Bevegelige hellig- og høytidsdager: Hva betyr det for deg som arbeidstaker?

Bevegelige hellig- og høytidsdager, også kjent som en "rød dag", er hellig- og høytidsdager som faller på forskjellige ukedager fra år til år. I Norge finnes det flere bevegelige hellig- og høytidsdager, som for eksempel påske, 1. mai og 17. mai og jul.

 

Hvilke rettigheter har du?

 

Arbeidsfri

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere ha arbeidsfri fra kl. 18:00 dagen før en helligdag, til kl. 22:00 dagen før neste virkedag. Det finnes unntak for denne regelen for arbeid som er nødvendig på grunn av arbeidets art. Dette kan omfatte bransjer som hoteller, serveringssteder, bensinstasjoner, nødetater eller andre kritiske sektorer, der det er behov for kontinuerlig drift

Fast månedslønn

Arbeidstakere med fast månedslønn får samme beløp uavhengig av antall arbeidsdager i måneden og får betalt for bevegelige helligdager. Det betyr at hvis en helligdag faller på en ukedag, vil du få lønn som vanlig, selv om du ikke har jobbet på selve helligdagen

Timelønn

For timelønnede er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn for bevegelige helligdager, med unntak av 1. og 17. mai som er lovfestet som offisiell høytidsdag. Lønn for andre bevegelige helligdager må være avtalt i tariffavtale, arbeidsavtale eller personalhåndbok.

Påske

Påskens helligdager er skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag.

Arbeidsmiljøloven gir rett til fri fra kl. 18:00 onsdag før skjærtorsdag, og fra kl. 15:00 påskeaften. Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Loven gir ingen rett til tillegg for arbeid på disse dagene, men bedrifter kan ha egne ordninger i tariffavtale, arbeidsavtale eller personalhåndbok

Egne regler for 1. og 17. mai

Arbeidstakere har lovfestet rett til betaling for 1. og 17. mai, så lenge du har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dagene før høytidsdagene. Bestemmelsene som regulerer  dette finner du i lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager (lovdata.n0)
Dersom du jobber på 1. mai eller 17. mai, har du krav på samme lønnstillegg som for søndagsarbeid, dersom du er timelønnet. Det betyr at du kan forvente en høyere lønn for arbeid på disse spesifikke dagene, sammenlignet med vanlige arbeidsdager. 

Jul- og nyttårsaften

I utgangspunktet er både jul- og nyttårsaften vanlige arbeidsdager. Arbeidsmiljøloven har likevel fastsatt at arbeidstakere har rett til fri etter klokken 15.00 på julaften og etter klokken 18.00 på nyttårsaften

Hvis arbeidstaker må jobbe etter disse tidspunktene må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Forskjellene mellom arbeidsforhold med og uten tariffavtale

 

Med tariffavtale

Tariffavtaler kan gi bedre rettigheter enn lovens minimumskrav. Dette kan inkludere betaling for bevegelige helligdager for timelønnede, høyere lønnstillegg for arbeid på helligdager. Tariffavtalen kan også inneholde spesifikasjoner om kompensasjon for arbeid på bevegelige hellig- og høytidsdager

Uten tariffavtale

Arbeidstakere uten tariffavtale må forholde seg til arbeidsmiljøloven og individuelle arbeidsavtaler. Dette betyr at timelønnede ikke nødvendigvis får betalt for bevegelige helligdager, med unntak av 1. og 17. mai som er lovfestet høytidsdag.

 

Kjenner du dine rettigheter?

Det er viktig å kjenne til hvilke rettigheter du har som arbeidstaker, spesielt når det gjelder bevegelige hellig- og høytidsdager. Ved å forstå reglene rundt arbeidsfri og betaling kan du bedre planlegge dine arbeidsdager og fritid. Husk at spesifikke rettigheter kan variere basert på arbeidsavtale eller tariffavtale, så det er alltid lurt å sjekke hva som gjelder for din situasjon.