Årsrapport fra regionale verneombud 2025

Året som har gått har vært preget av økonomiske utfordringer i bransjene.

Allikevel ser vi positive tendenser for de regionale verneombudene og deres rolle som støtte for små og mellomstore virksomheter. RVO HRR har vært mer synlig og blir kontaktet stadig oftere, både av ansatte, ledere og andre som ønsker RVO-enes bransje- og fagkunnskap.

Tall fra årsrapporten til de regionale verneombudene viser at 2025 har vært et aktivt år, der mange virksomheter og ansatte har fått besøk og veiledning fra regionale verneombud. Årsrapporten gir en god beskrivelse av de observasjoner og erfaringer RVO-ene har gjort i løpet av året. Vi oppsummerer 2025 og reflekterer over problemstillinger, utfordringer og utvikling i bransjene. Vi ser også på de positive tingene vi har fått til, både i RVO-ordningen og i samarbeid med andre. Beskrivelser av resultater og tilstander i bransjene er basert på observasjoner gjort av de regionale verneombud i de virksomheter som er blitt besøkt. RVO-ene har bidratt til å skape en kultur for HMS og samarbeid mellom arbeidstakere og ledelse.

Årsrapporten gir en oversikt over RVO HRR sitt arbeid og resultater i 2025. Rapporten skal synliggjøre aktiviteter, samarbeid og utfordringer innen HMS-området, samt bidra til å dokumentere hvordan ordningen oppfyller sitt mandat.

Rapporten er utarbeidet for våre samarbeids­partnere, myndigheter og andre aktører med interesse for arbeidsmiljø og sikkerhet. Den inneholder en oppsummering av nøkkeltall, gjennomførte tiltak, erfaringer fra året som har gått, og målsettinger for kommende år.

Totalt har regionale verneombud for HRR-bransjene registrert 2805 besøk. Det er om lag 400 flere besøk enn i fjor.

Sammendrag

Rundt 60 % av virksomhetene RVO-ene har besøkt i 2025, har et verneombud, og kravet om å ha verneombud er godt kjent blant de fleste arbeidsgivere. Dette er en økning sammenlignet med i fjor, da vi registrerte 50 % som hadde valgt verneombud. I renholdsbransjen er dette særlig tydelig, ettersom verneombud må oppgis ved søknad om godkjenning.

Samtidig opplever vi en negativ utvikling i kunnskapen om HMS og verneombudsrollen blant de vi har besøkt. Selv om mange verneombud har fått HMS-opplæring, er verneombudsrollen ofte dårlig forstått, både av verneombud, ledere og ansatte.

Kursinnholdet blir fort glemt, eller ikke omsatt i praksis. Mange verneombud forteller oss at de er usikre på hvordan de skal utføre oppgavene sine, og ledelsen inkluderer sjelden verneombudet i det systematiske HMS-arbeidet. Verneombudet får ofte ikke den tiden som kreves for å utføre rollen på en forsvarlig måte, og rollen oppleves som ensom.

Vi registrerer at valg av verneombud sjelden blir avholdt (ref graf. 3), i mange virksomheter blir verneombud utpekt. Noen ganger føres det bare opp et navn, noen uten at verneombudet selv, eller de øvrige ansatte, er informert. At verneombud blir pekt ut, er også et resultat av at få ansatte ønsker å ta på seg rollen, og arbeidsgiver blir nødt til å velge.

Mange ledere har utfordringer med å forstå lov­verket og kravet om samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Systematisk HMS-arbeid er ofte fraværende. Vi som regionale verneombud er svært bekymret for at denne negative utviklingen begynner å påvirke ansatte i våre bransjer. I fjorårets årsrapport viet vi et eget kapittel til digitalisering, men også i år må vi løfte frem konsekvensene av dette.

Mindre menneskelig kontakt

De fleste virksomheter bruker i 2025 digitale plattformer til det meste. Registrering av arbeidstid, signering av arbeidskontrakter, i opplæring, HMS-systemer og daglige driftsbeskjeder er bare noen eksempler. Dette er enkelt og effektivt, og er ofte økonomisk gunstig, særlig i starten.

Samtidig blir den praktiske opplæringen, personlig veiledning og personalmøter bortrasjonalisert. De fleste virksomheter vi besøker, prioriterer ikke lenger å samle ansatte jevnlig, og all kommunikasjon foregår digitalt, til og med medarbeidersamtalene.

Som regionale verneombud ser vi en tydelig sammenheng mellom den raske digitaliseringen og en markant svekkelse av HMS-forståelsen og parts­samarbeid på virksomhetsnivå.

Dette øker igjen risikoen for uønskede hendelser, sykefravær, høyere turn-over og til slutt et økonomisk tap for virksomhetene.

Resultater av arbeidet til regionale verneombud

I 2025 fortsatte vi satsingen fra 2024, der hoved­målet var å besøke virksomheter berørt av endringene i arbeidsmiljøloven. Dette omfatter virksomheter med 5–10 ansatte som etter nytt regelverk må velge verneombud, samt virksomheter med 30–50 ansatte som nå må etablere arbeidsmiljøutvalg (AMU). Også denne gang lykkes vi bare delvis med å treffe fullstendig på målgruppen. Det er vanskelig å finne korrekt informasjon i forkant av besøkene, siden de fleste virksomheter ikke oppdaterer de offentlige registrene fortløpende. RVO tar også hensyn til effektiv ressursbruk ved planlegging av reiser og besøk. Det innebærer blant annet å besøke flest mulig virksomheter i området vi reiser til.

De fleste vi har besøkt, er små og mellomstore virksomheter, og dermed innenfor den overordnede målgruppen.

Kravet om å etablere arbeidsmiljøutvalg gjelder for virksomheter med minst 30 ansatte som hver jobber minimum 20 timer per uke. Dette innebærer at mange virksomheter ikke er pålagt å opprette AMU, selv om de totalt har flere enn 30 ansatte i mindre stillinger. RVO har ikke mulighet til å beregne om en virksomhet er pliktig til å etablere AMU, dette må virksomheten selv regne ut basert på sine ansettelsesforhold. Vår rolle er å informere om regelverket og veilede der plikten er avklart.

Det er stor variasjon i antall virksomheter vi har besøkt i de forskjellige bransjene. I renhold er det noe færre besøk enn i de andre bransjene. Det har sammenheng med tilgjengelige RVO-ressurser i 2025. Renholdsvirksomheter har heller ikke en fast adresse de oppholder seg på, og er dermed ikke så lette å komme i kontakt med.

I 2025 hadde vi en stor økning i antall samtaler med ansatte i serveringsbransjen. Dette kan forklares med økt fokus på spesifikke temaer, som kjemikalier og trakassering. Å snakke med de ansatte gir et svært tydelig bilde av hvordan vernetjenesten fungerer i virksomheten.

Antall samtaler med ledere er i stor grad det samme som i 2024 for overnatting og servering, mens det i renhold har vært en tydelig økning.

Ved å holde HMS-kurs har flere RVO-er opplevd mer og bedre kontakt med flere verneombud. En verne­runde og oppfølgingssamtale er nemlig siste del av dette kurset. Verneombudene RVO snakker med, trenger hjelp til å omsette kursinnhold til praksis på egen arbeidsplass. Verneombudene trenger ofte å trygges i sin rolle og forståelse. Det er også en trygghet for mange at de har noen å kontakte dersom de trenger støtte og råd i saker som dukker opp.

I hvor stor grad RVO da lykkes med sin veiledning, avhenger av flere ting. Lederen må ha noe HMS-kunnskap og et ønske om å prioritere HMS. Virksomheten må sørge for god rolleforståelse og god opplæring, og verneombudet må få tilstrekkelig opplæring og tid til å utøve sin rolle. Så er det RVO som må klare å møte behovet til den enkelte virksomheten. Det må være aktuelt og konkret nok til at det er interessant for virksomhetene å jobbe med HMS. RVO må dessuten kommunisere det på en måte de forstår, enten utfordringen er språk eller nivå på HMS-kunnskap.

I 38 % av besøkene hadde ikke virksomheten valgt/pekt ut verneombud i 2025.

Hele 171 verneombud har kommet på plass i 2025 etter vi var på besøk.

I 38 % av besøkene hadde ikke virksomheten valgt/pekt ut verneombud i 2025.

Hele 171 verneombud har kommet på plass i 2025 etter vi var på besøk.

Det er fortsatt 39 % av dem vi har snakket med, som mangler opplæring. 30 % av lederne mangler HMS-opplæring.

De fleste oppgir tid, økonomi og dårlig tilgjengelighet på kurs som årsak til at de ikke har prioritert dette.

Veiledning i spesifikke HMS-temaer

En stor del av jobben til RVO-ene er å gi veiledning om utvalgte temaer, basert på det aktuelle behovet til virksomheten.

I 2025 har vi veiledet mest om

• Kjemikalier og sikkerhetsdatablad
• Verneombudets involvering i HMS-arbeidet
• Kartlegging av arbeidsmiljøet
• Opplæring av de ansatte
• Tid til å utføre vervet som verneombud
• Risikovurdering
• Rutiner
• Samhandling mellom verneombud og leder

Situasjonsbeskrivelse av renholdsbransjen

RVOene erfarer at HMS-opplæring og oppfølging av renholdere har blitt dårligere de siste årene. Vi ser at flere ansatte enn tidligere mangler grunnleggende kunnskap om faremerking av kjemikalier og forståelse av pH-skalaen. Det kan blant annet knyttes til at praktisk opplæring i renhold ofte gjennomføres digitalt eller blir nedprioritert av arbeidsgivere. Manglende gjennomføring av personalmøter i mange virksomheter bidrar til dårlig informasjonsflyt, noe som igjen svekker HMS-arbeidet.

Krevende å være verneombud i renholdsbransjen

Selv om vi registrerer mange små og mellomstore virksomheter har verneombud, får de ofte ikke avsatt nok tid til å utføre vervet på en forsvarlig måte. Mange verneombud i bransjen er utpekt av ledelsen, ofte med lederstilling eller familietilknytning til virksomheten. I mange tilfeller vet ikke de ansatte hvem som er verneombud.

Rvo opplever at opplæringen av verneombud ofte er kort og gjennomføres ofte digitalt, noe som kan føre til at verneombudsrollen reduseres til et navn på et papir, fremfor å være en reell og aktiv funksjon i virksomheten. Språk gjør det også utfordrende for enkelte å fungere som verneombud, særlig fordi internkontrollforskriften forutsetter tilstrekkelig forståelse av norsk regelverk.

I større selskaper får verneombudene stadig større ansvarsområder med flere kunder og renholdere. Dette gjør det krevende å utøve rollen på en tilfredsstillende måte. Vi ser også at store virksomheter som fusjonerer eller blir kjøpt opp, ofte reduserer antall verneombud. Dette resulterer i omfattende verneområder, samtidig som verneombudene ofte står i full stilling som renholder.

Samtidig får RVO tilbakemelding fra bransjen om at digitalt verneombudsforum som arrangeres av RVO, bidrar til å heve kunnskapsnivået betydelig blant verneombud. Flere deltakere gir svært positive tilbakemeldinger.

Kontakt med renholdsvirksomheter

Det er fortsatt utfordrende for oss å komme i kontakt med virksomhetene. Arbeidet utføres som regel av ansatte som jobber alene og er spredt over store geografiske områder. Mange ansatte har lave stillingsprosenter, enten de jobber i store eller små virksomheter.

Personalmøter blir ofte nedprioritert, og det er ofte økonomiske hensyn som styrer aktivitetsnivået. Lave priser, tidspress og små stillingsprosenter gjør det også krevende å motivere ansatte til å delta på personalmøter eller engasjere seg i HMS-arbeidet. Over tid kan dette føre til et betydelig kompetansetap for renholdsbransjen.

Seriøsitet i renholdsbransjen

RVO har gjennomført 58 virksomhetsbesøk for å kartlegge om det kjøpes renholdstjenester, samt om virksomhetene er kjent med og ivaretar sin påseplikt. Kartleggingen viser at mange fortsatt ikke har kjennskap til påseplikten. Blant dem som kjenner til den, mangler det ofte etablerte rutiner for hvordan plikten skal følges opp. I praksis begrenser kontrollen seg som regel til å sjekke om renholdsvirksomheten er godkjent.

Det er en økende forekomst av svart arbeid knyttet til renhold i private hjem, blant annet gjennom plattformer som Airbnb og Facebook. Oppdrag legges ofte ut i sosiale medier, der pris presses ned gjennom uformelle avtaler. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer både for renholdere og for virksomheter som driver seriøst og lovlig med renhold i private hjem. Økt omfang av svart arbeid undergraver seriøse aktører og bidrar til utrygge arbeidsforhold for arbeidstakerne. Det er behov for økt kontroll rettet mot kjøpere av svarte tjenester. Det trengs økt bevissthet i befolkningen om konsekvensene av å velge svart arbeid fremfor lovlige og regulerte tjenester.

Enkeltpersonforetak som renholder

Det er utarbeidet et godt system for å informere enkelpersonsforetak som ikke har søkt om god­kjenning. Likevel opplever vi at det tar for lang tid fra det sendes tips til Arbeidstilsynet, til virksomhetene blir kontaktet og eventuelt får pålegg om å søke godkjenning.

I noen tilfeller har enkeltpersonforetak flyttet virksomheten til en annen del av landet uten å melde flytting, noe som gjør det vanskelig å spore dem opp. Dette viser behovet for et tettere og mer effektivt samarbeid med Arbeidstilsynet, særlig i perioden etter at virksomheten har mottatt informasjon og frist for godkjenning, og når det er sendt tips fra oss.

Når fristen er utløpt, bør Arbeidstilsynet ha mulighet til å sende pålegg om godkjenning umiddelbart. Saksbehandlingen av tips må skje raskere, det kan ikke gå uforholdsmessig lang tid før tipsene blir fulgt opp.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

At godkjenningsordningen i Arbeidstilsynet kontrollerer om virksomheter som er pliktige til å ha AMU, faktisk har etablert det, er svært positivt.

90 % av virksomhetene vi har besøkt som skal ha AMU, har enten etablert AMU eller har startet arbeidet med å etablere AMU det siste året. Flere av disse bedriftene har fått beskjed gjennom godkjenningsordningen om at etablering av AMU er en forutsetning for godkjenning.

Ikke alle har vært kjent med endringene i arbeids­miljøloven. AMU vil være en viktig ressurs for medvirkning og systematisk HMS-arbeid i virksomhetene.

For at HMS-systemene skal gi ønsket effekt, er det avgjørende at virksomhetene ikke bare investerer i selve systemene, men også sikrer tilstrekkelig opplæring og oppfølging av de ansatte.

HMS-systemer i renholdsbransjen

Mange virksomheter betaler fortsatt for kostbare og komplekse HMS-systemer som i liten grad brukes. En viktig årsak er at opplæring i bruk av systemene ofte ikke er inkludert når det kjøpes. Uten tilstrekkelig opplæring mangler virksomhetene nødvendig forståelse for hvordan systemet skal brukes, noe som igjen kan føre til dårlig etterlevelse av HMS-krav. For at HMS-systemene skal gi ønsket effekt, er det avgjørende at virksomhetene ikke bare investerer i selve systemene, men også sikrer tilstrekkelig opplæring og oppfølging av de ansatte. Dette vil bidra til en tryggere arbeidsplass og styrking av sikkerhetskulturen i virksomheten.

Gledelig utvikling på Svalbard

Det er positivt at allmenngjøringsloven har blitt gjort gjeldende på Svalbard fra 1. juli 2025. Vi erfarer i våre besøk på Svalbard svært dårlige arbeidsvilkår, alt fra fraværende opplæring, kjemikaliebruk, avvikssystemer, vold og trussler på arbeidsplassen til manglende, eller mangelfulle arbeidskontrakter, manglende lønnsutbetalinger og uegnete boforhold i regi av arbeidsgiver.

Lovendringen vil ha stor betydning for arbeids­forholdene der. Allmenngjøring bidrar til å motvirke sosial dumping og å sikre at arbeidstakere får en rettferdig og anstendig lønn for arbeidet de utfører.

Situasjonsbeskrivelse av overnattings- og serveringsbransjen

Utviklingen i overnattings- og serveringsbransjen er forholdsvis uendret fra tidligere år. I rekken av alt som må gjøres og følges opp, blir HMS nedprioritert. Små og mellomstore virksomheter i disse bransjene jobber ofte veldig akutt. Det betyr at mye skjer fra dag til dag, og det er lite forutsigbarhet for fremtidig drift. Derfor kan det være utfordrende å prioritere det langsiktige og forebyggende HMS-arbeidet. Vi ser regionale variasjoner, men de store linjene er de samme.

Vi har ingen obligatoriske veiledningspunkter i våre besøk. Temaer vi snakker om, oppstår i dialog, og er respons på spørsmål eller temaer vi observerer under besøket.

Flere verneombud er på plass, men vi opplever at det er sjelden at de får utøvd sin rolle i de små og mellomstore virksomhetene. Verneombudene får ofte ikke tilstrekkelig opplæring, blir ikke inkludert og har sjelden noe avsatt tid til å gjøre verneombudsoppgaver. Hos mange av de større kjedene har flere avdelinger felles verneombud. Heller ikke her får verneombudet noe tid til sitt verv, annet enn kanskje en årlig vernerunde. Mange kjenner ikke sitt verneombud.

Mange ansatte forteller oss at bemannings­situasjonen på arbeidsplassen er den største utfordringen, og ansatte opplever at det «alltid» er for få folk på jobb. Det er i tillegg en økende bruk av bemanningspooler, ekstrahjelper, deltidsansatte som jobber svært lite og «app-ansatte». Dette gjør at arbeidspresset blir enda høyere for dem som jobber fast og i heltidsstillinger. Det er krevende alltid å ha nye kollegaer, og ikke et fast team. Ifølge de ansatte er disse formene for ansettelse sjelden eller aldri drøftet med tillitsvalgt.

Henvendelser til RVO i overnattings- og serveringsbransjene

RVO opplever fortsatt en økning i antall henven­delser. Det er også flere som gjenkjenner RVO-ene der ute, og det er positivt. En stor andel av henvendelsene handler om psykososiale utfordringer på arbeidsplassen. Dette er gjerne opplevelse av trakassering og urettferdig behandling, eller generelt dårlig arbeidsmiljø. Det skyldes ofte manglende kompetanse hos leder, dårlig kultur og manglende interne systemer og rutiner for slikt. Mange av disse henvendelsene kommer fra unge arbeidstakere som ikke kan så mye om regelverk og arbeidsliv. Det fører ofte til at de ikke engang har tatt opp utfordringene internt, før de søker ekstern hjelp. En del har helt urealistiske forventninger til hva vi, Arbeidstilsynet og fagforeninger kan hjelpe dem med. En ny generasjon er på vei inn i bransjen, og de har helt andre krav og forventninger til dem rundt seg, på godt og vondt.

Oftere enn tidligere blir RVO kontaktet på grunn av konflikter og uenighet rundt timer og lønn på arbeidsplasser. Selv om temaet lønn i utgangspunktet ikke hører til vårt kjerneområde, ser vi at konsekvensene for arbeidsmiljøet både for den enkelte og hele arbeidsplassen er stor.

De komplekse arbeidsmiljøutfordringene gjør det vanskelig å planlegge en god drift, og bidrar til en økonomisk usikkerhet på toppen av den psykososiale belastningen bemanningssituasjonen allerede medfører. Den største utfordringen er at de ansatte ikke forstår at det de har signert på når de signerer, og de blir fortvilet når de enkelte perioder ikke får den lønnen de har belaget seg på. Det igjen fører til misnøye, mistillit og konflikter på arbeidsplassen.

Vold, trusler og trakassering i OS-bransjene

De som forteller oss om de mest alvorlige hendelsene knyttet til vold, trusler og trakassering, er en gruppe som sjelden tar kontakt med oss, nemlig ansatte i storkiosker og på bensinstasjoner. Dette er ansatte som ofte jobber alene, gjerne kveld og natt, og de er ofte unge og/eller utenlandske.

Historiene er mange. Vold, trusler, trakassering, rus og truende personer er såpass vanlig mange steder at de ansatte ikke engang tenker på å skrive avvik på det.

Mange opplever at det uansett ikke blir fulgt opp eller satt inn tiltak hvis de sier ifra, derfor lar de være.

Mange ansatte RVO snakker med, føler seg utrygge, men har ikke noe annen jobb å gå til, så de står i det.

Det er oppsiktsvekkende hvor ofte vi hører at politiet ikke kommer når de ansatte ringer, eller vekter­tjenestene ikke kommer raskt nok hvis de trykker på alarmknappen. RVO har også snakket med kjøpmenn som ikke orker å drive mer på grunn av dette. Det er rett og slett for vanskelig å skape trygge arbeidsplasser når problemet er så stort.

I 60 % av våre besøk, der vi har blitt gjort oppmerksom på psykososiale forhold, var det behov for veiledning og støtte til både ansatte, ledere og verneombud. Vi regner med at de er store mørketall også i våre besøk, siden de sakene som kommer oss til øret ofte er av så alvorlig karakter at en håndtering ville gått langt utover RVO sitt mandat. Vi tipser til andre etater og råder de ansatte å gjøre det samme.

Økonomien i OS-bransjen påvirker HMS-arbeidet

Mange av utfordringene i bransjene skyldes den stadig vanskeligere økonomiske situasjonen. Det kuttes i menyer og åpningstider, og sykefravær erstattes ikke. Mange virksomheter velger å ha mange ansatte i små stillinger for å være mest mulig fleksible i møte med variasjonene i markedet. Det er høy turnover på ansatte, men også på ledere og eiere. Dette fører til at kunnskap, veiledning og krav fra myndigheter går tapt, for virksomhetene evner ikke å videreføre slikt til «nestemann». Aller tøffest er det for de minste virksomhetene, og de som ikke er en del av en kjede eller en av de store restaurantgruppene.

RVO om eget arbeid i OS-bransjene

RVO-ene i overnattings- og serveringsbransjene opplever god respons og etterlevelse av anmerkninger og veiledning som er gitt. Spesielt i veldig konkrete henvendelser ser vi at vår veiledning har effekt. For noen er det nødvendig å vite hvorfor de skal jobbe med dette, for andre er det økonomien som motiverer. Nettopp dette er RVO-ene gode på - å gi den enkelte virksomhet det den trenger. Det er store variasjoner i utfordringer og kunnskap i virksomhetene, som kan være alt fra kaféer og stjernerestauranter til bensinstasjoner, luksushoteller og gatekjøkken.

RVO-ene opplever at de gjør en forskjell for mange av enkeltpersonene og virksomhetene de er i kontakt med. Det er den varige endringen i bransjene i sin helhet som er vanskelig å oppnå.

Generelle betraktninger

Bedriftshelsetjenesten (BHT)

Små virksomheter opplever ofte at bedriftshelse­tjenesten blir en kostbar utgiftspost uten tydelig nytte. Mange får standardiserte handlings- og samarbeidsplaner som ikke er tilpasset deres behov. Flere virksomheter ender opp med nesten identiske planer fra samme BHT. Det skjer ofte fordi kartleggingen er mangelfull. Virksomhetene på sin side kan tro at de har en fullverdig risikovurdering, når det egentlig bare er en enkel mal eller generell matrise. RVO har også erfart at risikovurderinger noen ganger blir utført av BHT uten at de har vært fysisk til stede i virksomheten.

I tillegg mangler mange små virksomheter HMS-kompetanse, og dermed også bestillerkompetanse. Det gjør det vanskelig for virksomhetene å vurdere kvaliteten på den jobben BHT utfører. Arbeidstilsynets pålegg om bruk av BHT kan også bidra til at fokuset blir mer på å oppfylle krav og fylle ut skjemaer enn på å gjennomføre tiltak som virkelig reduserer risiko. Virksomhetene står igjen med tiltak som føles teoretiske og lite relevante for den daglige driften. Når virksomhetene i tillegg opplever tidspress og begrensede ressurser blir ikke slike kartlegginger fulgt opp.

Manglende HMS-kompetanse i bransjene

En gjennomgående utfordring i alle våre bransjer er manglende HMS-opplæring og HMS-kunnskap. Ofte reduseres HMS-opplæring til dokumentasjon fremfor reell læring. Kravene til opplæring er lite konkrete, og mange virksomheter velger digitale «quick-fix»-kurs for å få kursbevis. Dette gir falsk trygghet og manglende kompetanse hos verneombud og ledere.

RVO har testet digitale HMS-kurs som markedsføres som lovpålagte. Kursene kan gjennomføres på få minutter uten å lese noe materiell, og de gir kursbevis uten noe kunnskap. Manglende bransjetilpasning og oppfølging gjør at HMS-arbeidet svekkes, risiko overses og verneombud blir passive. Når kursbevis blir viktigere enn kompetanse, svekkes HMS-kulturen, og Arbeidstilsynet får dårlig grunnlag for kontroll.

Konsekvensene kan bli alvorlige. Det gir økt risiko for ulykker, belastningsskader og sykefravær, særlig blant unge og utenlandske arbeidstakere. Dårlig HMS undergraver seriøse aktører, svekker tilliten til verneombudsordningen og gir samfunnskostnader. For at HMS-opplæring skal ha effekt, må den være bransjetilpasset, praktisk og følges opp, ikke gjennomføres som et engangstiltak.

Dette er et tema av stor betydning for RVO-ene, og det bør være et felles ansvar for alle som arbeider inn mot våre bransjer, å forebygge og motvirke disse forholdene. Dårlig HMS skader mennesker, svekker bransjene våre, og regningen havner hos samfunnet.

Utfordringer knyttet til bruk av lystgass på hoteller

RVO har avdekket at flere hoteller i Oslo-området opplever utfordringer med gjester som bruker lystgass på rommene. I enkelte tilfeller leies rom kun for dette formålet, særlig på selvbetjente hoteller i lavere prisklasser. Dette øker risikoen for eksplosjonsartet brann, ettersom gassbeholdere kan være spredt på rommene. Flaskene må håndteres og lagres av ansatte, og innlevering til gjenbruksstasjoner er kostbart. Ett hotell rapporterte å ha funnet opptil 89 flasker etter en helg. Et annet har innført forbud mot lystgass i sine vilkår, på lik linje med røyking, og varsler at brudd kan medføre utkastelse og bøter.

Problemet med lystgassflasker har økt betydelig. Kommunen rapporterer om store mengder flasker i avfall og byrom, og flere eksplosjoner i forbrenningsanlegg har ført til skader og kostnader i millionklassen.

Dette understreker at håndtering av lystgass ikke bare er en utfordring for hotellene, men også for avfallssektoren og brannsikkerheten generelt.

Lystgass er i Oslo-området en ny risikofaktor for alle tre HRR-bransjer.

Andre aktiviteter

Bransjespesifikke HMS-kurs innen overnatting og servering

I samarbeid med NHO Reiseliv og Fellesforbundet tilbyr vi et bransjetilpasset HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen. I 2024 oppdaterte vi kurset, og hele kurset ble oversatt til engelsk.

Kurset er delt i 3 obligatoriske deler:

1. Undervisning med fysisk samling
2. e-læring
3. Hjemmelekse (vernerunde og utarbeidelse av handlingsplan) sammen med RVO

I 2025 har RVO overnatting og servering holdt 19 HMS-kurs med åpen påmelding for overnattings- og serveringsbransjen, for totalt 88 deltakere.

Digitalt verneombudsforum

Formålet med verneombudsforum er å gi verne­ombudene en arena for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Forumet skal bidra til påfyll av kunnskap og samtidig skape rom for dialog.

I 2025 gjennomførte vi to digitale samlinger med totalt om lag 75 deltakere. Temaene for samlingene var:

• Sykefravær – rutiner, forebygging og oppfølging
• AKAN og seksuell trakassering på arbeidsplassen

Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. Vi viderefører derfor verneombudsforum i 2026 og vil ha økt fokus på å gjennomføre enda flere.

Samarbeid med andre

RVO HRR sitt samarbeid med lokale aktører varierer etter interessene til de ulike arbeidsmiljøaktørene, samt kontaktnett og engasjement hos enkeltpersoner. Erfaring viser at samarbeidet fungerer best der det er jevnlig dialog og gjensidig støtte i krevende situasjoner, enten det gjelder et geografisk område eller en spesifikk virksomhet.

Også i 2025 har RVO gjennomført og deltatt på flere lokale fagsamlinger i samarbeid med aktører som NAF, Fellesforbundet, Fair Play og kommuner, med gode resultater.

Våre nærmeste samarbeidspartnere er Arbeidstilsynet, inkludert A-krim og Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA), samt arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Samarbeid med Skatteetaten, Mattilsynet, brannvesen, kommuner og ulike bransjeaktører skjer mer sporadisk og er ofte lokalt initiert.

Tips til Arbeidstilsynet

RVO forsøker alltid først å gi veiledning for å rette opp forholdene, og sender tips videre dersom veiledningen ikke etterfølges.

Tipsene gjelder hovedsakelig forhold som ligger innenfor vårt mandat, for eksempel manglende verneombud eller manglende godkjenning hos aktive renholdsvirksomheter. Men vi tipser også ved andre åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven.

En utfordring er at i de fleste tilfeller der Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn basert på våre tips, blir ikke de forholdene vi har tipset om, fulgt opp. Det skyldes ofte tilsynets faste sjekklister eller andre satsingsområder, og prioriteringer.

For eksempel kan vi tipse om manglende verne­tjeneste og svært dårlig ventilasjon, og ingen vilje fra arbeidsgiver til å gjøre noe med det. Arbeidstilsynet drar til den aktuelle virksomheten, men kontrollerer for eksempel lønn og risikovurdering av ergonomi.

Eksempler på godt tverretatlig samarbeid

Tverretatlig samarbeid er avgjørende for å håndtere utfordringer som berører flere fagområder. Når etater deler informasjon og koordinerer innsats, oppnås raskere respons, bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet i kontrollarbeidet. Regionale verneombud har sin rolle i dette arbeidet. De identifiserer risikoforhold, bidrar med fagkompetanse og initierer samarbeid mellom relevante aktører. God rolleforståelse hos alle involverte parter sikrer tydelig ansvarsdeling, effektiv kommunikasjon og en helhetlig tilnærming. Samarbeidet styrker forebygging, sikrer trygge arbeidsplasser og bidrar til økt samfunnssikkerhet.

Graf 7: Funn gjort av RVO

Noen konkrete eksempler

Eksempel 1

Etter mottatt tips valgte RVO å gå på uanmeldt besøk til en restaurant. Under besøket ble det avdekket flere uregelmessigheter som ga grunn til bekymring. På bakgrunn av funnene ble relevante myndigheter varslet, herunder Brann- og redningsetaten, Mattilsynet og Arbeidstilsynet. Gjennom koordinert innsats og effektiv informasjonsdeling ble det gjennomført kontroller fra flere etater.

Resultat: Kontrollene avdekket alvorlige forhold, inkludert dårlig brannsikkerhet og skadedyr, og virksomheten ble stengt.

Eksempel 2

Under et besøk oppdaget RVO en kjevlemaskin uten vern i bruk. Maskinen var opprinnelig konstruert med vern, men vernet var fjernet. Virksomheten hadde ikke kontroll på maskinens sikkerhet og bruk. RVO rådførte seg med Arbeidstilsynets markedskontroll, som bekreftet at maskinen ikke var lovlig å bruke uten vern. Bruken ble stanset av RVO, og øverste leder og HMS-ansvarlig ble informert.

Resultat: Etter oppfordring fra markedskontroll sendte RVO inn et tips som resulterte i tilsyn hos forhandleren i Norge. Forhandleren hadde importert maskinen lovlig med vern. Ansvar for manglende vern lå derfor hos brukeren, som enten hadde fjernet vernet eller kjøpt maskinen brukt uten kontroll. RVOs observasjon og samarbeid med markedskontroll bidro til å stanse farlig utstyr, og samtidig utløste det oppfølging i leverandørleddet.

Alenearbeid, vold, trusler og trakassering

I HRR-bransjene er alenearbeid vanlig, både på dagtid og om kvelden/natten. Alenearbeid handler ikke nødvendigvis om å være helt alene på arbeid, men om å jobbe uten kollegaer eller ledere i nærheten. Selv om kunder eller publikum kan være til stede, utgjør ikke de en del av den planlagte sikkerheten på arbeidsplassen. Tvert imot kan de i enkelte tilfeller representere en risiko for blant annet for vold, trusler og trakassering.

Fra oktober til desember 2025 hadde RVO-ene i overnattings- og serveringsbransjene litt ekstra fokus på dette. Det ble laget et enkelt digitalt spørreskjema, hvor svarene ble lagt inn helt anonymt, og uten forbindelse til arbeidsplassen. Det ble ikke brukt noen ekstra ressurser på dette arbeidet, det ble inkludert i de ordinære besøkene der det var passende. RVO samlet inn 135 svar, og alle typer virksomheter ble besøkt. 46 % hadde alkoholservering, 54 % hadde det ikke.

70 % av alle de spurte har opplevd ubehagelige og uønskede hendelser fra andre personer på jobb. Forskjellen på steder med alkoholservering og uten er minimal. Øverst finner vi trakassering, rusede/utilregnelige personer, deretter seksuell trakassering. Men også fysisk vold og ran med våpen ble nevnt. 38 % vet ikke om arbeidsplassen har rutiner for håndtering av vold, trusler og trakassering. De vet heller ikke hvordan de skal varsle om det, og flere har latt være å ta det videre, «for det skjer ikke noe likevel». Verneombudet har i 70 % tilfellene ikke blitt involvert, i hvert fall ikke som de ansatte visste om. Når RVO avslutningsvis spør de ansatte hva de mener skal til for å forebygge, eller gjøre slike situasjoner mindre ubehagelig, svarer flere at de ønsker kollegaer på jobb, å slippe å stå alene. Flere nevner kortere åpningstider og mer forståelse fra leder.

Dette er på ingen måte et nytt fenomen i 2025. Men det kan tyde på at arbeidsmiljøet og klimaet på en del arbeidsplasser har blitt enda tøffere. Og i dårligere økonomiske tider er det ofte lettest å spare på å ha færre ansatte på jobb. I denne lille undersøkelsen er det ingen stor forskjell i antall tilfeller med tanke på om de ansatte var alene på jobb eller ikke. Men de groveste tilfellene var gjerne der hvor de ansatte stod alene. Og det var helt klart blant disse at frykten og usikkerheten var størst.

Kommunikasjon og annen utadrettet aktivitet

Nettside

Vår nettside har som mål å være en sentral informasjons- og veiledningskanal for virksomheter, verneombud og arbeidstakere i våre bransjer. Nettsiden skal blant annet formidle kunnskap om RVO-ordningen og finansieringen av den, RVO-enes arbeid og aktivitet, publisering og påmelding til RVO-enes kurs- og veiledningstilbud samt nyttige HMS-temaer og verktøy virksomhetene kan bruke på egen arbeidsplass.

Totalt var det over 22 000 besøkende til vår nettside i 2025. De mest besøkte sidene var RVO-avgift, HMS-siden, Kurs-siden, HMS-siden og Nyheter. De fleste besøkende kommer via søkemotorer (Google) og direkte trafikk, andre kilder er Facebook eller andre eksterne kilder. Videre er det mange besøk til siden De regionale verneombudene med oversikt over RVO og kontaktinformasjon til alle RVO-er i aktuelt område og bransje.

At anerkjente fagmedier som Renholdsnytt ofte viser til og omtaler innhold på vår nettside, blant annet Gode tips for deg som har ansatte med alenearbeid, bekrefter RVOs fagkompetanse og relevansen av temaene vi presenterer på nettsiden. Dette anser vi å være en bekreftelse på at nettsiden publiserer relevant og faglig solid innhold.

Vår mest besøkte nettside omhandler RVO-avgiften. RVO-avgift-siden gir virksomheter oversikt over den lovpålagte avgiften som finansierer ordningen med regionale verneombud. Her forklares det blant annet hvorfor avgiften kreves inn, hvem som er avgifts­pliktige, det rettslige grunnlaget for ordningen og hvordan avgiften beregnes. Siden gir også informasjon om hvordan den lovpålagte avgiften finansierer RVO-ordningen, som er et felles bransjetiltak og et samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene. Avgiften finansierer arbeidet til RVO, som bidrar til å styrke vernetjenesten og HMS-arbeidet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen.

En annen viktig del av vår nettside er HMS-siden, som er utviklet for å gi daglig ledere, verneombud, HMS-ansvarlige og ansatte i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen konkret og praktisk støtte i HMS-arbeidet. Her har RVO samlet informasjon om ulike HMS-temaer som er spesielt tilpasset bransjene vi jobber for, blant annet risikovurdering, arbeidsmiljø, kjemikaliehåndtering og vernetjeneste. HMS-siden skal gjøre det enkelt for virksomheter, verneombud og ansatte å finne gode verktøy og forståelig informasjon om HMS-arbeid, blant annet har RVO utarbeidet aktuelle dokumenter og maler som fritt kan lastes ned og skrives ut. Med HMS-siden håper RVO å bidra til bedre forståelse av lovpålagte HMS-krav og gjøre det enklere for virksomhetene og verneombud å jobbe systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet.

Nettsiden er, sammen med Facebook-siden, en viktig informasjonskanal og bidrar til å øke vår synlighet og tilgjengelighet.

Facebook

På Facebook-siden vår deler vi aktuelle nyheter for bransjene, små glimt fra hverdagen til RVO-ene, og informasjon om kurs og veiledninger. Antall følgere har økt litt og ligger nå på 865. Men det viktigste for oss er engasjerte og relevante følgere, og det har vi.

I løpet av 2025 har vi publisert over 70 innlegg og hatt en jevn økning i rekkevidde. Gruppen som jobber med Facebook har gjort seg mange erfaringer og justert ambisjonsnivået underveis. Det betyr at vi i andre halvdel av 2025 har brukt mindre tid på å lage omfattende innhold for Facebook, og mer tid på artikler til nettsiden og enkle innlegg fra RVO-ene selv. Innhold som viser RVO-ene på jobb, og som gir et innblikk i deres hverdag, gir best respons. Gruppen fortsetter å jobbe på denne måten i det nye året. Det gir aller best resultat og er bedre utnyttelse av tid og ressurser.

Messer og konferanser

Det er viktig for RVO å delta på messer og konferanser for å styrke synligheten av ordningen og for å møte daglig ledere, verneombud, ansatte, lærlinger og andre bransjefolk innen overnatting, servering og renhold. Deltakelse på messer og konferanser bidrar til å styrke RVOs rolle og synlighet i bransjene vi jobber for. Samtidig holder RVO seg oppdatert på utviklingen og teknologien i bransjene.

I 2025 deltok RVO på følgende messer og konferanser med egen stand:

• UMAMI Arena (Lillestrøm) – den største fagmessen for alle som jobber innen mat- og serveringsbransjen. Alle RVO-ene som jobber innen overnatting og servering, deltok på vår stand. Evalueringen viser at deltakelsen samlet sett ble vurdert som vellykket, med gode tilbakemeldinger på synlighet, standplassering og evne til å tiltrekke seg besøkende til messen. Messen er en nyttig arena for dialog om arbeidsmiljø og HMS, særlig rettet mot lærlinger, elever og nye arbeidstakere i bransjen. Aktiviteter og informa­sjonsmateriell bidro til god kontakt med besøkende, og deltakelsen vurderes som svært nyttig for RVO-ordningen.
• Storhusholdningsmessene i Tromsø og Bergen – lokal fagmesse for alle som jobber innen mat- og serveringsbransjen. RVO-er i de respektive områdene deltok. Evalueringen viser gjennomgående god opplevelse av deltakelsen – synlighet og standplassering vurderes som veldig bra. Nytteverdien med å delta med RVO-stand vurderes unisont som svært nyttig, særlig fordi deltakelsen ga god kontakt med daglig ledere, verneombud, lærlinger og elever som har sitt virke i RVO-enes område. Mange avtaler om besøk og oppfølging fra RVO ble gjort på messene.
• Bygg Ren Verdi konferansen (Kiel-båten) – service og renholdskonferanse for renholdsaktører. RVO fra renhold deltok. Evalueringen viser at deltakelsen samlet sett ble vurdert som vellykket, med gjennomgående svært gode tilbakemeldinger på synlighet, standplassering og evne til å tiltrekke besøkende. Det faglige innholdet ble vurdert som relevant og nyttig, og ga verdifull innsikt i aktuelle temaer og utviklingstrekk i renholdsbransjen. Aktiviteter og informasjonsmateriell på vår stand bidro til synlighet og god dialog med deltakerne.
• Arbeidsmiljødagene (Gardermoen) – faglig påfyll for RVO og synlighet for RVO. Ni RVO-er deltok, og tilbakemelding er at Arbeidsmiljødagene ga RVO en god arena for faglig påfyll, synlighet og intern samhandling. Evalueringen viser at deltakelsen samlet sett ble vurdert som bra til veldig bra, med særlig gode tilbakemeldinger på RVOs synlighet og muligheten for dialog med andre aktører innen arbeidsmiljø. Flere deltakere fremhevet det faglige innholdet som relevant, spesielt knyttet til dag 2, da temaet var: Hvordan styrke samarbeidet og vernetjenesten ytterligere? Videre fremheves den positive interne gevinsten ved å delta samlet på konferanse, med erfaringsutveksling og styrking av fellesskapet innad i RVO.

To fra RVO renhold deltok på London Cleaning Show, Storbritannias største arrangement innen renhold og hygiene. Deltakelsen ga oppdatert kunnskap om nye produkter, teknologi og trender i bransjen. Denne oppdaterte kunnskapen tar RVO tar med seg videre i besøk til arbeidsplasser, og den blir delt med øvrige RVO‑er i renhold for å styrke felles kompetanse.

Verneombudets dag

I oktober markerte RVO Verneombudets dag for første gang, en dag som løfter frem den viktige rollen verneombud har i arbeidet med å sikre trygge, rettferdige og helsefremmende arbeidsplasser. Dagen synliggjør verneombudenes betydning som pådrivere for godt HMS‑arbeid, og som bindeledd mellom ansatte og ledelse, særlig i hotell‑, restaurant‑ og renholdsbransjen, der arbeidshverdagen ofte er preget av høyt tempo og varierte risikoforhold.

Verneombudets dag er initiert av regionale verneombud i hotell, restaurant og renhold i samarbeid med Arbeidstilsynet, og dagen skal markeres årlig i uke 43, som er Den europeiske arbeidsmiljøuken. RVO ser på dette som en viktig anledning til å anerkjenne og fremheve innsatsen som gjøres av verneombud hver dag ute på arbeidsplassene. Vi har som mål å videreutvikle og markere Verneombudets dag også i årene som kommer. Les artikkelen om Verneombudets dag på vår nettside Gratulerer med Verneombudets dag!

RVO har deltatt på en rekke messer i 2025.