Alenearbeid – hva sier loven og hva må gjøres?

Hva er alenearbeid?

Alenearbeid handler ikke nødvendigvis om å være helt alene på arbeid – men om å jobbe uten kollegaer eller ledere i nærheten. Selv om kunder, pasienter eller publikum kan være til stede, utgjør de ikke en del av den planlagte sikkerheten på arbeidsplassen. Tvert imot kan de i enkelte tilfeller representere en risiko.

Å jobbe alene kan føre til:
- Psykososiale belastninger
- Økt risiko for ulykker
- Større fare for trakassering, vold og trusler
- Vanskeligheter med å tilkalle hjelp i krisesituasjoner

 

Utbredt i hotell, restaurant og renhold

I hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er alenearbeid vanlig – både på dagtid og om kvelden/natten. Dette gjelder blant annet bartendere, resepsjonister, nattevakter, kioskansatte, renholdere og bensinstasjonsmedarbeidere. Ofte er dette unge, deltidsansatte eller utenlandske arbeidstakere – grupper som kan være ekstra sårbare. Samtidig erfarer RVO at mange arbeidsplasser mangler verneombud eller inkluderer ikke verneombudene i HMS-arbeidet.

Tall fra ulike kartlegginger viser følgende:

- Nattevakter på hotell: Kartlegging RVO i hotell gjorde i 2019 viser at 71 % jobber alene, og kun 13 % oppgir at de aldri har opplevd ubehagelige situasjoner. Se hele rapporten «Kartlegging nattevakt på hotell»

- Bensinstasjoner/kiosker: Circle K sin egen undersøkelse viser at over halvparten av de ansatte har opplevd trakassering siste året. Vis hensyn | Circle K

 Renholdere: Hele 19 % opplever lav støtte fra kolleger og ledere, sammenlignet med gjennomsnittet på 4,1 %.  Kollegastøtte - STAMI NOA )

 

Lovens krav til arbeidsgivere ved alenearbeid

Arbeidsmiljøloven § 4-1 (3) er klar: Arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas

Det betyr at arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere alle deler av arbeidet på deres arbeidsplass, også alenearbeid. Husk å ta med de ansatte i dette arbeidet.

Ved kartlegging og risikovurdering still dere følgende spørsmål:

1. Hva kan skje på vår arbeidsplass? Vurder alle operasjoner og faktorer av arbeidsmiljøet; Arbeidsmiljøfaktorer
2. Hvor sannsynlig er det at det skjer? Se på statistikk, historikk og avvik på egen arbeidsplass.
3. Hva blir konsekvensene dersom det skjer? Kan det føre til sykdom, sykemelding, alvorlig skade, dårlig rykte, død og/eller økonomisk tap?

Svarene dere får ved ovennevnte kartlegging og risikovurdering danner grunnlaget for rutiner og forebyggende tiltak arbeidsgiver må gjøre.

Hvordan redusere risikoen?

I noen tilfeller er det mulig å fjerne risikoen ved å unngå alenearbeid – for eksempel ved å øke bemanningen eller sørge for jevnlig kontakt med kolleger eller vaktselskap. Dette er ofte et økonomisk spørsmål, men er det på sikkerheten til ansatte vi skal spare penger?

Eksempler på hva som kan gjøres for å minske sannsynligheten for at det skjer uønskede hendelser ved alenearbeid:

• Installere automatisk dørlås på natten.
• Gjøre avtaler med vektere og politi.
• Tilrettelegge slik at renhold utføres når flere er til stede.
• Ha klare rutiner for hvordan oppgaver skal løses – for eksempel at man aldri går inn på hotellrom når gjestene er der.
• I tillegg bør tekniske hjelpemidler vurderes, som samband, GPS-apper eller bærbare alarmknapper.
  
  

Oppfølging og opplæring

Forebygging stopper ikke ved rutiner – det handler også om oppfølging. Arbeidsgivere må ha gode systemer for:

• Ha gode rutiner for oppfølging av avvik
• Debrifing og støtte etter alvorlige hendelser. Bruk bedriftshelsetjenesten om dere trenger.
• Gi systematisk opplæring i sikkerhetsrutiner. Ansatte skal ha god kjennskap til risikoer, rutiner og nødvendige tiltak. Opplæringen må repeteres jevnlig – det som trenes på ofte, sitter best.
  
  

Medvirkning og verneombudets rolle

Et trygt arbeidsmiljø er først og fremst arbeidsgivers ansvar, men de ansatte skal aktivt medvirke.

Det betyr at de ansatte skal:

• Delta i det systematisk HMS-arbeidet.
• De skal si ifra om de opplever, eller ser, forhold som kan sette liv eller helse i fare.
• Si ifra om de utsettes for, eller blir vitne til, diskriminering og trakassering.
• De ansatte må også følge rutiner, bruke verneutstyr og sikkerhetstiltak som er gitt.

Verneombudet er en nøkkelperson på arbeidsplassen som skal sikre at HMS-arbeidet fungerer i praksis. Verneombudet skal være bindeleddet mellom ledelse og ansatte, og bidra til at HMS-arbeidet faktisk fungerer i praksis.

For å få til dette må verneombudet få god opplæring, tid, og ressurser til å utføre sine oppgaver. Arbeidsmiljøloven § 6-5 gir verneombudet rett til opplæring og verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. 

Verneombudet skal også varsle dersom det oppdages forhold som kan utsette de ansatte for uheldige, eller skadelige, belastninger. Det å ha en fungerende vernetjeneste kan i enkelte tilfeller være avgjørende for å plukke opp hva som skjer på en arbeidsplass. Det er likevel ikke verneombudets ansvar at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, det er alltid leders ansvar.

En kultur for å si ifra

Alle arbeidsplasser skal ha et avviks-, og varslingssystem som er kjent blant alle ansatte. Det kan være på papir, eller digitalt, så lenge ting blir dokumentert. Men systemet virker bare hvis ansatte tør å bruke det. Derfor må det bygges en kultur hvor det å si ifra blir sett på som en viktig del av sikkerheten – ikke som å klage.

 

Ingen skal stå alene

Alenearbeid kan ikke alltid unngås, men risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten skal kartlegges. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes. Det handler om å ta sikkerhet på alvor, involvere de ansatte og sørge for at alle vet hva de skal gjøre dersom noe skjer.

Ingen skal måtte frykte for liv og helse på jobben. Når arbeidsgivere, ansatte og verneombud står sammen, blir arbeidsplassen tryggere for alle.

 

Mer informasjon finner du her:

RVO Risikovurdering
Arbeidstilsynet.no Risikovurdering  
Arbeidstilsynet.no Avvik og avvikshandtering
Arbeidstilsynet.no Risikohjelpen Gjør noe med det før det skjer | Risikohjelpen