De fleste hoteller er organisert i kjeder og de største hotellkjedene står for halvparten av alle overnattinger. Aksjeselskaper er den dominerende organisasjonsformen, men det finnes også mange mindre enkeltpersonforetak med under 5 ansatte. Overnattingsbransjen består, foruten de store hotellene, av blant annet mange små og store campingplasser, turisthytter og vandrerhjem. Innen overnatting er det pr. 31.12.16 registrert ca. 3300 aktive virksomheter i ordningens register, dette er omtrent det samme antall virksomheter som tilsvarende tidspunkt i fjor. Det er flest overnattingsvirksomheter registrert i region Øst, færrest i Sør og resten fordeles jevnt på de øvrige regionene. Overnattingsbransjen er en bransje som er i vekst og som har hatt en positiv utvikling de siste årene. Tall innhentet fra SSB viser at det pr. 3. kvartal 2016 var en økning på overnattinger ved norske hotell på 4 prosent flere enn i november 2015, det er registrert en liten nedgang i overnattinger på campingplasser mens det er en liten oppgang på hytteovernattinger.
Serveringsbransjen kjennetegnes ved at den består av mange små og mellomstore selvstendige virksomheter. Mange av virksomhetene er tilknyttet ulike kjeder, spesielt innen fast-food. Serveringsbransjen favner et bredt spekter av ulik type virksomheter; restauranter, kafeer, barer, catering, kantiner, gatekjøkken.
Det er pr. 31.12.16 registrert ca. 9600 aktive serveringsvirksomheter i vårt register, dette er omtrent det samme antall virksomheter som tilsvarende tidspunkt i fjor. Hovedvekt av serverings virksomheter befinner seg i de største bykommunene. Nesten 50 % av virksomhetene er registrert i region Øst, det er færrest serveringsvirksomheter i region Nord og Sør.
Overnattings og serveringsbransjen er preget av unge arbeidstakere – spesielt i serveringsbransjen. Innen servering, kombinerer mange arbeidstakere jobb og utdanning og det er en stor grad av deltids- og midlertidig arbeid samt stor utskifting av arbeidstakere. Mange er ufaglærte, men en del arbeidstakere har serveringsfaglig utdanning. En stor andel arbeidstakere innen overnatting og serveringsbransjen har utenlandsk bakgrunn. Innen overnatting er det færre arbeidstakere som kombinerer jobb med utdanning og mange arbeidstakere synes å ha et fastere ansettelsesforhold, men deler av bransjen og regionene er sesongbetont.
RVO innen overnatting og servering i region Midt Norge sluttet i sin stilling 1. september 2016, den ledige RVO-stillingen vil bli utlyst. Utover det, har det vært en langtidssykemeldt RVO.
Besøksstrategien i 2016 for RVO innen renhold og servering har i stor grad vært en videreføring av strategien for 2015. Et felles fokus for RVO-ene er å komme i kontakt med- og besøke små/mellomstore virksomheter uten vernetjeneste. Da RVO ikke alltid på forhånd vet om en virksomhet har vernetjeneste, besøkes i praksis virksomheter med og uten vernetjeneste. Avhengig av om virksomheten har vernetjeneste eller ikke, bli RVO-enes fremgangsmetode ved besøk hos virksomhetene forskjellig. RVO prioriterer å få på plass vernetjeneste i virksomheter som ikke har valgt verneombud eller inngått avtale om alternativ vernetjeneste. Der det er vernetjeneste jobber RVO med å avdekke hvordan vernetjenesten fungerer i praksis. Ved behov veileder RVO om hvordan virksomheten kan styrke sitt vernearbeid. RVO legger ned en betydelig innsats på det forebyggende HMS plan ved sin veiledning og rådgivning.
I 2016 er det en økning i antall besøk i overnatting mot tallene fra 2015. Dette skyldes at RVO i sommermånedene i 2016 har prioritert campingplasser i større grad enn i fjor. Innen overnatting besøkes hovedsakelig små overnattingsvirksomheter som campingplasser, vandrerhjem og mindre hotell/motell.
De 12 regionale verneombudene er delt i fem regioner, nord, midt, vest, øst, og sør, og har sitt kontorsted i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand. 6 av de regionale verneombudene jobber primært innen overnatting og servering. De regionale verneombudene har store regioner/områder de skal dekke over, noe som medfører utstrakt reisevirksomhet. De regionale verneombudene er avhengig av gode rutiner og planlegging i forkant av besøket for å benytte tiden godt. For å få til en hensiktsmessig utvelgelse av virksomheter må de regionale verneombudene foruten å se hen til besøksstrategien, ta hensyn til geografiske forhold, reisetid, værforhold spesielt om vinteren, tips, samt vurdering av risikoforholdene i virksomhetene. Det er i tillegg gledelig å se at det er en stadig økende etterspørsel fra virksomheter som ønsker informasjon, råd og veiledning fra de regionale verneombudene i forbindelse med sitt verne- og HMS-arbeid.
De regionale verneombudene finner dessverre fremdeles at mange virksomheter generelt og spesielt de små virksomhetene, har et mangelfullt systematisk HMS-arbeid og at HMS-arbeidet ikke i tilstrekkelig grad blir prioritert. Mange mangler dokumentasjon på sitt HMS-arbeid og særlig gjelder dette dokumentasjon vedrørende risikoanalyse. Flere mangler også nødvendig opplæring og kurs innen HMS. Noen virksomheter kjøper dyre og kompliserte HMS-systemer som ikke er tilpasset deres virksomhet. RVO sin erfaring er at mange virksomheter mangler bevissthet i forbindelse med hvilke HMS-kurs som er best egnet for sin virksomhet. RVO avdekker varierende kvalitet i HMS-opplæringen i de ulike virksomhetene og ofte mangler leder/verneombud opplæring i HMS. I virksomheter med under ti ansatte er det ofte manglende avklaring på ansvarsfordelingen i virksomhetens HMS-arbeid. Virksomhetens HMS-arbeidet kan dermed oppleves som tungt og omfattende og HMS-systemet blir ikke aktivt brukt. At bransjen i tillegg er preget av sesongarbeid kompliserer det hele ytterligere.
En stor andel virksomheter har ikke valgt verneombud. Noen tror at inngåelse av alternativ verneombudsordning er en måte å fraskrive seg ansvaret for en vernetjeneste på. De regionale verneombudene forsøker ved sin veiledning å få virksomhetene til å forstå nødvendigheten av å ha et fungerende HMS-system og hvor enkelt et slikt system kan bygges og slik bli implementert i den daglige driften.
Manglende norskkunnskaper er en utfordring både for dialogen mellom de RVO og virksomhetene, men også internt i virksomhetene. Ansatte og ledere sliter med å forstå lov og forskrifter, og manglende språkkunnskap påvirker også hva som oppfattes av opplæring som blir gitt. RVO melder om flere ansatte som har deltatt på opplæring, men som ikke har forstått hva som har blitt gjennomgått. Ofte er rutiner og opplæring kun skrevet på norsk og de ansatte forstår ikke hva de skriver under på og heller ikke hvilke rutiner de bekrefter å være innforstått med.
Andre erfaringer er at det fortsatt er mange arbeidsgivere som ikke er klar over plikten de har til å melde ifra om arbeidsulykker til Arbeidstilsynet. Ofte er det ungdom som lider under dette.
RVO-ene er av den oppfatning at de har en viktig rolle i arbeidslivet og hvor få av virksomhetene har en velfungerende vernetjeneste og utfører et systematisk HMS arbeid. Med RVO sin veiledning og rådgivning baner de vei for et bedre og sikrere arbeidsmiljø på sikt.
Virksomhetene innen overnattingsbransjen sitt samarbeid med BHT arter seg forskjellig. Svært mange har fortsatt ikke inngått noen avtale om BHT og mange av de som faktisk er tilknyttet BHT har ikke forstått bruken og nytten av ordningen. Informasjon om BHT er ofte ikke tilgjengelig for de ansatte. Med unntak av de større virksomhetene er inntrykket at man ikke forstår hvorfor det må betales for en slik tjeneste som man får så lite igjen for.
Ovennevnte viser at det er store kunnskapsmangler om BHT og at det er mange virksomheter som har et stort behov for informasjon og veiledning for å se nødvendigheten og nytten av BHT avtalene de har inngått.
Ingen særskilte lokale forhold å trekke frem for 2016.
De regionale verneombudene hadde fem felles samlinger i 2016, hvorav en av samlingene var teambuilding. Samlingene er et tiltak for å sikre enhetlig arbeid, erfaringsutveksling og oppdatering av kompetanse. Temaene har bl.a. vært psykososiale og organisatoriske arbeidsbetingelser, RVO-enes interne HMS-system, utvikling av gruppeveiledning innen systematisk HMS-arbeid, besøk hos forbundene (NAF og FF), videreutvikling av RVO-enes IT og rapporteringssystem, strategidiskusjoner for 2017 amt diverse Office kurs. I tillegg hadde RVO-ene innen overnatting og servering egne bransjedager hvor de oppdaterte sin fagkunnskap innen overnatting og serveringsbransjen. RVO-ene gjennomførte et oppfriskningskurs i presentasjonsteknikk i forbindelse med at RVO-ene er kursholdere for NHO-reiseliv og Fellesforbundet sitt HMS-kurs for bransjene overnatting og servering. Flere RVO deltok også på kurs i regi av Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN).
RVO i overnatting og servering har i 2016 gjort mye variert og et godt stykke utadrettet arbeid. De har bl.a. deltatt med stand på utdanningsmessen i Oslo og hos Fellesforbundet. RVO-ene tilbyr gruppeveiledning for systematisk arbeid med HMS. Veiledningen gir en innføring i internkontrollen og roller og aktører innen HMS-arbeid. Målgruppen er eiere, daglig ledere, verneombud og HMS-representanter i overnattings og serverings virksomheter som har fått besøk av RVO.
I tråd med RVO-enes besøksstrategi tipser RVO til Arbeidstilsynet i saker hvor RVO-ene ikke kommer noen vei med sin veiledning innen vernetjeneste og HMS-arbeid og dersom de kommer over saker som går utover mandatet til RVO, f.eks. saker som faller inn under sosial dumping, eller arbeidsmarkedskriminalitet. Det er opprettet rutiner for å sikre god informasjonsflyt og erfaringsutveksling mellom RVO og Arbeidstilsynets satsing innen overnatting og servering, bl.a. deltar prosjektlederen for den nasjonale satsingen innen overnatting og servering på RVO-enes årlige samlinger og oppdaterer med status fra deres arbeid. RVO har også god dialog med de regionale avdelingene til Fellesforbundet. RVO-ene deltar på Arbeidstilsynets regionmøter.
Region | Øst | Sør | Vest | Midt | Nord | Total sum |
---|---|---|---|---|---|---|
Antall virksomhetsbesøk | 27 | 8 | 14 | 38 | 14 | 101 |
Virksomheter uten verneombud | 6 | - | 4 | 3 | 2 | 15 |
Virksomheter uten alternativ verneombudsordning | 1 | 4 | 4 | 14 | 2 | 25 |
Leder mangler HMS-kurs | 5 | 2 | 3 | 5 | 3 | 18 |
Verneombud mangler HMS-kurs | 2 | 1 | 2 | 2 | 3 | 10 |
40 % av virksomhetene har ikke vernetjeneste.
I 28 % av virksomhetene mangler leder eller verneombud HMS-opplæring.
RVO-ene har tipset Arbeidstilsynet i 11 saker. Hovedsakelig dreier tipsene seg om virksomheter som mangler vernetjeneste, total mangel på HMS-system, eller manglende lovpålagt tilknytning til BHT. Et fåtall tips har omhandlet arbeidstid og manglende betaling for overtid.
Region | Øst | Sør | Vest | Midt | Nord | Total sum |
---|---|---|---|---|---|---|
Antall virksomhetsbesøk | 281 | 100 | 103 | 83 | 64 | 631 |
Virksomheter uten verneombud | 70 | 5 | 16 | 9 | 4 | 104 |
Virksomheter uten alternativ verneombudsordning | 94 | 33 | 43 | 27 | 24 | 221 |
Leder mangler HMS-kurs | 88 | 25 | 27 | 22 | 16 | 178 |
Verneombud mangler HMS-kurs | 28 | 12 | 14 | 8 | 3 | 65 |
51 % av virksomhetene har ikke vernetjeneste.
I 38 % av virksomhetene mangler leder eller verneombud HMS-opplæring.
Dette er omtrent det samme tall som i 2015.
RVO-ene har tipset Arbeidstilsynet i 54 saker. Temaene for tips er samme som innen overnatting; virksomheter som mangler vernetjeneste, total mangel på HMS-system, eller manglende lovpålagt tilknytning til BHT. Et fåtall tips har omhandlet arbeidstid og manglende betaling for overtid.