<p>Regionale verneombud skal bidra til å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vårt arbeid finansieres av en årlig avgift alle virksomhetene i bransjen er pålagt å betale.</p>

Kommende kurs og samlinger

Om RVO-avgiften

Regionale verneombud

HMS 

Kurs og veiledning

Kontakt oss

Fondsstyret

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et tiltak for å bedre arbeidsmiljøstandarden i spesielt utsatte næringer. Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling fra virksomhetene i bransjene overnatting, servering og renhold.



Regionale verneombud i hotell- , restaurant- og renholdsbransjen

Rvofond

<h2 style="text-align: center;">For påmelding til gratis digitale verneombudsforum - <a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/pamelding-til-verneombudsforum-4">påmeldingslenke</a></h2>

Gratis digitale verneombudsforum 2026

RVO digital veiledning

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/lillehammer-hms-kurs-for-bransjene-overnatting-og-servering-lillehammer-3-februar-2026">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;"><strong>Påmeldingsfrist: 3. februar 2026</strong></h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Lillehammer

HMS-kurs for ledere og verneombud

<h2 style="text-align: center;"><a href="https://rvofond-hrr.pameldingssystem.no/kristiansand-hms-kurs-for-bransjene-overnatting-og-servering-kristiansand-14-september-2026">Meld deg på</a></h2>
<h3 style="text-align: center;"><strong>Påmeldingsfrist: 31. august 2026</strong></h3>

HMS-kurs for overnattings- og serveringsbransjen - Kristiansand

<p>Hvordan er ordningen med regionale skyddsombud (RSO) organisert i Sverige, og hvordan jobber de for å styrke arbeidsmiljøet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen? Det var noe av det seksjon regionale verneombud (RVO) ønsket å finne ut da vi reiste til Stockholm på studietur. Gjennom erfaringsutveksling, gode presentasjoner og arbeidsplassbesøk fikk vi innblikk i hvordan svenske kollegaer jobber for å styrke arbeidsmiljøarbeidet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen.<br />
<br />
</p>
<h3>Regionale verneombud og Regionale skyddsombud: likheter og forskjeller</h3>
<div>
<div>Begge ordningene skal styrke arbeidsmiljøarbeidet på arbeidsplasser der den lokale vernetjenesten ikke fungerer eller mangler. Både RVO og RSO tilbyr veiledning, oppfølging og støtte til arbeidsgivere, lokale verneombud og arbeidstakere, med særlig vekt på små og mellomstore virksomheter.<br />
<br />
</div>
</div>
<div>
<div>
<p>Selv om de norske og svenske ordningene har mange likhetstrekk, er det stor forskjell i organiseringen. I Norge er RVO-ordningene bare for bestemte bransjer;  blant annet bygg og anlegg, renhold, hotell og restaurant. RVO besøker alle virksomheter i disse bransjene uavhengig av om de ansatte er fagorganiserte eller ikke.</p>
<p>I Sverige RSO-ene knyttet til fagforeningene. Ordningen omfatter arbeidsplasser i alle bransjer, men et RSO kan  bare utøve vervet på arbeidsplasser der den aktuelle fagforeningen har medlemmer.</p>
<p>Også finansieringen skiller ordningene. I Norge finansieres ordningen gjennom en lovpålagt avgift som betales av virksomhetene i de aktuelle bransjene. I Sverige finansieres ordningen gjennom en kombinasjon av statlige tilskudd og fagforeningenes egne midler.</p>
</div>
</div>
<div>
<p>Til tross for ulik organisering og finansiering, har de to ordningene et felles mål: å bidra til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, særlig i små og mellomstore virksomheter som trenger ekstra støtte i HMS-arbeidet.</p>
</div>
<h3>Læring på tvers av landegrensene</h3>
<p>På studieturens første dag hadde vi invitert RSO-koordinatorer for renhold og hotell og restaurant, for erfaringsutveksling om bransjen og rollen som RVO og RSO. Dette ga verdifulle perspektiver og tydeliggjorde både likheter og forskjeller mellom den norske og svenske RVO/RSO-ordningen samt bransjene. Vi opplevde også at de svenske RSO-ene var minst like nysgjerrig på vår RVO-ordning som vi var på dem, dette inntrykket satt vi også igjen med etter møtet hos LO og fagforeningene på dag to.</p>
<p>Vi besøkte også Arbeidsmiljöverket der vi fikk høre om den svenske modellen for partssamarbeid, arbeidslivskriminalitet i hotell-, restaurant- og renholdsbransjene, arbeidsmiljøarbeid i små virksomheter samt kommunikasjonstiltak rettet mot små virksomheter.<br />
<br />
</p>
<h3>HMS-arbeid og vernerunde i praksis</h3>
<p>Det er én ting å høre om hvordan arbeidsmiljøarbeidet foregår. Noe annet er å se det i praksis.</p>
<p>Under studieturen fikk flere av RVO-ene bli med RSO og virksomhetens egne verneombud ut på arbeidsplassbesøk. Her fikk vi se hvordan HMS-arbeid og vernerunder gjennomføres, og hvordan små og store utfordringer blir fanget opp og fulgt opp. RVO fikk også se utfordringene med samordning av HMS-arbeid og vernetjenesten på arbeidsplass der det var ulike aktører med ansvar for arbeidsmiljøarbeidet.</p>
<h4>Vernerunder med rask oppfølging</h4>
<p>Noen RVO ble med Silio Siles, regionalt skyddsombud i Fastighetsanställdas Förbund, på arbeidsplassbesøk i regi av Sodexo. Her fikk vi se hvordan HMS-arbeid og vernerunder gjennomføres i praksis.</p>
<p>Vernerunden var avtalt på forhånd, og verneombud fra flere omkringliggende arbeidsplasser deltok for å bistå. Selv om de ikke var frikjøpt, ble arbeidsoppgavene deres dekket av andre ansatte slik at de kunne delta i arbeidsmiljøarbeidet. På runden ble det blant annet avdekket at en renholdsvogn var tung å manøvrere og i dårlig stand. Dette ble meldt inn umiddelbart med beskjed om at ny vogn måtte bestilles. Begrunnelsen var enkel: Unødvendige belastninger kan føre til belastningsskader og sykefravær, og derfor må slike forhold håndteres raskt. Videre ble det kontrollert at nødvendig verneutstyr var tilgjengelig. En renholder manglet vernebriller på vognen, noe som førte til at vedkommende umiddelbart måtte hente disse.</p>
<p>En løsning som vakte interesse, var bruk av QR-koder i arbeidslokalene. Ved å skanne koden kunne det enkelt meldes inn feil og mangler knyttet til det aktuelle arbeidsområdet Dette bidro til raskere oppfølging og en lavere terskel for å rapportere avvik.</p>
<p>Vernerunden omfattet ikke bare renholdsutstyr. Også førstehjelpsskrin i lokalene ble kontrollert, og utstyr som var utløpt eller manglet ble registrert for utskifting. Dokumentasjonen ble i hovedsak skrevet på papir. Virksomheten var i ferd med å ta i bruk et digitalt system, men løsningen var ennå ikke fullt implementert.</p>
<h4>«Golden Rules» for helse, miljø og sikkerhet</h4>
<p>Arbeidsplassen hadde også utarbeidet egne «Golden Rules» for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø. Reglene kombinerte tradisjonelle sikkerhetstiltak med fokus på psykososialt arbeidsmiljø og bærekraft. Blant budskapene var å stå stille når man bruker mobiltelefon, aldri se på nettbrett eller PC i trapper, alltid benytte riktig verneutstyr og sørge for at branndører og rømningsveier holdes frie. Like mye vekt ble lagt på å si fra dersom arbeidsmengden blir for stor eller for liten, bidra til et respektfullt arbeidsmiljø, ivareta god ergonomi og rapportere risiko og avvik før ulykker oppstår.</p>
<h4>Grundig vernerunde i praksis</h4>
<p>Et annet arbeidsplassbesøk gikk til et større hotell i Stockholm sentrum. Her fikk RVO-ene følge  RSO og et nyvalgt verneombud gjennom en vernerunde på hotellets ulike avdelinger. Det ble lagt merke til hvor grundig RSO jobbet, og hvordan den gode dialogen mellom ledelse, verneombud og ansatte bidro til en god vernerunde.</p>
<h4>Ulike erfaringer fra arbeidsplassbesøk</h4>
<p>Det siste arbeidsplassbesøket ga innblikk i hvordan HMS-arbeidet organiseres og praktiseres på en arbeidsplass der flere virksomheter er involvert i HMS-arbeidet og renholdstjenestene leveres av en ekstern aktør.</p>
<p>RVO fikk delta på en vernerunde og under vernerunden observerte RVO at HMS-arbeidet fremsto som mindre systematisk, blant annet ved at flere arbeidsoppgaver ikke var risikovurdert. RVO merket seg også at det ikke var vanlig praksis for RSO å ha dialog med ansatte under vernerunden. I tillegg avdekket RVO flere forhold som burde vært registrert som avvik, men som ikke var meldt inn.</p>
<p>RVO observerte også utfordringer knyttet til garderobeforhold, oppbevaring av verdisaker og manglende rutiner for brannøvelser. Besøket synliggjorde utfordringer knyttet til samordning av HMS-arbeidet og vernetjenesten når flere virksomheter har et felles ansvar for arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen<br />
<br />
</p>
<h3>Ny kunnskap og nye perspektiver</h3>
<p>Evalueringen etter studieturen viser at deltakerne i stor grad opplevde samlingen som nyttig. Særlig møtene med svenske skyddsombud og deres kooridinator samt muligheten til å se hvordan de arbeider i praksis, ble trukket frem som verdifulle erfaringer. Flere fremhevet også besøket til Arbeidsmiljöverket og temaene vi fikk presentert der som svært nyttig. Verdien av å tilbringe tid sammen med kollegaer i seksjonen ble også trukket fram i evalueringen.</p>

<p>Fra arbeidsplassbesøk med regionale skyddsombud (RSO)</p>
<p><img class="alignnone size-medium wp-image-5386" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/09/IMG_0264-300x225.jpeg" alt="Bilde på arbeidsplass med RSO og RVO" width="300" height="225" /></p>
<p>&nbsp;</p>
<p><img class="alignnone size-medium wp-image-5387" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2026/09/Besok-pa-hotell-225x300.jpeg" alt="Besøk på hotell sammen med RSO" width="225" height="300" /></p>

Erfaringsutveksling over grensen: RVO besøkte svenske regionale skyddsombud

Aktuelt

Felles gruppebilde av RVO

<p>Bak smil og god service skjuler det seg en mindre hyggelig virkelighet. I vår kartlegging fra 2025 forteller ansatte om skam, frykt og vold på jobb. Hele 70 % har opplevd trusler eller ubehagelige hendelser, mens én av fire ikke kjenner til rutinene for å håndtere dem. Hvordan dette kan forbedres kan du lese mer om i denne artikkelen.</p>
<h3><strong>Dans på bordet, fyll og slåsskamp! </strong></h3>
<p>Er du servitør eller servicemedarbeider kan du ikke velge. Du blir satt til å håndtere det som måtte komme i løpet av arbeidsdagen.</p>
<p>Festrelatert støy, fyll og seksualiserte kommentarer fra gjester har lenge vært en del av arbeidshverdagen i utelivsbransjen. Gjennom møter med virksomheter og deres ansatte de siste årene har regionale verneombud fått et bredt bilde av hvilke situasjoner ansatte utsettes for. Fra verbale krenkelser til mer alvorlige hendelser som inkluderer vold. Mange jobber også alene deler av dagen, og selv om kunder er til stede, inngår de ikke i virksomhetens planlagte sikkerhetshåndtering. I enkelte situasjoner er det nettopp kunder eller publikum som utgjør risikoen.</p>
<p>Samtidig leser vi stadig oftere medieoppslag om «væpnet aksjon» «raserte kiosker» «truet med machete» eller andre voldelige episoder på serveringssteder. </p>
<h3><strong><br />
Hvorfor gjennomførte vi kartleggingen? </strong></h3>
<p>Tilgjengelige data, blant annet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet viser klare bransjeforskjeller når det gjelder mobbing, trakassering og negative sosiale hendelser. Men tallene sier lite om hvordan slike hendelser faktisk oppleves ute på arbeidsplassene.</p>
<p>Derfor ønsket de regionale verneombudene å belyse temaet fra et verneombudsperspektiv: Hvor utbredt er vold, trusler og uønsket adferd i serveringsbransjen, og hvordan forebygger og håndterer arbeidsgivere dette?  Hva gjør det med de som blir utsatt for det?</p>
<p>I perioden oktober–desember 2025 gjennomførte vi samtaler med ansatte, ledere og verneombud over hele landet.  </p>
<h3><strong>Hva fant vi?</strong></h3>
<p>Totalt ble det samlet inn <strong>135 svar</strong> fra virksomheter med serveringsbevilling, hvor 46 % hadde alkoholservering og 54 % hadde ikke alkoholservering.</p>
<p><strong>70 %</strong> av de spurte har opplevd uønskede eller ubehagelige hendelser på jobb. Forskjellen mellom steder med og uten alkoholservering var liten. Hyppigst nevnt var:</p>
<ul>
	<li>trakassering</li>
	<li>ruspåvirkede eller ustabile personer</li>
	<li>seksuell trakassering</li>
</ul>
<p>I tillegg ble fysisk vold og ran med våpen rapportert. Samtalene gir inntrykk av at virksomheter med alkoholservering generelt er mer oppmerksomme på risikoen, og har ofte bedre opplæring av sine ansatte, i tillegg til vakthold som tiltak for forebygging.</p>
<p><strong>Varsling og oppfølging<br />
85 %</strong> oppga at de hadde meldt fra til arbeidsgiver etter hendelser, og <strong>65 %</strong> hadde fått oppfølging. Vi har imidlertid begrenset informasjon om innholdet i oppfølgingen og kan ikke vurdere om den var i tråd med lovverket.</p>
<p><strong>Rutiner og verneombud<br />
38 %</strong> av de ansatte vet ikke om virksomheten har rutiner for håndtering av vold, trusler og trakassering. Flere nevnte at de ikke varsler «fordi det ikke skjer noe uansett».<br />
Verneombudet hadde i <strong>70 %</strong> av tilfellene ikke vært involvert, eller ikke på en måte de ansatte kjente til.</p>
<p>På spørsmål om hva som kan gjøre arbeidshverdagen tryggere, svarte mange at de ønsker flere kollegaer på jobb og å slippe å stå alene. Noen foreslo kortere åpningstider og tydeligere støtte fra ledelsen.</p>
<p><em>«Det hadde hjulpet at leder ikke mener at dette burde jeg tåle.»</em></p>
<p>Funnene viser at ansatte ofte opplever flere typer hendelser; trakassering, ustabile personer, fysisk vold og uønsket seksuell oppmerksomhet. Risikoen fremstår som en jevnlig del av arbeidshverdagen, ikke som enkelttilfeller.</p>
<p>Selv om antall hendelser ikke var betydelig høyere på arbeidsplasser med alenearbeid, var det nettopp blant disse hendelsene de groveste situasjonene og den største frykten ble rapportert.</p>
<h3><strong><br />
Helsemessige konsekvenser</strong></h3>
<p><em>“</em><em>Frykt og skam” , “</em><em>Ikke enkelt når leder mener at det ikke skjer eller dette må du finne deg i i denne bransjen om du skal fortsette</em>”, dette er noen av tilbakemeldingene fra ansatte vi har snakket med.</p>
<p>Vold, trusler og trakassering innebærer en betydelig helserisiko, også når det ikke er fysisk skade. Slike hendelser kan føre til både psykiske og somatiske plager, som:</p>
<ul>
	<li>stressreaksjoner</li>
	<li>hodepine og mage–tarm-plager</li>
	<li>søvnproblemer</li>
	<li>angst- og stressymptomer</li>
</ul>
<p>Vedvarende belastning kan gi mer alvorlige konsekvenser som posttraumatiske plager eller langvarig sykefravær. Nyere nordiske studier viser en klar sammenheng mellom eksponering for vold, trusler og trakassering og økt risiko for psykiske plager og gjentakende legemeldt sykefravær.</p>
<p><em>«Du må regne med litt forskjellig når du jobber på pub» </em>Ja, men samtidig kan vi forbedre hvordan ansatte i bransjen er rustet til å håndtere uventete og ubehagelige situasjoner.</p>
<p>Forskningen viser også at negative sosiale hendelser er påvirkbare risikofaktorer, noe som gir stort rom for forebygging. Tidlig identifisering og målrettede tiltak er derfor avgjørende.</p>
<p>De fleste negative hendelser ansatte utsettes for, kommer fra kunder eller publikum, ikke fra kolleger. Kvinner er mest utsatt, og bransjer med mye kundekontakt har høyest forekomst av vold og trusler. Dette samsvarer godt med våre funn fra serveringsbransjen.</p>
<p>I vår kartlegging hadde <strong>70 %</strong> opplevd vold, trusler eller trakassering. Mange arbeidsplasser har rutiner, men vi har lite kunnskap om kvaliteten og om rutinene fungerer. Samtidig mangler en fjerdedel av de ansatte kjennskap til om det finnes rutiner i det hele tatt. Dette er en relativ høy andel med tanke på at slike hendelser skjer jevnlig og kanskje også på steder der det ikke er forventet heller.</p>
<p>Det er spesielt bekymringsfullt at verneombud ofte ikke involveres. Dermed går virksomheter glipp av en viktig ressurs i forebyggingsarbeidet.</p>
<h3><strong><br />
Det er behov for å gi tematikken større oppmerksomhet</strong></h3>
<p>RVO sine funn peker på behov for:</p>
<ul>
	<li>større bevissthet om risiko i bransjen</li>
	<li>bedre risikovurderinger og tydeligere rutiner</li>
	<li>god opplæring i forebygging og håndtering av uønskede hendelser</li>
	<li>tiltak som reduserer omfanget av alenearbeid</li>
	<li>styrket involvering av verneombud</li>
</ul>
<p>&nbsp;</p>
<h3><strong>Hva kan dere gjøre på egen arbeidsplass?</strong></h3>
<p>Systematisk forebygging kan gi betydelig gevinst for ansattes psykiske helse, og samtidig redusere risikoen for fysiske skader og sykefravær.</p>
<h4><strong>Til arbeidsgiver:</strong></h4>
<ul>
	<li>Kartlegg og risikovurder fare for vold trusler og trakassering de ansatte kan bli utsatt for</li>
	<li>Lag rutiner og finne gode tiltak for forebygging og håndtering sammen med de ansatte/verneombud</li>
	<li>Hent inn bistand fra bedriftshelsetjenesten ved behov</li>
	<li>Ta i bruk avvikssystemet og følg opp innkommende avvik</li>
</ul>
<h4><strong>Til verneombud</strong></h4>
<ul>
	<li>Snakk med leder og ansatte om risikoen for vold, trusler og trakassering</li>
	<li>Påse at arbeidsgiver følger opp med risikovurdering og rutiner</li>
	<li>Bidra med dine innspill til at dere finner gode tiltak og evaluere tiltak etter en stund</li>
	<li>Bidra til at avvikssystemet blir brukt til å rapportere inn uønskede hendelser og påse at avvik blir håndtert av leder</li>
</ul>
<p>Du kan lese mer om vold og trusler i arbeidslivet på Arbeidstilsynets nettside <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/vold-og-trusler/">Vold og trusler - Arbeidstilsynet</a></p>
<p>Ønsker du besøk av RVO og mer veiledning om tema og verneombudets rolle – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a></p>

Bar or Restaurant

Vold og trusler er en del av hverdagen for mange i serveringsbransjen

<h2>Høysesong gir både muligheter og utfordringer</h2>
<p>Sommeren er ofte fylt med festivaler, stort belegg på campingplasser, fulle uteserveringer og fornøyelsesparker og turisme som gir et kraftig oppsving i aktiviteten i overnattings- og serveringsbransjen. I år får også flere steder en ekstra utfordring, når endrede skjenkeregler knyttet til fotball-VM på uvanlige sendetider kan føre til justerte åpningstider. Samtidig skal mange faste ansatte ha ferie, noe som skaper økt behov for vikarer og ekstrahjelp. Så tusenvis av mennesker, gjerne unge og utenlandske arbeidstakere, skal bidra til å holde hjulene i gang gjennom en travel, og forhåpentligvis også morsom sommersesong.</p>
<p>Mange av de som jobber som vikar og ekstrahjelp om sommeren er unge eller utenlandske arbeidstakere med ulike erfaringer og forskjellige språk. Ofte har de begrenset kjennskap til norske regler i arbeidslivet, eller egne plikter og rettigheter. Det øker risikoen for uheldige hendelser i arbeidsforholdet.<br />
<br />
</p>
<h2>Når tempoet øker, øker også risikoen</h2>
<p>Erfaring viser at det er i de travleste periodene at feil oppstår. Høyt tempo, mange gjester og ansatte med variert erfaring kan føre til utfordringer knyttet til blant annet arbeidstid, opplæring og arbeidsmiljø.</p>
<p>Manglende forståelse av viktigheten med arbeidskontrakt, uklare rutiner og utilstrekkelig opplæring kan i verste fall føre til uheldige hendelser, både for ansatte og virksomheten.<br />
<br />
</p>
<h2>For deg som er ansatt</h2>
<p>Jobber du som sommerhjelp, vikar eller sesongarbeider, har du krav på:</p>
<ul>
	<li>En arbeidskontrakt du forstår – se arbeidsavtale på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/arbeidsavtale/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Opplæring før du settes i arbeid </li>
	<li>Lovlig arbeidstid og nødvendige pauser – se arbeidstid på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Minstelønn, feriepenger og eventuelle tillegg - se minstelønn for overnatting og servering samt renhold på <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/lonn-og-ansettelse/lonn/minstelonn/">arbeidstilsynet.no</a></li>
	<li>Et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø</li>
</ul>
<p>Spør arbeidsgiver hvis noe er uklart, du har rett til å få det forklart!</p>
<p>&nbsp;</p>
<h2>For deg som er leder eller arbeidsgiver</h2>
<p>En vellykket sommersesong krever god planlegging. Dette er ikke tiden for å “ta det som det kommer”. Midlertidige og unge arbeidstakere er ekstra sårbare. De krever mer tid og ressurser enn de faste ansatte, og særlig viktig er det at de får god opplæring.</p>
<p><strong>RVO sine råd til deg som leder eller arbeidsgiver:</strong></p>
<ul>
	<li><strong>Arbeidstid og bemanning. </strong>Lag realistiske vaktlister og ha kontroll på arbeidstid, pauser og hviletid.</li>
	<li><strong>Gi god opplæring, selv om det er travelt. </strong>Opplæringen skal ikke bare gis, den må også forstås. God opplæring trygger både ansatte og gjester.</li>
	<li><strong>HMS og vernetjeneste.</strong> Som et minimum må du ha et HMS-system hvor de ansatte kan melde avvik, og en vernetjeneste som ivaretar de ansattes sikkerhet!</li>
	<li><strong>Ha fokus på trusler og trakassering. </strong>Dette er ofte svært vanskelig for unge arbeidstakere å håndtere, og de er redde for å si ifra. Gjør de trygge på at det er ok å si ifra til leder.</li>
	<li><strong>Innkvartering og tilgjengelighet</strong>. Sørg forforsvarlig innkvartering, og at de ansatte får et tydelig skille mellom arbeid og fritid</li>
</ul>
<p>&nbsp;</p>
<h2>Et enkelt råd til slutt</h2>
<p>En vellykket sommersesong handler ikke bare om omsetning. Den handler også om å gi ansatte en trygg og god arbeidshverdag. Trygge ansatte gir bedre service, mer fornøyde gjester og økt lønnsomhet. Klarer dere å skape en god arbeidsplass kommer gjerne vikarer og ekstrahjelp tilbake, og du som leder kan nyte godt av erfaringen deres neste sesong.</p>
<p>Ta tak i utfordringer tidlig! Små problemer er langt enklere å løse enn store.</p>
<p>Ønsker du veiledning  fra RVO – ta kontakt med RVO i ditt område <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">De regionale verneombudene</a></p>

Rear view of group of young friends at summer festival.

Sommer, sol og ekstrahjelp – slik lykkes du med et godt arbeidsmiljø!

Veiledning

Brosjyrer

<section class="lead">
<p>Et avvik er en uønsket hendelse som inntreffer og som har ført til skade på mennesker, miljø og utstyr. Avvikshåndtering handler om å oppdage, melde skriftlig fra, rette opp og forebygge for å forhindre at en uønsket hendelse inntreffer.</p>
</section>
<section class="body">Arbeidsgiver har ansvaret for at virksomheten har et system for å registrere og håndtere avvik, men alle arbeidstakere har plikt til å straks melde i fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen. <br />
<br />
<strong>Hvorfor skrive avvik?  </strong><br />
- For å dokumentere avvik og forebygge at hendelsen skjer igjen.<br />
- For å hjelpe lederen til å drive virksomheten best mulig.<br />
- Fordi skriftlig dokumentasjon  er viktig. Avvikene må håndteres og gjøres noe med.<br />
- Utfylte avviksskjema gjør at ledelsen må påtegne skriftlig sitt syn på avviket, noe som sikrer at avviket blir behandlet.<br />
- Ansvaret for avviket overføres til ledelsen <br />
og ikke minst fordi det er lovpålagt alle i virksomheten å melde ifra om avvik. Kravet til å registrere og følge opp avvik, finner du i <strong>I<a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127/%C2%A75#%C2%A75">nternkontrollforskriften § 5 punkt 7</a></strong><br />
<strong><br />
Hvordan får ansatte til å skrive avvik?</strong><br />
Bygg en god kultur for avviksmelding. Oppfordre ansatte til å se forbedringsmuligheter på jobben. Tenk smart og nytt, så kan det være lettere å melde inn det som ikke er optimalt.<br />
Avvik eller forbedringsmeldinger fra ansatte hjelper virksomheten å bli bedre, både på arbeidsteknikk, organisering av arbeidet og utstyr som brukes.<br />
Ta opp tema på personalmøter. Det er mulig å lage små morsomme konkurranser i starten slik at alle er vant med å melde inn forbedringspunkt.<br />
Gi tilbakemelding til de ansatte om hva virksomheten har skjedd med avviksmeldingene. Når de ansatte får vite om resultatet, vil de bli mer engasjerte i å bidra.<br />
<br />
</section>
<section></section>
<section>Ta kontakte med RVO dersom de ønsker råd og veiledning i arbeidet med HMS og vernetjenesten. Kontaktinfo til regionalt verneombud i ditt område finner du<strong> <a href="https://rvofond.no/hrr/de-regionale-verneombud">her</a>.</strong></section>

Hva er avvik og hvordan få ansatte til å skrive avvik?

sjekkliste

<p>Er du valgt til verneombud? Få gode tips og råd <strong><a href="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/SKJERM_RVO_HRR_Er_du_valgt_til_verneombud_Brosjyre_A5_042020.pdf">her</a></strong></p>
<p><img class="" src="https://rvofond.no/hotel/wp-content/uploads/sites/2/2020/06/verneombudsbrosjyre.png" width="295" height="416" /></p>

<section class="lead">
<p>Verneombudsrollen er en krevende og viktig jobb. Man er valgt av sine kolleger og skal dermed representere alle som jobber i virksomheten, men samtidig skal verneombudet kunne treffe beslutninger som ikke alle ansatte er like fornøyd med. Det kan være å påby bruk av verneutstyr, påse at det finnes rutiner for sikkert arbeid.</p>
</section>
<section class="body"><strong>Hva skal til for å bli et godt verneombud?</strong><br />
<br />
<strong>Opplæring</strong><br />
Nødvendig og god opplæring er viktig for et nyvalg verneombud. Opplæring må kom i gang, så tidlig som mulig etter valget. Hva som er nødvendig opplæring, etter du har gjennomført den lov pålagt HMS opplæring, må verneombud og arbeidsgiver snakker sammen om. <br />
<br />
<strong>Tid</strong><br />
Det er viktig at det er satt av tid til arbeidet som verneombud. Avtal tid med arbeidsgiver slik at øvrig arbeid blir tilrettelagt arbeide slik at verneombudet kan bruke nødvendig tid på vervet?<br />
<br />
<strong>Evne til å samarbeide og kommunisere</strong><br />
Viktig at verneombud samarbeider godt med ledelsen, er løsningsfokusert, konstruktiv og kommunisere bra med ledere og ansatte.<br />
<br />
<strong>Ta initiativ</strong><br />
Verneombudet må kunne ta opp problemer i forbindelse med arbeidssituasjonen uten at dette skaper konflikter, enten det er med ledelsen, mellom avdelinger eller mellom kolleger.  Viktig å ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene. Verneombudet skal ta initiativ til å løfte opp vanskelige saker til de møter og utvalg som kan løse problemene og hjelpe til med en god kommunikasjon mellom partene.<br />
<br />
Du kan lese mer om verneombudets rolle og valg av verneombud <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/verneombud/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">her</a></section>

Hvordan bli et godt verneombud

verneombudshjelm,

<p>Partene i serveringsbransjen og myndighetene har utviklet en egen e-guide på altinn.no for å starte og drive serveringssteder. Den skal gjøre det enklere for personer å starte og drive virksomhet i serveringsbransjen på lovlig vis.</p>
<p>I e-guiden finner du alt du trenger å vite om regelverket for å starte et serveringssted. Bransjen har selv bistått med å kvalitetssikre spørsmålene og innholdet, slik at guiden er lett å forstå. Nyetablerere i bransjen kan nå enkelt navigere etter hva som er relevant for akkurat den typen serveringssted de selv ønsker å starte.<br />
<br />
Det er komplisert å starte et serveringssted i Norge. Omfanget av plikter, både engangs og løpende, er veldig stort. For den som ønsker å drive lovlig er det utfordrende å ha full oversikt og kontroll. Denne guiden besvarer alle aktuelle spørsmål en nyetablerer i serveringsbransjen trenger svar på, og den vil gjøre det mye enklere for gründere fra inn- og utland å starte et serveringssted på lovlig vis i Norge.<br />
<br />
Her finner du <a href="https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte-bedrift/guider?fbclid=IwAR2mdVYJLFqLsb0ZeslADAvNPTNGy_usSyej01vY1RVBWDeYio6ZdJHy86M" target="_blank" rel="noopener noreferrer">E-guiden</a></p>

E-guide for serveringsbransjen

<p>Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier. Det skal være skrevet på norsk for stoffer og stoffblandninger som bringes i omsetning i Norge og det skal leveres kostnadsfritt, i papirform eller elektronisk.<br />
<br />
Det er arbeidsgivers ansvar for at databladene for alle de kjemikalier du benytter på arbeidsplassen er lett tilgjengelig. <br />
Databladene inneholder 16 obligatoriske punkter. Som ansatte er det mest relevant punkt 2, 3, 4, 7, 8, 11 og 15, som spesielt er nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet <br />
<br />
Dersom du finner et sikkerhetsdatablad på arbeidsplassen som du tror inneholder feil, bør du spørre din arbeidsgiveren om virksomheten har fått et nyere datablad for kjemikaliene. Hvis dere ikke har det, bør arbeidsgiver henvende seg til de som har levert kjemikalie og etterspørre nye utgave av sikkerhetsdatabladet.<br />
<br />
Det kan være vanskelig å vurdere om et databladet er godt nok. Da kan bedriftshelsetjenesten (BHT) være til hjelp, både i selve vurderingen og i kontakten med den som har levert kjemikaliene. <br />
<br />
Mer informasjon om sikkerhetsdatablad , finner du <a href="https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/stoffkartotek/sikkerhetsdatablad/" target="_blank" rel="noopener noreferrer"> her</a></p>