Nytt varslingsregelverk
1. januar 2020 trådte endringer i regelverket for varsling i arbeidslivet i kraft. Nytt varslingsregelverk legger mer ansvar på arbeidsgiver, i tillegg gir de nye reglene flere grupper i arbeidslivet rett til å varsle.
Styrket vern av arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
– Endringene skal gjøre regelverket enklere å forstå og tolke for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det legger også større ansvar for håndtering av varsling på arbeidsgiver, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Klarere beskrivelse av "kritikkverdige forhold"
Varslingsregelverket gjelder ytringer om «kritikkverdige forhold».
Etter endringene presiserer arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til samfunnet». Loven gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold:
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten
Loven har også tatt inn en bestemmelse om at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre det er omfattet av arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2).
Nytt varslingsregelverket finner du i Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Varsling .
Fakta:
Arbeidstilsynet har det nasjonale ansvaret for å veilede om varsling i arbeidslivet. Offentlig informasjon om varsling og håndtering av varsling i norsk arbeidsliv ligger på arbeidstilsynet.no/varsling.