene lokalt. Det samarbeides godt mellom bransjeorganisa­sjonene og RVO-ene i dette området av landet og det er svært godt etablert. Mye ufaglært og utenlandske arbeider og foretak som de norske taper oppdrag til, frustrasjonen går ofte på at HMS er helt fraværende og de seriøse mener dette har i seg en negativ konkurransevridning.

Midt-Norge, Trøndelagsfylkene og Møre/Romsdal

Her er det en jevn utvikling i arbeidssituasjonen, men de sentrale områder rundt de større tettstedene har en sterk økning av utenlandske firma og arbeids­takere. Det er et samarbeidsprosjekt mellom EBA lokalt og byggemiljøet på arbeidstakersiden i Trondheim som også har avdekket et stort omfang av uregistrert/svart utført arbeid. Den lokale RVO-en har deltatt noe i dette samarbeidet etter forespørsel fra begge parter. RVO-ens aktiviteter har vært knyttet mot registret informasjon fra tidligere besøk han har gjort i virksomhetene som samarbeidsprosjektet har funnet ut arbeider utenfor norsk lov- og regelverk.

Nordland

I Nordland meldes det at situasjonen på bygg er stabil, men mye aktivitet i hele fylket.

Finnmark/Troms

Her meldes har det vært en økt aktivitet i 2016, hvor mye av arbeidet foregår på rehabiliterings- og småhusmarkedet. Mye utenlandske arbeidstakere også her, de jobber ofte lange dager og HMS-systemer og arbeidstakerinvolvering er i stor grad fraværende.

Generelle utviklingstrekk

Andelen utenlandske arbeidstakere dominerer fortsatt på rehabiliteringsmarkedet i hele landet. Utviklingen de siste årene, med stadig mer flytting av arbeidskraften fra faste ansettelser til midlertidige ansatte og økt bruk av innleide fra bl.a. bemanningsselskaper, fortsetter ifølge RVO-enes årsrapporter også i 2016. Bildet fra de siste årene med en økende frykt for å miste sitt arbeide gjør at det fortsatt er mange som ikke sier fra om farlige forhold, noe som forverrer arbeidsmiljøet på den enkelte bygge/arbeidsplass. RVO-ene skriver i sine årsrapporter at det dessverre fortsatt er slik at det er en økning av bygg som blir oppsatt uten faglig kompetanse og god HMS som en del av prosessen. Dette er også et hyppig tema når RVO-ene snakker med seriøse arbeidsgiverne som er ganske oppgitt over utviklingen. Konsekvensen er etter RVO-enes oppfatning at det blir dårligere kvalitet på oppføring av bygg, manglende forståelse av god HMS og sosialisering for arbeids­takerne på byggeplassene.

Her sitert fra en RVO: «Det har vært et arbeidsomt år med store utfordringer på det språklige plan. Det er alvorlig og konstaterer at betydningen av å forstå hverandre på en arbeidsplass ikke lengre er viktig og heller ikke om kunnskap om HMS er på plass eller den generelle fagkompetanse.»

Det har også blitt flere utenlandske entreprenører som drifter hele prosjektet, dette gjelder hele landet. Det betyr at kommunikasjon foregår på hjemlandets språk, og engelsk ved kontakt med utenforstående. Dette er ikke bare enkelt når alle snakker f.eks. serbisk, polsk, litauisk og portugisisk eller andre, for RVO-ene, ukjente språk.

RVO-ene bruker mer tid på å finne ut av rollene på byggeplassen; hvem er arbeidsgiver og byggherre, og hvem som har ansvaret for lov- og regelverk på HMS-området. Utviklingstrekkene er fortsatt slik at det er færre virksomheter som arbeider systematisk med sitt HMS-arbeid.

Et trekk fra 2015 som også har vært aktuelt i 2016, er der hvor arbeidstakerne sier de jobber dugnad; her har RVO-ene samarbeidet med Arbeidstilsynet for mulige avklaringer.

Personalsituasjon

RVO-ene kan fortsatt oppleve egen trygghet i enkelte arbeidssituasjoner som truet. Det er klare føringer på hvordan dette skal vurderes internt, og det skal videreformidles til det offentlige systemet eller avstå helt fra å tilnærme seg det som oppleves som usikkerhet for egen situasjon. Deres rapporter viser fortsatt at det er kriminell virksomhet/miljøer på byggeplasser og i dette bildet skal de alltid vurdere egen sikkerhet først og opptre med varsomhet. Det har vært tre sykdomstilfeller med fravær i 2016, ett med relativt langt sykefravær grunnet venting på inngrep.

Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak

Kurs, seminarer osv. deltatt på av RVO-ene

Kommentar

Verneombudenes deltagelse på prosjekter initiert av Fondsstyret har fortsatt sin nedgang i 2016. RVO-ene er selv fornøyd med utviklingen, da dette frigjør mer tid til primæroppgavene som er oppsøkende aktivitet ute på byggeplassene der de skal virke. De ønsker en utvikling i samarbeid med fondsstyrets parter slik at veilednings- og informasjonsmateriell de selv trenger og bruker daglig ved sine byggeplassbesøk blir prioritert.

Viktige arenaer for egen læring og kompetanseutvikling for RVO-ene er samarbeidsmøtet med Arbeidstilsynet og Fondsstyret. De av dem som deltar på HMS- konferansen for Bygge- og anleggsbransjen mener denne gir verdifullt faglig påfyll. Den årlige fagsamlingen er den arenaen de anser som den viktigste. De arbeider her med å bedre egne rutiner, oppfølgning av disse rutinene og for at de kan fremstå som mest mulig likt uansett og samordner mot de de treffer på sine byggeplassbesøk. I tillegg brukes denne til å snakke om felles utfordringer og få faglig påfyll fra eksterne.

Kurs, seminarer osv. holdt av RVO-ene

Kommentar

De regionale verneombudene har bidratt med sine kunnskaper ved en rekke kurs og på henvendelser fra virksomhetene og deres ansatte, samt til offentlige myndigheter. Temaene har vært ønske om bistand til et funksjonelt IK-system, verneombudets oppgaver og roller ved forebygging av ulykker/skader, asbestsanering og spesifikk opplæring på lov- og regelverka HMS området.

De har i 2016 totalt gjennomført 40 timers grunnopplæring i arbeidsmiljø for 90 deltagere og de har avholdt asbestsaneringskurs for 85 deltagere. Det må nevnes at det er betydelig flere som i 2016 har fått opplæring av RVO-ene på tema asbest. Nytt i 2016 har vært en RVO har avholdt asbestkurs/informasjon på Politihuset i Stavanger for 20 deltagere. Utgangspunktet har vært at de går på branntomter og usikrede bygg, og politiet har vært usikre på sine ansattes sikkerhet i forhold til asbeststøv/fiber. I etterkant har RVO-en vært behjelpelig med rutine­beskrivelser. Dette arbeidet er ikke sluttført da det er mange andre som har den samme utfordringen. En direkte følge av dette samarbeidet er at det på høsten 2016 var asbestkurs for arbeidstilsynets inspektører og politiet i Bergen. Tilbakemeldingen på disse kursene har vært meget bra, og RVO-ene som har vært involvert er forespeilet at de vil få flere forespørsler om dette i fremtiden. Asbestkursene som RVO-ene har arrangert, er i samarbeid med Norsk Industri.

Det ble tidlig på våren 2016 holdt et foredrag om asbest og praktisk tilnærming på rørsaneringskurs for Sandefjord kommune. Det har i etterkant kommet en rekke henvendelser på dette tema og det viser seg ganske fort at det i løpet av høsten har kommet mer på dette og RVO-ene mener at det har blitt en oppvåkning om asbestsementrør-problematikk i deler av kommune-Norge. På Sørlandet har det kommet forespørsel fra 5 kommuner i Aust- og Vest-Agder om opplæring, dette må følges opp i 2017.

Det er dessverre en fortsatt negativ utvikling ved asbestsaneringsopplæring der ute hos de som sanerer asbest. Det er flere som bruker nettløsninger og noen virksomheter gjennomfører opplæringen selv. Flere av RVO-ene ser i sine distrikter at denne opplæringen har i seg en rekke forhold som i praksis fører til helseskader på sikt.

RVO-ene har deltatt aktivt ved gjennomføringen av koordinatorskolen ved bl.a. å finne byggeplasser til deltagerne som tidligere år. Deres kontakt med de store offentlige byggherrene og landsomfattende entreprenørene er sentrale i dette arbeidet. Av annet på opplæring kan det nevnes at RVO har deltatt på innlegg for en rekke opplæringskontorer, det ble holdt innlegg på HMS-konferansen B/A om Akan-brosjyren som Fondsstyret har finansiert og det har vært innlegg på høydekonferansen om fallsikring.

Deres totale aktivitet, deltagelse og prioriteringer har ført med seg at de gjennom mange år har opparbeidet seg en høy kompetanse på HMS-området. De er svært etterspurt av lokale virksomheter som innledere, og tilbakemeldingen fra entreprenørers daglige ledelse og ansatte viser klart at anerkjennelse av RVO-korpsets kunnskap og rådg/veiledningg aldri har vært større.

Gjennomførte arbeidsplassbesøk

Antall anleggs-/byggeplassbesøk i 2016

4121

Kommentar

Fellesforbundets regionale verneombud har lagt ned en betydelig innsats på det forebyggende plan, de har i 2016 gjennomført 4121 registrerte byggeplassbesøk. Aktiviteten er rettet mot små og mellomstore virksomheter som ikke har egne valgte verneombud og dette utgjør i overkant av 90 % av besøkene de regionale verneombudene utfører. Det er viktig å nevne at det i dette bildet er påtruffet 225 virksomheter som ikke finnes i Brønnøysundregistrene eller i annen offentlig tilgjengelig informasjon som de regionale verneombudene har tilgang til.

Det er vesentlig å merke seg at disse 225 virksomhetene ofte krever mye tid uten synlig resultat eller vises ved sporbarhet i RVO-enes datasystem. De blir ikke en del av det registrerte besøkstallet i årsrapportene. Hvis dette legges som en del av deres totale besøk for 2016, har Fellesforbundets 14 regionale verneombud vært i kontakt med 4346 virksomheter.

Registrerte stans

Antall stans etter arbeidsmiljøloven § 6–3

1649

Fordelingen på ulike stansingsgrunnlag

Kommentar

De regionale verneombudene har stanset arbeid i henhold til AML § 6–3, umiddelbar fare for liv og helse 1649 ganger i 2016. Som tidligere år er det stansingene relatert til fallsikringsproblematikk som utgjør den største andel av arbeidssituasjoner hvor AML § 6–3 blir brukt. For 2016 er det en marginal reduksjon på 62 og dette utgjør en forskjell fra 2014 på 4 tilfeller pr. RVO.

RVO-ene antydet i 2015, og gjentar i 2016, at dette henger sammen bedre og mer samordnede registreringsrutiner i RVO-systemet og naturlige svingninger i løpet av et års registrering. Det er som tidligere oftest flere grunner enn en enkelt situasjon når RVO-ene bruker AML § 6–3 på den enkelte byggeplassen.

Det er mye bruk av AML § 6–3 på utenlandske foretak, de stansingene som RVO-ene gjør på disse byggeplassene beskrives som tidkrevende grunnet manglende regelverkskunnskap hos virksomhet og da oftest i sammenheng med språklige barrierer, dette er også samme tendenser som 2014/2015.

En generell betraktning av bruk av AML § 6–3 fra mange av verneombudene er at det å stanse arbeidet ikke er en målsetning, men en nødvendighet for å redde liv og helse til de arbeidstakerne som er på byggeplassen. Asbest har ved flere anledninger bydd på utfordrende og vanskelige situasjoner ved bruk av stansingsretten. Det har oppstått uheldige situasjoner på grunn av uklare signaler ved asbest­relaterte godkjenninger og en del feil ved dokumentasjoner for arbeidstakerne. Dette siste har Fellesforbundet som arbeidsgiver tatt opp med myndighetene da vi anser dette som meget alvorlig for arbeidstakerne som blir utsatt.

Fordelingen på de ulike stansingsgrunnlagene i 2015 og 2016

Registrerte gjengangere av påviste feil/mangler

Kommentarer

De registrerte gjengangere av påviste feil/mangler kan i stor grad oppsummeres i punkter som omhandler fallsikringsutfordringer. Taksikring, rekkverk, enderekkverk, adkomst, åpninger i dekkekanter og generell manglende forankring av stillaser er som tidligere år den klart største merknaden, og er også den største enkeltfaktoren til alvorlig arbeidsulykker.

RVO-ene mener dette er hovedutfordringen for å sikre arbeidstakerne på byggeplassene forsvarlig og de prioriterer alltid dette ved henvendelser. Det er også 96 merknader på manglende verneombud, dette er noe som først nå er registreringsbart i datasystemet og her er det muligheter for en bedre oppfølgning.

Som ved tidligere årsrapporter er også byggesager en forholdsvis stor andel; uvisst av hvilken grunn fjernes spalteknivsbeskyttelsen av arbeidsgiver/-taker ganske raskt, også på nytt verktøy. Dens hovedformål er nettopp å forhindre potensielle farer for å få kuttet av hender/fingre og andre dype sårskader ved feil/uheldig håndtering.

At 822 arbeidstakere som RVO-ene påtreffer er uten HMS-kort burde skape bekymring for mange andre enn RVO-ene. RVO-ene skriver i sine årsrapporter at dette henger sammen med at mange ikke skaffer seg dette før de blir pålagt av myndigheter. RVO-ene uttaler også at de som RVO-ene påtreffer uten HMS-kort i større grad burde kunne nyttiggjøres ved et raskere pålegg utfra RVO-enes melding til tilsynsmyndighetene. Men dette må legges til rette med bedre samarbeidsrutiner mellom RVO og tilsynsmyndig­hetene. RVO-ene videresender denne informasjonen til Arbeidstilsynet, samtidig som de gir informasjon til virksomhetene om hvor og hvordan HMS-kort kan anskaffes.

Manglende rutiner på vernerunder, tilsier at det på byggeplass er altfor mange som ikke har et enkelt system for en fungerende internkontroll i egen virksomhet. Den registreringen som har prosentvis den største økningen er språkutfordringer. Det kan forklares med at de også tidligere har kommentert dette i sine årsrapporter, men datasystemet har fra høsten 2015 fått inn en registreringsmulighet som ikke har vært der tidligere ved HVO/VO.

I den samordnete årsrapporten, er alt av enkeltmerknader som er færre enn 25 tilfeller under påviste feil/mangler ikke med i den skriftlige fremstillingen, noe som begrunnes med at årsrapportens oppsummeringsliste blir veldig omfattende hvis alle merknader skal med.

I totalbildet av deres aktiviteter gjennom året utgjør dette likevel mange viktige merknader og avvik som virksomhetene blir anbefalt å følge opp. De påviste feil/mangler som ikke kommer frem i tabellen fordi det er anmerket med færre enn 100 er førstehjelps­utstyr, HMS- plan, løfteutstyr, enderekkverk, manglende opplæring, monteringsveiledninger, ikke etablert AMU der det i AML stilles krav om det.

I tillegg har noen av RVO-ene videresendt en del informasjon knyttet til lønns- og arbeidsvilkår til offentlig etater. Dette utgjør i stor grad de ekstremt grove bruddene på allmenngjøringsforskriften, åpenbare «svart arbeid»-prosjekter og arbeidstider på 15/16 timer pr. døgn over flere uker/mnd. I dette bildet viser det seg at det er der hvor det er etablert felleskontorer med NAV/skatt/Arbeidstilsynet som flest saker blir videresendt. Mange av disse sakene blir i etterkant omtalt i media.

Spise-/skiftebrakker og sanitærforhold

Brakkeforholdene har, som de har vært omtalt i de siste årenes RVO-årsrapporter, en gradvis negativ utvikling. Det spises oftere inne i bygget (arbeidsplassen) og i biler. Det er mange steder at toalett med vaskemuligheter er helt fraværende på de mindre byggeplassene.

Dette gjelder i større grad der hvor RVO-ene påtreffer utenlandske arbeidere, men de skriver også at dette oftere skjer også hos norske selskaper. De små virksomhetene skylder da ofte på at dette med brakkekrav har i seg et negativt konkurranse­element for de som bruker tid/ressurser på dette.

Samarbeid mellom de regionale verne­ombud og Arbeidstilsynet

Samarbeidet mellom RVO og Arbeidstilsynet lokalt oppleves som tilfredsstillende av de aller fleste. Det er enkelte RVO-ere som mener det i alt for stor grad er RVO-ens ansvar å ta kontakt eller å sette av nødvendig tid til samarbeid. Det fremkommer også at de møtene og den aktiviteten kontakten fører til, oppleves som personavhengig. Skifte av ledere/mellomledere gjør at det kan bli varierende oppfølgning av de samarbeidsmøtene og det samarbeidet som er avtalt i de lokale avtalene. Dette slår ut både på pluss og minus siden. Fellesforbundets RVO-ere ønsker denne samarbeidsavtalen best mulig og vil arbeide aktivt for at den vil være best mulig i alle distrikter i 2017. Det er viktig å påpeke at RVO-ene opplever å ha veldig gode relasjoner til inspektørene lokalt.

Det er gode samarbeidsformer mellom NAF og FF sine verneombud og de kontakter hverandre ved behov. Flere har vært samlet lokalt og gitt hverandre god opplæring på de respektive bransjenes utfordringer ved forskriftendringer.

Andre kommentarer

RVO-ene er godt fornøyd med at de har nådd sine måltall for aktivitet og informasjon utad etter de målene som ble satt for 2016. Det ble også meget godt mottatt at den kommer en utvidelse med en RVO i Østfold/Søndre Akershus, dette geografiske området har størst aktivitet og det utgjør ca. 30 % av den totale bygge- og anleggsaktiviteten i Norge.

Questbacken har gjort at de aller fleste har brukt lengre tid på hvert byggeplassbesøk, og samtidig har de vært litt spent på hvordan dette vil bli oppfattet og mottatt av de de har snakket med. Dette er fordi RVO-ene i mange tilfeller har stanset virksomheten/ansatte i en arbeidssituasjon rett før de har spurt om bedriften kan være behjelpelig med å svare på en spørreundersøkelse. RVO-ene er ganske spent på hvordan dette ble oppfattet, særlig i forhold til spørsmål om RVO-ens rolle, arbeidsform og informasjon/veiledningsrolle. Det var som nevnt stor spenning knyttet til evalueringen som fonds­styret initierte i 2015/16.

RVO-ene har forventninger til at det som avdekkes blir fulgt opp av styret.

Flere RVO-ere har oppdaget at bedrifter godkjent for asbestsanering heller ikke er registrert i arbeidstakerregisteret, dette vil bli forsøkt fulgt opp på samarbeidsmøter i 2017. Det er også forventninger til det nyetablerte samarbeid med Arbeidstilsynet/Politiet knyttet opp mot asbestsanering. Her er det mye felles behov for informasjon og det har kommet signaler om at dette fra flere regioner i hele landet. RVO-ene ønsker å være med på den satsningen som Arbeidstilsynet skal gjøre på dette feltet i 2017. De har ønsker å få til informasjon/veiledningsbrosjyre om asbest, da dette er sterkt etterspurt ved deres byggeplass- og virksomhetsbesøk.

Det må også nevnes at de som sitter i arbeidsgruppen for Datasystemet har brukt noe tid for å få best mulig registrering og kvalitet på dette. Her brukes en vesentlig del av fagsamlingen hvert eneste år til å gjøre dette optimalt. Fondsstyrets velvilje ved innkjøp av iPad har også gitt en raskere og bedre tilbakemelding til de virksomhetene de påtreffer. Nå får virksomhetene oftest skriftlig tilbakemelding med bilder og gode løsningsforslag i løpet av kort tid. RVO-ene er meget godt fornøyd med det veiledningsmateriell som fondet har finansiert, de bruker dette ute hver eneste dag og får meget gode tilbakemeldinger på det fra virksomhetene og deres ansatte.