Regionale verneombud skal bidra til å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vårt arbeid finansieres av en årlig avgift alle virksomhetene i bransjen er pålagt å betale.

Kommende kurs og samlinger

Om RVO-avgiften

Regionale verneombud

HMS 

Kurs og veiledning

Kontakt oss

Fondsstyret

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak for å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling fra virksomhetene i bransjene overnatting, servering og renhold.



Regionale verneombud i hotell- , restaurant- og renholdsbransjen

Rvofond

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://forms.office.com/pages/responsepage.aspx?id=hvhL2qaoDUWoBsNHuOuNgDscP2cPMwNFhLRNsE-rX9pUNlhGSENLNFhCWlpTRTY1STY0QzVCSE43Ui4u&amp;route=shorturl">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;">Påmeldingsfrist: 18. desember 2024</h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Drammen

Meld deg på ved å registrere din e-post og hvilke temaer du ønsker å delta på!
  <a href="https://forms.office.com/pages/responsepage.aspx?id=hvhL2qaoDUWoBsNHuOuNgDscP2cPMwNFhLRNsE-rX9pUN0s1QklPTk4xNU9MSVVaOVBGSk9CUTIyUS4u&amp;route=shorturl">Påmeldingslenke</a>

Gratis digitale verneombudsforum 2025

RVO digital veiledning

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://forms.office.com/e/CjZxfQiVfP">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;">Påmeldingsfrist: 17. september 2025</h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Bergen

HMS-kurs for ledere og verneombud

<h2>Hva er alenearbeid?</h2>
Alenearbeid handler ikke nødvendigvis om å være helt alene på arbeid – men om å jobbe uten kollegaer eller ledere i nærheten. Selv om kunder, pasienter eller publikum kan være til stede, utgjør de ikke en del av den planlagte sikkerheten på arbeidsplassen. Tvert imot kan de i enkelte tilfeller representere en risiko. 
 
Å jobbe alene kan føre til: 
- Psykososiale belastninger 
- Økt risiko for ulykker 
- Større fare for trakassering, vold og trusler 
- Vanskeligheter med å tilkalle hjelp i krisesituasjoner
&nbsp;
<h2>Utbredt i hotell, restaurant og renhold</h2>
I hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er alenearbeid vanlig – både på dagtid og om kvelden/natten. Dette gjelder blant annet bartendere, resepsjonister, nattevakter, kioskansatte, renholdere og bensinstasjonsmedarbeidere. Ofte er dette unge, deltidsansatte eller utenlandske arbeidstakere – grupper som kan være ekstra sårbare. Samtidig erfarer RVO at mange arbeidsplasser mangler verneombud eller inkluderer ikke verneombudene i HMS-arbeidet. 
 
Tall fra ulike kartlegginger viser følgende: 
 
- Nattevakter på hotell: Kartlegging RVO i hotell gjorde i 2019 viser at 71 % jobber alene, og kun 13 % oppgir at de aldri har opplevd ubehagelige situasjoner. Se hele rapporten <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/09/Rapport-versjon-4.1-1.pdf">«Kartlegging nattevakt på hotell»</a> 
 
- Bensinstasjoner/kiosker: Circle K sin egen undersøkelse viser at over halvparten av de ansatte har opplevd trakassering siste året. <a href="https://www.circlek.no/barekraftig-fremtid/mennesker/vis-hensyn?srsltid=AfmBOooawN1Ry2P8Iwf4e61KHWMMoEQi-0kCsh5C3co6bIMly4p9_Xw3">Vis hensyn | Circle K</a>
 Renholdere: Hele 19 % opplever lav støtte fra kolleger og ledere, sammenlignet med gjennomsnittet på 4,1 %.  <a href="https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/sosiale-relasjoner/kollegastotte/">Kollegastøtte - STAMI NOA</a> )
&nbsp;
<h2>Lovens krav til arbeidsgivere ved alenearbeid</h2>
<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A74-1#%C2%A74-1">Arbeidsmiljøloven § 4-1 (3)</a> er klar: Arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas 
 
Det betyr at arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle deler av arbeidet på deres arbeidsplass, også alenearbeid. Husk å ta med de ansatte i dette arbeidet.
Ved kartlegging og risikovurdering still dere følgende spørsmål:
<ol>
	<li>Hva kan skje på vår arbeidsplass? Vurder alle operasjoner og faktorer av arbeidsmiljøet; <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/arbeidsmiljo">Arbeidsmiljøfaktorer</a></li>
	<li>Hvor sannsynlig er det at det skjer? Se på statistikk, historikk og avvik på egen arbeidsplass.</li>
	<li>Hva blir konsekvensene dersom det skjer? Kan det føre til sykdom, sykemelding, alvorlig skade, dårlig rykte, død og/eller økonomisk tap?</li>
</ol>
Svarene dere får ved ovennevnte kartlegging og risikovurdering danner grunnlaget for rutiner og forebyggende tiltak arbeidsgiver må gjøre. 
 

<h2>Hvordan redusere risikoen?</h2>
I noen tilfeller er det mulig å fjerne risikoen ved å unngå alenearbeid – for eksempel ved å øke bemanningen eller sørge for jevnlig kontakt med kolleger eller vaktselskap. Dette er ofte et økonomisk spørsmål, men er det på sikkerheten til ansatte vi skal spare penger? 
 
Eksempler på hva som kan gjøres for å minske sannsynligheten for at det skjer uønskede hendelser ved alenearbeid:
<ul>
	<li>Installere automatisk dørlås på natten.</li>
	<li>Gjøre avtaler med vektere og politi.</li>
	<li>Tilrettelegge slik at renhold utføres når flere er til stede.</li>
	<li>Ha klare rutiner for hvordan oppgaver skal løses – for eksempel at man aldri går inn på hotellrom når gjestene er der.</li>
	<li>I tillegg bør tekniske hjelpemidler vurderes, som samband, GPS-apper eller bærbare alarmknapper. 
 
</li>
</ul>
<h2>Oppfølging og opplæring</h2>
Forebygging stopper ikke ved rutiner – det handler også om oppfølging. Arbeidsgivere må ha gode systemer for:
<ul>
	<li>Ha gode rutiner for oppfølging av avvik</li>
	<li>Debrifing og støtte etter alvorlige hendelser. Bruk bedriftshelsetjenesten om dere trenger.</li>
	<li>Gi systematisk opplæring i sikkerhetsrutiner. Ansatte skal ha god kjennskap til risikoer, rutiner og nødvendige tiltak. Opplæringen må repeteres jevnlig – det som trenes på ofte, sitter best. 
 
</li>
</ul>
<h2>Medvirkning og verneombudets rolle</h2>
Et trygt arbeidsmiljø er først og fremst arbeidsgivers ansvar, men de ansatte skal aktivt medvirke.
Det betyr at de ansatte skal:
<ul>
	<li>Delta i det systematisk HMS-arbeidet.</li>
	<li>De skal si ifra om de opplever, eller ser, forhold som kan sette liv eller helse i fare.</li>
	<li>Si ifra om de utsettes for, eller blir vitne til, diskriminering og trakassering.</li>
	<li>De ansatte må også følge rutiner, bruke verneutstyr og sikkerhetstiltak som er gitt.</li>
</ul>
 
Verneombudet er en nøkkelperson på arbeidsplassen som skal sikre at HMS-arbeidet fungerer i praksis. Verneombudet skal være bindeleddet mellom ledelse og ansatte, og bidra til at HMS-arbeidet faktisk fungerer i praksis.
For å få til dette må verneombudet få god opplæring, tid, og ressurser til å utføre sine oppgaver. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A76-5#%C2%A76-5">Arbeidsmiljøloven § 6-5</a> gir verneombudet rett til opplæring og verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. 
Verneombudet skal også varsle dersom det oppdages forhold som kan utsette de ansatte for uheldige, eller skadelige, belastninger. Det å ha en fungerende vernetjeneste kan i enkelte tilfeller være avgjørende for å plukke opp hva som skjer på en arbeidsplass. Det er likevel ikke verneombudets ansvar at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, det er alltid leders ansvar. 
 

<h2>En kultur for å si ifra</h2>
Alle arbeidsplasser skal ha et avviks-, og varslingssystem som er kjent blant alle ansatte. Det kan være på papir, eller digitalt, så lenge ting blir dokumentert. Men systemet virker bare hvis ansatte tør å bruke det. Derfor må det bygges en kultur hvor det å si ifra blir sett på som en viktig del av sikkerheten – ikke som å klage.
&nbsp;
<h2>Ingen skal stå alene</h2>
Alenearbeid kan ikke alltid unngås, men risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten skal kartlegges. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes. Det handler om å ta sikkerhet på alvor, involvere de ansatte og sørge for at alle vet hva de skal gjøre dersom noe skjer. 
 
Ingen skal måtte frykte for liv og helse på jobben. Når arbeidsgivere, ansatte og verneombud står sammen, blir arbeidsplassen tryggere for alle.
&nbsp;
Mer informasjon finner du her:
RVO <a href="https://rvofond.no/hrr/hms/2594-2">Risikovurdering</a> 
Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/">Risikovurdering</a>   
Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/avvik-og-avvikshandtering/">Avvik og avvikshandtering</a> 
Arbeidstilsynet.no Risikohjelpen <a href="https://risikohjelpen.arbeidstilsynet.no/">Gjør noe med det før det skjer | Risikohjelpen</a>

service station

Alenearbeid – hva sier loven og hva må gjøres?

Aktuelt

Bilde av bensinstasjon i kveld/natt-mørket

Hvordan sier man egentlig ifra når kokken skjeller ut den unge oppvaskhjelpen? Eller når servitøren får upassende kommentarer fra gjester? Hva gjør resepsjonisten hvis hun mistenker at sjefen overvåker de ansatte på jobb?
Det er lett å si ifra om ting som ekstra ost eller behov for en servitør til. Men når man skal si ifra om ting som er vanskelige som for eksempel brudd på lover og regler eller etiske retningslinjer, må vi bruke regelverket om varsling. Det skal hjelpe oss å løse slike problemstillinger. 
 
<h2 data-start="985" data-end="1004">Hva er varsling?</h2>
Varsling handler om å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen – som brudd på lover, interne regler eller etiske retningslinjer. Dette er beskyttet av både ytringsfriheten i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/%C2%A7100#%C2%A7100">Grunnlovens §100 </a> og <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3">arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling </a>
Alle virksomheter er lovpålagt å ha en skriftlig varslingsrutine som de ansatte skal kjenne til. Varslingsrutiner skal bidra til å avdekke kritikkverdige forholds, sørge for rettferdig behandling og vern av de ansatte.
 
<h2 data-start="1497" data-end="1537">Arbeidsgivers fremgangsmåte i varslingssaker</h2>
Når en leder mottar et varsel (muntlig eller skriftlig), skal det følges opp på en ryddig og rettferdig måte. Fremgangsmåten inkluderer:
<ul data-start="1651" data-end="2000">
	<li data-start="1651" data-end="1722">
Registrere saken , avklare hvem som er involvert og som skal håndtere varselet og vurdere habilitet hos dem som skal håndtere varselet
</li>
	<li data-start="1723" data-end="1766">
Bekrefte mottak av varsel til varsleren
</li>
	<li data-start="1767" data-end="1845">
Undersøke saken – inkludert å gå gjennom dokumentene og gjennomføre samtaler med involverte. Husk å ivareta kontradiksjon
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
Vurdere videre prosess og informasjonen
</li>
	<li data-start="1846" data-end="1907">
Hvis forholdet som er varslet er kritikkverdig - skal arbeidsgiver iverksette tiltak. Hvis ikke kritikkverdig - vurder forebyggende aktiviteter.
</li>
	<li data-start="1908" data-end="1965">
Avslutt sak  med eventuelle tiltak. Konkludere skriftlig og informere alle berørte parter
</li>
	<li data-start="1966" data-end="2000">
Evaluere prosessen og rutine i etterkant
</li>
</ul>
Varslingsrutinen skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle og forebygge gjengjeldelse.
&nbsp;
<h2 data-start="2174" data-end="2208">Viktige plikter og prinsipper ved varsling</h2>
Varslingsrutinen bygger på flere sentrale plikter og prinsipper:
<ul data-start="2276" data-end="2657">
	<li data-start="2276" data-end="2363">
Aktivitetsplikt: Arbeidsgiver skal undersøke saken grundig og innen rimelig tid
</li>
	<li data-start="2364" data-end="2462">
Omsorgsplikt: Varsleren, den det varsles om, og det generelle arbeidsmiljøet skal ivaretas
</li>
	<li data-start="2463" data-end="2529">
Konfidensialitet: Identiteten til varsleren skal beskyttes. Opplysninger om saken skal ikke være kjent for flere enn nødvendig.
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
Habilitet: Arbeidsgiver må vurdere hvem som skal involveres i behandlingen av varselet. De som skal undersøke og behandle saken skal være habile, upartiske og uten interesser i saken
</li>
	<li data-start="2604" data-end="2657">
Kontradiksjon – begge parter skal bli hørt og har rett til å uttale seg
</li>
</ul>
<h2 data-start="2659" data-end="2701"> </h2>
<h2 data-start="2659" data-end="2701">Rollene til verneombud og tillitsvalgte</h2>
Verneombudet har en viktig funksjon i å sikre at varslingsrutinen følges. Verneombudet skal se til at prosessen blir håndtert etter rutinen. Videre skal verneombud:
<ul>
	<li data-start="2703" data-end="2788">veilede arbeidstakere i rutinen</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Ivareta interesser fra hele arbeidsmiljøet </li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Kan være varslingsmottaker</li>
	<li data-start="2790" data-end="2809">Har meldeplikt etter<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A76-2#%C2%A76-2"> AML § 6.–2 - Verneombudets oppgaver</a> </li>
</ul>
Tillitsvalgt kan støtte medlemmer og også motta varsler. Tillitsvalgte kan:
<ul>
	<li>Representerer medlemmer</li>
	<li>Kan være til støtte for enkeltmedlemmer</li>
	<li>Kan være varslingsmottaker</li>
	<li>Kan velge å slutte seg, via sin fagforening, til varselet</li>
</ul>
<h2 data-start="3013" data-end="3040"> </h2>
<h2 data-start="3013" data-end="3040">Hvorfor er dette viktig?</h2>
Et trygt og rettferdig arbeidsmiljø avhenger av at ansatte tør å si ifra når noe er galt. For at det skal være mulig, må virksomheten ha varslingsrutiner som fungerer i praksis – ikke bare på papiret. Varsling handler ikke om å skape problemer, men om å løse dem.
 
Kilde: Arbeidstilsynet.no <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/varsling/">Varsling</a>

Regelverket for varsling finner du i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3">Arbeidsmiljøloven kapittel 2A - Varsling</a>

Hvordan si ifra når noe ikke er greit på jobb!

I 2024 var hovedmålet til RVO å nå virksomheter som er påvirket av de nye endringene i arbeidsmiljøloven som gjelder vernetjenesten. Fra 2024 er det lovpålagt at alle virksomheter med fem ansatte eller flere skal ha et verneombud. Årsrapporten fra RVO viser at 50 % av virksomhetene som RVO besøkte hadde valgt verneombud, mens 31 % hadde inngått en «avtale om annen ordning». Det vil si at totalt 81 % av virksomhetene hadde en form for dokumentert vernetjeneste eller annen ordning. Majoriteten av verneombudene i virksomheter med under 10 ansatte er utpekt og ikke valgt blant de ansatte. De utpekte verneombudene har ofte begrenset HMS-kunnskap, liten interesse for vervet, og mange tør heller ikke å utøve vervet sitt av diverse årsaker. 
Ledernes HMS-kunnskap er vedvarende lav, 37% av lederne RVO snakket med manglet HMS-opplæring. Det fører til at HMS-arbeidet ikke blir systematisk fulgt opp. Mange ledere legger seg på lavest nødvendig nivå, og gjør kun det som trengs for å bli godkjent for drift eller for å lukke pålegg etter et tilsyn. 
HRR-bransjene (hotell-, restaurant- og renholdsbransjen) er fortsatt preget av høy turnover, også blant verneombudene. Dette medfører ofte at opplærte verneombud ikke kan videreføre HMS-arbeidet. 
Videre erfarer RVO at læringseffekten av mange HMS-kurs som tilbys i markedet er svært varierende. Verneombudene kan ofte ikke anvende det de har lært og forstår ikke de HMS-kravene RVO etterspør, til tross for nylig gjennomgått kurs. 
<h3>HMS-utfordringer i små virksomheter</h3>
I små virksomheter, spesielt i overnattings- og serveringsbransjen, er utfordringene rundt vernetjenesten og HMS-arbeidet store. HMS-arbeidet er ikke godt nok forankret i disse virksomhetene, delvis som følge av økonomiske utfordringer etter pandemien, økende faste kostnader og mangel på arbeidskraft. Mange ser på HMS-kravene som utopiske og venter heller på tilsyn for å lukke pålegg uten å prioritere forebyggende arbeid. 
<h3>Oppkjøp og fusjoner skaper utfordringer</h3>
Spesielt renholdsbransjen er preget av oppkjøp og fusjoner, noe som har ført til en nedgang i antallet verneombud og større verneområder for verneombudene. RVO avdekker også at det ofte er mangel på oppdaterte HMS-kort og mange virksomheter endrer næringskode til vaktmesterselskap eller hjemmehjelp. Innen privat renhold tilbys det 60-70% lavere priser samlignet med det en renholdsvirksomhet som betaler ansatte minstelønn kan tilby. RVO erfarer også at påseplikten i liten grad blir benyttet. 
<h3>Bedriftshelsetjenestens rolle  </h3>
RVO erfarer at bedriftshelsetjenester (BHT), som kan være en pådriver i å jobbe systematisk med HMS-arbeidet, kontaktes hovedsakelig for å lukke pålegg fra Arbeidstilsynet. For små og mellomstore bedrifter betyr BHT høye kostnader og blir sett på som en nødvendig utgift for å kunne drive i bransjene. Vi opplever at BHT er fraværende og sender identisk årsrapport til flere kunder. BHT blir i liten grad brukt i det forebyggende arbeidet i våre bransjer. 
<h3>Fortsatt behov for RVO-enes veiledning og oppfølging i utsatte bransjer</h3>
Årsrapporten gir en omfattende oversikt over innsatsen til RVO-ene for å bidra til et trygt og sikkert arbeidsmiljø for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Den gir god innsikt i hva RVO-ene opplever i sitt virke. Målet er at funnene fra årsrapporten skal øke bevisstheten om viktigheten av systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassene. Tallene og funnene viser at det er et kontinuerlig behov for oppfølging og veiledning fra RVO overfor virksomhetene og verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. RVO-enes arbeid er viktig for å sikre at lovkrav blir etterlevd i utsatte bransjer. 
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Les årsrapport 2024 her</a>

<h2 style="text-align: left;"><a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/">Årsrapport 2024</a></h2>
 
<a href="https://rvofond.no/hrr/aarsrapport/2024/"><img class="size-medium wp-image-4624 alignleft" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2025/03/Arsrapport-2024-243x300.png" alt="" width="243" height="300" /></a>

Årsrapport 2024

Veiledning

Brosjyrer

<section class="lead">
Et avvik er en uønsket hendelse som inntreffer og som har ført til skade på mennesker, miljø og utstyr. Avvikshåndtering handler om å oppdage, melde skriftlig fra, rette opp og forebygge for å forhindre at en uønsket hendelse inntreffer.
</section>
<section class="body">Arbeidsgiver har ansvaret for at virksomheten har et system for å registrere og håndtere avvik, men alle arbeidstakere har plikt til å straks melde i fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen.  
 
Hvorfor skrive avvik?   
- For å dokumentere avvik og forebygge at hendelsen skjer igjen. 
- For å hjelpe lederen til å drive virksomheten best mulig. 
- Fordi skriftlig dokumentasjon  er viktig. Avvikene må håndteres og gjøres noe med. 
- Utfylte avviksskjema gjør at ledelsen må påtegne skriftlig sitt syn på avviket, noe som sikrer at avviket blir behandlet. 
- Ansvaret for avviket overføres til ledelsen  
og ikke minst fordi det er lovpålagt alle i virksomheten å melde ifra om avvik. Kravet til å registrere og følge opp avvik, finner du i I<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127/%C2%A75#%C2%A75">nternkontrollforskriften § 5 punkt 7</a> 
 
Hvordan får ansatte til å skrive avvik? 
Bygg en god kultur for avviksmelding. Oppfordre ansatte til å se forbedringsmuligheter på jobben. Tenk smart og nytt, så kan det være lettere å melde inn det som ikke er optimalt. 
Avvik eller forbedringsmeldinger fra ansatte hjelper virksomheten å bli bedre, både på arbeidsteknikk, organisering av arbeidet og utstyr som brukes. 
Ta opp tema på personalmøter. Det er mulig å lage små morsomme konkurranser i starten slik at alle er vant med å melde inn forbedringspunkt. 
Gi tilbakemelding til de ansatte om hva virksomheten har skjedd med avviksmeldingene. Når de ansatte får vite om resultatet, vil de bli mer engasjerte i å bidra. 
 
</section>
<section></section>
<section>Ta kontakte med RVO dersom de ønsker råd og veiledning i arbeidet med HMS og vernetjenesten. Kontaktinfo til regionalt verneombud i ditt område finner du <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">her</a>.</section>

Hva er avvik og hvordan få ansatte til å skrive avvik?

sjekkliste

Er du valgt til verneombud? Få gode tips og råd <a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/SKJERM_RVO_HRR_Er_du_valgt_til_verneombud_Brosjyre_A5_042020.pdf">her</a>
<img class="" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/verneombudsbrosjyre.png" width="295" height="416" />

<section class="lead">
Verneombudsrollen er en krevende og viktig jobb. Man er valgt av sine kolleger og skal dermed representere alle som jobber i virksomheten, men samtidig skal verneombudet kunne treffe beslutninger som ikke alle ansatte er like fornøyd med. Det kan være å påby bruk av verneutstyr, påse at det finnes rutiner for sikkert arbeid.
</section>
<section class="body">Hva skal til for å bli et godt verneombud? 
 
Opplæring 
Nødvendig og god opplæring er viktig for et nyvalg verneombud. Opplæring må kom i gang, så tidlig som mulig etter valget. Hva som er nødvendig opplæring, etter du har gjennomført den lov pålagt HMS opplæring, må verneombud og arbeidsgiver snakker sammen om.  
 
Tid 
Det er viktig at det er satt av tid til arbeidet som verneombud. Avtal tid med arbeidsgiver slik at øvrig arbeid blir tilrettelagt arbeide slik at verneombudet kan bruke nødvendig tid på vervet? 
 
Evne til å samarbeide og kommunisere 
Viktig at verneombud samarbeider godt med ledelsen, er løsningsfokusert, konstruktiv og kommunisere bra med ledere og ansatte. 
 
Ta initiativ 
Verneombudet må kunne ta opp problemer i forbindelse med arbeidssituasjonen uten at dette skaper konflikter, enten det er med ledelsen, mellom avdelinger eller mellom kolleger.  Viktig å ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. 
 
Du kan lese mer om verneombudets rolle og valg av verneombud <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/verneombud/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">her</a></section>

Hvordan bli et godt verneombud

verneombudshjelm,

Partene i serveringsbransjen og myndighetene har utviklet en egen e-guide på altinn.no for å starte og drive serveringssteder. Den skal gjøre det enklere for personer å starte og drive virksomhet i serveringsbransjen på lovlig vis.
I e-guiden finner du alt du trenger å vite om regelverket for å starte et serveringssted. Bransjen har selv bistått med å kvalitetssikre spørsmålene og innholdet, slik at guiden er lett å forstå. Nyetablerere i bransjen kan nå enkelt navigere etter hva som er relevant for akkurat den typen serveringssted de selv ønsker å starte. 
 
Det er komplisert å starte et serveringssted i Norge. Omfanget av plikter, både engangs og løpende, er veldig stort. For den som ønsker å drive lovlig er det utfordrende å ha full oversikt og kontroll. Denne guiden besvarer alle aktuelle spørsmål en nyetablerer i serveringsbransjen trenger svar på, og den vil gjøre det mye enklere for gründere fra inn- og utland å starte et serveringssted på lovlig vis i Norge. 
 
Her finner du <a href="https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte-bedrift/guider?fbclid=IwAR2mdVYJLFqLsb0ZeslADAvNPTNGy_usSyej01vY1RVBWDeYio6ZdJHy86M" target="_blank" rel="noopener noreferrer">E-guiden</a>

E-guide for serveringsbransjen

Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Det skal være skrevet på norsk for stoffer og stoffblandninger som bringes i omsetning i Norge og det skal leveres kostnadsfritt, i papirform eller elektronisk. 
 
Det er arbeidsgivers ansvar for at databladene for alle de kjemikalier du benytter på arbeidsplassen er lett tilgjengelig.  
Databladene inneholder 16 obligatoriske punkter. Som ansatte er det mest relevant punkt 2, 3, 4, 7, 8, 11 og 15, som spesielt er nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet  
 
Dersom du finner et sikkerhetsdatablad på arbeidsplassen som du tror inneholder feil, bør du spørre din arbeidsgiveren om virksomheten har fått et nyere datablad for kjemikaliene. Hvis dere ikke har det, bør arbeidsgiver henvende seg til de som har levert kjemikalie og etterspørre nye utgave av sikkerhetsdatabladet. 
 
Det kan være vanskelig å vurdere om et databladet er godt nok. Da kan bedriftshelsetjenesten (BHT) være til hjelp, både i selve vurderingen og i kontakten med den som har levert kjemikaliene.  
 
Mer informasjon om sikkerhetsdatablad , finner du <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> her</a>